skapelsen

av

Det første frelsesløftet

For mange dager og år siden ble det ut av støv skapt en mann som fikk navnet Adam. Han fikk seg ei kone på det mest forunderlige vis, tatt fra hans egen side og formet av Gud. Denne mannen ble av Gud satt som hode- eller representant- for alle mennesker som skulle komme fra ham. Gud hadde gitt paret ansvar for å forvalte det fantastiske skaperverket Han hadde laget (og det ut av ingenting og ved sitt ords kraft) for at menneskene skulle ha et hjem som passet den natur Gud hadde gitt dem. De levde i fellesskap med Gud og hverandre, og alt var godt, overmåtes godt.

Eden- hagen Gud satte dem i- hadde både livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt, og det siste fikk Adam beskjed om at de skulle holde seg unna. Det at Gud gir den beskjeden gir oss en aning om at det er en prøvelse eller test i kommingen, og sikkert og visst: Den slue slangen (som symbol på djevelen) kommer og begynner sitt spill for å få menneskene- skapt i Guds bilde- forkastet slik han selv hadde blitt. Vi vet at det ender med at de begge gjør hva Gud har sagt de ikke skal, og på grunn av deres opprør og synd så forandres og forvrenges alt som var rent, overmåte godt, hellig og vakkert.

Adam- fordi han er menneskehetens representant- er den Gud snakker først til, og umiddelbart ser vi syndens groteskhet tre fram; ‘Det var ikke min feil. Hun lurte meg. Du, Gud, du gav henne til meg’. Ikke bare hadde de plutselig opplevd skamfølelse over sin nakenhet, men nå er det ansvarsfraskrivelse, anklager mot Gud og annet. Synden er kommet inn, og med det døden. Mennesket som var skapt for evig liv ble lagt under forgjengelighet og døden begynte å virke i verden; i både mennesker, natur og univers.

Og ja, jeg vet at i dag er det 1. desember- og nettopp derfor tenkte jeg det var godt å ta oss litt tilbake for å minne oss selv om hvorfor vi feirer jul. Vi feirer jul fordi Jesus kom, og skal komme igjen, men vi trenger en liten påminnelse om hvorfor er det slik. Menneskeheten er håpløst fortapt og underlagt synd og død. Vi var skapt for noe helt annet, men vi har selv ført oss inn i døden ved å ville være egen gud og bestemme selv. Greit, Adam falt ikke bare for seg selv, men også som vår representant, og dermed er vi alle falt pga hans fall, men kom ikke her og fortell meg at ikke vi alle både bevisst og med glede og null problem har valgt oss selv og synd framfor Guds ære og hellige vei og vilje. Vi er alle skyldige og vi fortjener alle den død og dom Gud gav.

Men, ikke mer enn Adam og Eva har falt så kommer den nådige, kjærlige og barmhjertige Gud inn. De fortjener helvete, men Gud gir et løfte om frelse. «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl» (1.Mos.3.15). Vi ser antydningen til at det vil være to ulike «folkeslag» på jorden (de som er underlagt djevelen og de som er av kvinnens ætt, de hellige) og at det vil være et fiendskap mellom dem. Og så det utrolige; Det skal komme et menneske som skal beseire slangen. Slangen vil påføre denne redningsmannen litt skade, men vil bli beseiret.

Det er ikke her grunnlaget for Jesu komme finnes, det er i fortidens evighet og den pakt som Faderen og Sønnen inngår om de utvalgte og deres frelse, men det er her- i hva som kalles det første evangelium- vi mennesker se de første tegn til at Gud har noe stort planlagt. Gud er ikke tatt på senga, Han har en plan og den planen vil knuse djevel og frelse de utvalgte.

av

… og det ble morgen

Skapelsesberetningen er kanskje ikke den delen av Bibelen jeg leser mest. Et par ganger har det vært tider der jeg har fått se mye som passer inn med dette og som har gjort at jeg har lest litt ekstra og fundert enda mer. Denne gangen var det ordene «og det ble kveld og det ble morgen» som fanget oppmerksomheten og satte tankene i gang. Dette gjentas for hver dag, det ble kveld og det ble morgen. Etter hver natt bryter lyset fram og en ny dag er startet og hver dag bringer noe nytt inn.

Jeg har skrevet et par innlegg om at Gud ser oss i våre prøvelser og at det er viktig å sette sitt håp til Herren når det ser ut til at alt håp er ute. Jeg nevner hva som kalles sjelens mørke natt og oppfordret de som var der til å velge å sette sitt håp til Herren uavhengig av deres følelser og omstendigheter. Den viktigste forandringen er ikke at omstendigheter blir enklere, men at Gud får forvandle våre hjerter.

Du opplever kanskje at livet er som mørkeste natta akkurat nå, men jeg har et ord til deg «og det ble dag». Natten du er i begynner å gå mot slutten og du vil oppleve at det snart gryr av dag. Forvent at Guds ord til deg er sant, forvent at Gud vil være lys i mørket og at Hans lys vil skinne så sterkt i ditt hjerte og liv at mørket drives på flukt og du opplever at den nye dagen gryr fram. Om det ikke føles slik ut nå, så har Gud gode planer for deg og han ivrer etter å føre deg ut i en ny dag. Kanskje trengte du en natt for igjen å vende fokuset mot Herren? kanskje trengte du en natt for å se at Jesus ikke satt på tronen i livet ditt? Kanskje trengte du en natt for å se at det er ikke din styrke og fortreffelighet det avhenger av? Kanskje trengte du en natt for at stolthet skulle fare og du innså at dette klarer du ikke i egen kraft? Uansett hva som tok deg inn i natten, vit at Gud igjen vil la lyset stige opp over deg og du vil oppleve nye ting ta form i livet. Hva som dødde av deg under nattens tunge mørke, vil Gud erstatte med at noe av Hans vokser fram i ditt liv. Du vil om litt se at selv om det var vondt mens det stod på, gav det rik glede og velsignelse i ettertid.

I Jes. 60:1-2 leser vi:
Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.
Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.

Reis deg, rist av deg mismotet og tvilen som har fanget deg, Gud har lovet å utfri deg. Om du kjenner at mismotet og tvilen ligger som tett skodde over ditt hjerte, så vit at Herrens lys og varme vil få den til å dampe bort i en fei, lik morgendis forsvinner når sola stiger lenger og lenger opp. Det er ikke ute med deg, du måtte kanskje gå gjennom dødsskyggenns dal, gjennom elver og vann, men det var bare en del av vandringen. Nå skal du oppleve at Gud skaper noe nytt og at Han lar sitt lys komme over ditt liv på ny.

Ja vi leser at det ble kveld, men avslutningen er enda viktigere, og det ble morgen. Ja du opplevde en mørk og tung tid i livet, men du vil oppleve at nå gryr det snart av dag igjen.