Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. (1. Mos. 24:7b)
Jeg er oppi en tid der det er mye som skjer og mange av tingene er utenfor min kontroll. Jeg har ikke nok kunnskap og erfaring, jeg har ikke nok styrke og innsikt, jeg har ikke nok kreativitet og rett type skrivetrening, ja jeg har rett og slett lite av hva som trengs for å fullføre den oppgaven jeg kjenner Gud har lagt på mitt hjerte at jeg skal gå inn i og fullføre. Kanskje har du det også slik? Hva gjør vi når vi står i slike tider og situasjoner i livet? La meg dele en historie med deg.
I 1. Mos. kap. 24 leser vi om at Abraham sender sin mest betrodde tjener for å finne en kone til sin sønn Isak. På den tiden var det vanlig at familiene arrangerte ekteskapene men her er en spesiell historie. Abraham vil ikke at sønnen skal ha en hustru fra folket de bor blant, men at han skal gifte seg med en fra det folk han selv kommer fra. Derfor får tjeneren denne oppgaven og han føler seg ikke i stand til å fullføre den. Selv om Abraham kommer med tydelige direksjoner og beskjeder er det er mange men og hva hvis, vi leser at det er mye usikkerhet som romsterer i den eldre mannens tanker.
I vers 10 leser vi at tjeneren gjør gode og grundige forberedelser, han tar med seg både flere kameler og kostbare saker på turen. Og i vers 12 leser vi at han er i bønn og ber om hjelp fra Herren til å lykkes i den oppgave han avlagt ed på at han skal fullføre. De fleste vet hva som skjer. Gud leder Rebekka til brønnen der tjeneren hviler og det utvikler seg slik at han blir invitert hjem til hennes familie, får lagt fram ærendet sitt og får et ja fra Rebekkas far. Han kommer tilbake til Abraham med en kone til Isak slik han lovet han skulle.
Hva kan vi lære av dette? Vi ser at det var en klar oppgave som ble lagt fram for tjeneren, akkurat slik vi kjenner vi også får tidvis. Vi ser også at det var mye usikkerhet i tjenerens sinn og at han følte han ikke hadde de ressurser, den styrke og innsikt han trengte for å fullføre oppgaven, slik vi også føler det mange ganger. Så ser vi to veldig viktige ting, han gjorde likevel grundige forberedelser og han ba om ledelse og hjelp. Og her er det kanskje vi trenger et lite spark bak? Vi gir litt lett opp og gjør ikke alltid dette, vi forbereder oss ikke nok og vi ber ikke alltid om hjelp og ledelse, men det er her vi vil vinne seier og åpne døren for at oppdraget fullføres med suksess, akkurat slik tjeneren opplevde det. Gud sendte hjelp, Gud ledet mennesker til ham, Gud åpnet dører og hjerter, Gud hjalp ham å ta de rette avgjørelser og å finne favør og lykkes i sitt oppdrag.
Hva oppgave har Gud lagt foran deg? Gud vil sende sin engel foran deg, han vil hjelpe deg å ta de rette avgjørelser og hjelpe deg i å lykkes med oppgaven. Har du forberedt deg grundig? Har du bedt?
* * * * *
Jeg har skrevet at jeg tenkte det skulle komme enda en uke med gjennomgang av ulike navn på Gud, og det vil det, bare ikke denne uken. Det er et arbeid som krever endel av meg kognitivt sett og det kjenner jeg ikke overskudd til akkurat nå. Det vil derfor komme ei uke nå med innlegg som er i kategorien: Gud vil. Ber om at det skal bli til hjelp, ettertanke og oppmuntring. Guds rike fred og velsignelse! Cecilie
Heisann 🙂
Kjekt å lese nytt her ifrå deg Cecilie.
Eg er full av beundring for deg som ber om Guds ledelse i utfordringar/oppgåver som ligg der, her og no, og for vegen framover. Synest du er tøff og tenkjer at du vil nå måla.
Eg «inbiller» meg at når ein slit med helsa er det «lov» å ta hensyn til dette, kanskje er det berre ei unskyldning for å sleppe unna…
Eg ber egoistisk trur eg.
Marieklem
LikerLiker
Kjære, gode Marie!
Noe så koselig å komme tilbake etter ferie og få lese slik en hjertevarm og oppmuntrende kommentar!
Jeg fikk mange tanker mens jeg leste resten, og velger å dele dem her selv om det blir litt langt.Jeg tror vi alle har både våre utfordringer og våre unnskyldninger som vi må velge å legge ned.
Unnskyldningene er jo ofte i kategori er for opptatt, er for ung/gammel har små barn, har syke foreldre, jobber heltid, er syk og annet- men jeg tror at alt dette i hovedsak er knyttet til hjertet vårt, til en holdning vi har om at jeg finner det ikke viktig nok… var hvertfall den kampen jeg måtte ta med meg selv. Var det viktigere å prioritere tid og krefter til hva jeg ville og følte jeg burde gjøre eller skulle jeg gjøre det i henhold til hva jeg kjente Gud kalte meg til?
Utfordringene er også mange og varierte, men de henger ofte sammen med ressurser. Vi har lite ekstra tid, vi har ikke nok kunnskap, vi er ikke utrusta nok, vi er ikke kjærlige, omsorgsfulle og åndsfylte nok og mye mer. Men ofte er det slik at vi ser på det ut fra hva vi som menneske har av ressurser og egenskaper, men skulle vi ikke heller se på hva Gud kan og vil tilføye oss av sine ressurser og egenskaper? Vi vet jo at Gud utruster den han kaller, så hvorfor ser vi på egne mangler i stede for Guds storhet og allmakt?
Siste punkt jeg tekte på da jeg leste kommentaren din er at vi har ofte veldig smale definisjoner på hva det er å tjene Gud og kan vi ikke fungere innenfor de rammer vi selv har satt opp, så diskvalifiserer vi oss fra å leve overgitt og i daglig «tjeneste». Gud selv trengte å vise meg at selv om samfunn og mange mennesker (meg selv inkludert) ekskluderte meg fra å kunne være til «nytte», hadde Han bruk for meg og hadde oppgaver og plasser der jeg passet inn til tross for alle mine sykdomsrelaterte begrensninger.
Gud har noe som passer oss alle, det viktigste er om vi vil legge våre unnskyldninger (døde og) ned for hans føtter og klynge oss til ham for hjelp, veiledning og kraft til å fullføre løpet. Vi har alle stått ved det veiskillet du beskriver, så er det opp til den enkelte av oss å velge den vei vi vil ta videre.
Godeste Marie, takk for oppmuntring og ord til ettertanke og fordypning, du er til glede og velsignelse. Ønsker deg en god dag og uke videre! Kjempeklem fra Cecilie
LikerLiker
Tankevekkande svar.
God dag til deg også. No skal eg innom neste innlegg frå deg 🙂
LikerLiker