Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ (Matt. 18:33)

Vi glemmer for lett hvor vi var og hvem vi var før Jesus møtte oss med nåde og kjærlighet. Vi glemmer hvor svake vi egentlig var og hvor ufortjent vi ble møtt med nåde og hjelp. Vi glemmer… og når vi glemmer har vi lett for å bli harde overfor andre. Som i historien som Jesus fortalte Peter da han spurte hvor mange ganger han skulle tilgi en bror (Matt 18). Jesus fortalte om en tjener som skyldte kongen 10 tusen talenter. Mannen hadde ikke pengene og kongen befalte at han sammen med kone, barn og alle eiendeler skulle selges for å innfri gjelden. Mannen ber på sine knær om nåde, kongen får inderlig medynk overfor mannen og ettergir gjelden. Denne mannen går ut fri og møter der på en annen tjener som skylder ham 500 denarer. Nå er han ikke nådig men tar strupetak på den andre tjeneren og krever pengene sine tilbake, når denne ikke kan betale får han ham kastet i fengsel. Andre tjenere ser dette og blir bedrøvet, og de forteller kongen om hva de har sett. «Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.» (Matt. 18:32-34)

Den tjener som ble vist nåde hadde liten innsikt i egen uskikkethet og kongens store barmhjertighet. Han glemte utrolig fort at han selv var i behov av nåde og utviste en stolthet, oppblåsthet og overlegenhet som gir oss flau smak i munnen. Den første tjeneren forstod ikke sin egen skyld og skam, han klarte ikke se at han var så ille ute at nåde alen ville berge ham. Så han var hard mot den som hadde enda mindre skyldebrev enn seg selv. Han glemte hvor han selv stod bare noen minutter tidligere…

Helt kort 5 punkter som Gud viste meg at jeg, at vi, må ta tak i. Etter hvert punkt anbefaler jeg at du trekker pusten, lukker øynene og spør Gud: Er det noe du vil vise meg her? Det første er at vi har glemt hvem vi var. Vi har glemt at vi var syndere, uverdige, fattige, begredelige, skitne, egoistiske og dåraktige mennesker som var i stort behov av Herrens nåde og hjelp. Glemmer vi hvem vi var, verdsetter vi ikke den nåde og kjærlighet Gud har vist og viser oss. (fra innlegget: Se i nåde til oss Gud)

Glemmer vi hvem vi var før Gud dro oss til seg,
vil vi stå i fare for å bli oppblåste, selviske og stolte.

Glemmer vi hvor dypt i behov av hjelp vi var,
glemmer vi å verdsette og takke Gud for alt han har gjort for og gjennom oss.

Glemmer vi hvor viktig det var for oss å bli møtt med nåde og kjærlighet av Gud,
vil vi også glemme å møte andre mennesker med den nåde og barmhjertighet vi selv ble ufortjent møtt med.

Hvordan er det med deg, er du en barmhjertig kristen?