Gud vil

av

Gud vil gi igjen for de tapte år

Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. (Joel 2:25)

Det er enkelte som sitter med en sorg i hjertet som de synes er litt vanskelig å forklare for andre med ord. De er så utrolig takknemlige for alt hva de opplever med Gud og at det er mulig å ha et nært og personlig fellesskap med ham. De opplever at Gud drar dem nærmere seg selv og åpenbarer mer av hvem han er for dem. Oppi alt dette opplever de å få en større glede og dypere fred enn de noen gang tidligere har erfart. De får også være der for andre og hjelpe dem på deres vandring på en helt ny og mer omfattende måte enn tidligere. De er så takknemlige til Gud for å få oppleve alt dette!

Men så er det sorgen… Tenk på alle de årene som ble kastet bort? Tenk på alt det de kunne ha gjort for Gud i løpet de årene i stede for å være så opptatte av familie, jobb og hverdag? Tenk hvor mye lengre de kunne kommet i vandringen med Gud hvis de bare hadde overgitt alt tidligere? For et sløseri… for et tap…

Og de ser etter muligheter til å gjøre opp for den tapte tiden. Kanskje de kan be og lese mer iherdig? Kanskje hvis de nekter seg selv nesten alle goder og bare hjelper andre? Kanskje… Vet du hva? Du kan aldri gjøre opp for de tapte år og tapte mulighetene, aldri.

Men Gud både kan og vil. Gud er forunderlig på det viset. Vi har sløst bort en haug av år og muligheter og Gud sier HAN vil gi oss igjen for alt som gikk tapt under de årene. Så god, nådig og barmhjertig er Gud. Så ivrig er han etter å overøse deg med sin kjærlighet og sine velsignelser. Vi kan aldri gjøre opp for hva som gikk tapt da vi var selvopptatte, uvitende, i opposisjon eller på avstand, men Gud sier han vil gi oss igjen for hva som ble spist opp og forsvant ut av hendene på oss under den tiden.

Om du kjemper med sorgen over alt som gikk tapt må du nok innse at du aldri kan gjøre det godt igjen, men husk hva jeg akkurat delte: Om du ikke kan, så ikke bare kan Gud, men han også vil, gi igjen for hva som gikk tapt. Er ikke det fantastisk?

av

Gud gir oss ikke opp

Nå vil jeg helbrede ham og lede ham og gi ham trøst. (Jes. 57:18)

Linja over er utrolig fantastisk! Den inneholder tre store og gode løfter fra Gud. Gud lover at han 1) vil helbrede et frafall som er skjedd, 2) han vil lede mennesket som er helbredet og 3) han lover å gi trøst! Er ikke det tre gode løfter?

Verset kommer i sammenheng med et frafall der mennesker gikk bort fra Gud og søkte sine egne veier. De fulgte sine egne hjerter og lyster og ikke Herrens bud og regler, ei heller ville de la seg formane og rettlede. Men selv om de gikk bort fra Gud så er Gud nådig og barmhjertig. Hans kjærlighet er så stor at han ønsker ikke å straffe for evig, hans ønske er å tilgi og gjenopprette.

Har du vandret litt bort fra Gud i det siste? Har det vært ting i livet Gud har pekt på og sagt du må legge ned, men så ville du ikke? Har hjertet vært fylt med sinne mot Gud fordi livet ble tøft? Har du ubevisst kommet på avstand fordi livets gode, eller onde, dager holdt deg for opptatt? Er du usikker på om du kan vende tilbake? Om Gud virkelig vil tilgi?

Gud venter på deg, han gir deg aldri opp! Hans nåde er stor nok og hans kjærlighet er evig! Vent ikke, vend om og løp hjem og rett inn i Fars armer. Gud lover å helbrede ditt frafall, å lede deg på veien og å trøste deg! Hva venter du på? Gud venter på deg med lengsel i hjertet og åpne armer.

av

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

av

Gud vil lønne generøsitet

Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort. (Ordspr. 19:17)

Det er enkelte temaer som behandles flere ganger fra ulike vinkler i ordspråkene, jeg synes det er spesielt to som går igjen. Visdom som skal styrke gudsfrykten og gi hjelp til å leve et gudfryktig liv er den ene og den andre er vårt forhold til penger, økonomi og ulikheter.

Det sies flere ganger at det er bedre å være fattig og trofast og hel i sin ferd enn rik, vinglete og ufordragelig, det sies at penger ikke kan kjøpe varig lykke og at luksus og overflod ikke nødvendigvis fører til gudfryktig livsførsel. Det påpekes også klart og tydelig at det er viktig å hjelpe hverandre og dele andres byrde og nød. Vi skal ikke bare ha nok med oss selv, vi skal ta ansvar for mennesker rundt oss også.

Jesus behandler temaet om å hjelpe de som ikke har mye å gi tilbake når han snakker om dommen og om hvem som kommer inn i himmelen. Han sier at ikke alle som sier Herre Herre vil få komme inn, men de som har gjort hans vilje. Og det nevnes flere enkle handlinger som er omsorg og barmhjertighet i praksis. Et hjerte som må hjelpe andre og et liv som gjør hva det kan for å lette en annens byrde, er et hjerte og liv som er blitt formet, farget og forvandlet av Gud, det er et hjerte og liv som har flyttet fokus fra egne behov til andres behov og som i sin Fars ånd strekker seg etter å elske Gud og sin neste.

