Men Herrens hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel. (1. Kong. 18:46)

Det er perioder i livet der man hver morgen man våkner kjenner kroppen skriker og bare vil sove flere timer til, der man i løpet av dagen kjenner man er svimmel og full av verk fordi kroppen er utslitt og der man på kvelden synker sammen og tenker at jeg orker ikke mer. Dager og uker der utfordringene og prøvelser kommer kjørende inn i lass og kroppen utsettes for et slit den ikke er skapt for. Man blir bare så sliten at man kræsjer i dørkarmer, lurer på hvor mye 4+7 egentlig var og glemmer det ene med det andre.

Jeg har opplevd flere slike perioder og de har ofte vært knyttet til egen eller barnas helse, eller sykdom er det rettere å si. Samtidig har det vært en opplevelse av at det kommer mange ekstra utfordringer på toppen av den fysiske. En tid med både prøvelse og kamp, en tid med svakhet og manglende evne til å snu det hele selv, en tid der Guds styrke og nåde ikke bare hadde vært kjekt å ha, men er livsnødvendig for å stå støtt gjennom dagene. Etter mangfoldige erfaringer der jeg er tatt milevis forbi meg selv og likevel steller syke barn hver natt i månedsvis, sover minimalt, utsettes for press både utenfra og innenfra er det noe som er hamret inn i hjertet mitt: Når vi står i ekstra belastende og/eller spesielt krevende situasjoner, vil Gud gi overnaturlig styrke. Jeg bare vet det fordi jeg har erfart det titalls ganger. Men erfaringen min er ikke nok for meg, jeg vil også at den skal kunne begrunnes og forklares utfra Guds ord. Gud ledet meg til historien i 1. Kong. 18 da jeg en dag spurte om en historie som «gikk god» for min personlige erfaring.

Profeten Elia er på Karmels fjell der Baal-profetene er gjort til skamme og drept.  Gud har vist sin kraft og allmakt overfor både folk og konge. Landet har vært under en årelang tørke, men nå hører profeten suset av regn og gir beskjed til kongen om at han kan gå opp å spise og drikke. Kongen gjør dette og imens gikk Elia på toppen av fjellet og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne ( han ba).  Tjeneren får beskjed 7 ganger om å gå og se om det er forandring, siste gangen er det en sky på størrelse med en hånd. Da sier Elia at tjeneren må si til kongen at han må forte seg hjem før det styrter ned.

Vi er at profeten har vært gjennom enorme påkjennelser der han har stått i Guds kraft og styrke (ved alteret) og der han har vært på kne i bønn og påkallelse. Vi vet at slikt press og slike utfordringer vil gjøre oss slitne, men profeten får oppleve noe merkelig: Guds hånd kommer over han så han springer fortere enn vogna til kongen kjører. Det er å oppleve at Gud gir overnaturlig styrke under spesielle omstendigheter det!

Om du kjenner at du har lite eller ingen styrke igjen, om du hver dag og kveld føler at du orker ikke mer, vit at det er hjelp å få. Gud ønsker at du hver dag, kveld og natt skal klynge deg til ham og la han få hjelpe deg. Han utfordrer oss ved å spørre: Kan du stole på meg en time til? Kan du stole på meg en dag til?

Setter du din lit til Herren vil han ikke svikte deg, Gud vil gi deg overnaturlig styrke når du står i ekstra utfordrende og/eller krevende situasjoner.