Jeg holdt på å ramle av stolen for et godt år siden da jeg snakket med noen jeg kjenner. De hadde kjent seg ledet av Gud til å hjelpe noen og de opplevde nå at det sved hardere i lommeboka enn de hadde beregnet. Det kom inn uventede utgifter og det var uhell og episoder som tømte deres kontoer fort. De lurte på om de hadde gjort feil ved å hjelpe, selv om de egentlig visste det var riktig. Jeg prøver å si at Gud visste disse tingene ville komme da han ba dem hjelpe, men nå var det opp til dem å stole på at Gud hadde kontrollen og at han ville sørge for deres behov. Den som hjelper andre vil Herren velsigne rikelig tilbake, sa jeg. Ja da skal vi få mange penger da, kom det ramlendes ut av munnen foran meg og jeg fikk hakeslipp. Jeg prøver å si at Gud ikke alltid gir tilbake i samme form som vi gav, men at vi vil få tilbake. Det gikk ikke inn der og da fordi den utfordring de stod overfor overskygget ordene jeg sa.

Gud sier at den som hjelper de fattige låner til Herren selv. Gud går så langt at han ikke bare sier det er en god gjerning, men at han selv stiller seg bak og vil gi tilbake for hva vi gav av et helt hjerte. Og Gud er trofast og sann, har han sagt det vil han gjøre det. MEN Gud vil nødvendigvis ikke gi tilbake i samme form som vi selv gav i. Gir du penger trenger det ikke være penger du får tilbake. Kanskje kan det være noe praktisk hjelp du trenger, kanskje fred i en vanskelig situasjon, kanskje ny innsikt i Guds ord, kanskje ny styrke, nytt mot…  Gud vil gi tilbake etter som han ser det best og i den tid han vet er riktigst. Men en ting er sikkert, velger du å leve et generøst liv, så kan du være sikker på at Gud vil lønne deg for det.

av

Gud vil lede deg i dine avgjørelser

Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. (1. Mos. 24:7b)

Jeg er oppi en tid der det er mye som skjer og mange av tingene er utenfor min kontroll. Jeg har ikke nok kunnskap og erfaring, jeg har ikke nok styrke og innsikt, jeg har ikke nok kreativitet og rett type skrivetrening, ja jeg har rett og slett lite av hva som trengs for å fullføre den oppgaven jeg kjenner Gud har lagt på mitt hjerte at jeg skal gå inn i og fullføre. Kanskje har du det også slik? Hva gjør vi når vi står i slike tider og situasjoner i livet? La meg dele en historie med deg.

I 1. Mos. kap. 24 leser vi om at Abraham sender sin mest betrodde tjener for å finne en kone til sin sønn Isak. På den tiden var det vanlig at familiene arrangerte ekteskapene  men her er en spesiell historie. Abraham vil ikke at sønnen skal ha en hustru fra folket de bor blant, men at han skal gifte seg med en fra det folk han selv kommer fra. Derfor får tjeneren denne oppgaven og han føler seg ikke i stand til å fullføre den. Selv om Abraham kommer med tydelige direksjoner og beskjeder er det er mange men og hva hvis, vi leser at det er mye usikkerhet som romsterer i den eldre mannens tanker.

I vers 10 leser vi at tjeneren gjør gode og grundige forberedelser, han tar med seg både flere kameler og kostbare saker på turen. Og i vers 12 leser vi at han er i bønn og ber om hjelp fra Herren til å lykkes i den oppgave han avlagt ed på at han skal fullføre. De fleste vet hva som skjer. Gud leder Rebekka til brønnen der tjeneren hviler og det utvikler seg slik at han blir invitert hjem til hennes familie, får lagt fram ærendet sitt og får et ja fra Rebekkas far. Han kommer tilbake til Abraham med en kone til Isak slik han lovet han skulle.

Hva kan vi lære av dette? Vi ser at det var en klar oppgave som ble lagt fram for tjeneren, akkurat slik vi kjenner vi også får tidvis. Vi ser også at det var mye usikkerhet i tjenerens sinn og at han følte han ikke hadde de ressurser, den styrke og innsikt han trengte for å fullføre oppgaven, slik vi også føler det mange ganger. Så ser vi to veldig viktige ting, han gjorde likevel grundige forberedelser og han ba om ledelse og hjelp. Og her er det kanskje vi trenger et lite spark bak? Vi gir litt lett opp og gjør ikke alltid dette, vi forbereder oss ikke nok og vi ber ikke alltid om hjelp og ledelse, men det er her vi vil vinne seier og åpne døren for at oppdraget fullføres med suksess, akkurat slik tjeneren opplevde det. Gud sendte hjelp, Gud ledet mennesker til ham, Gud åpnet dører og hjerter, Gud hjalp ham å ta de rette avgjørelser og å finne favør og lykkes i sitt oppdrag.

Hva oppgave har Gud lagt foran deg? Gud vil sende sin engel foran deg, han vil hjelpe deg å ta de rette avgjørelser og hjelpe deg i å lykkes med oppgaven. Har du forberedt deg grundig? Har du bedt?

* * * * *

Jeg har skrevet at jeg tenkte det skulle komme enda en uke med gjennomgang av ulike navn på Gud, og det vil det, bare ikke denne uken. Det er et arbeid som krever endel av meg kognitivt sett og det kjenner jeg ikke overskudd til akkurat nå. Det vil derfor komme ei uke nå med innlegg som er i kategorien: Gud vil. Ber om at det skal bli til hjelp, ettertanke og oppmuntring. Guds rike fred og velsignelse! Cecilie