Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol. 3:13)
Nåde er noe vi alle søker og ønsker.
Når det er vi som har gjort andre galt lengter vi etter å bli møtt med nåde, og får vi det er det forfriskende og styrkende.
Men er det vi selv som er den som skal vise andre nåde kan det være både foruroligende og vanskelig, for hvordan (og hvorfor) vise nåde til noen som har gjort oss vondt og kanskje til og med har frarøvet oss noe godt og dyrebart? I de tilfeller koster nåden noe og vi blir utfordret på det dypeste.
Vil vi være lik Gud eller vil vi hevde egen rett?
Ikkje alltid så enkelt det der.
Ynskjer deg ein god dg.
Marieklem
LikerLiker
Noen synes sikkert dette høres rart ut, men jeg leser selv dagens ord på morgenen. Noen ganger er det skrevet dager eller uker i forveien og da er det greit å lese hva som kommer, samtidig merker jeg at Gud bruker ordene for å minne meg om ting i eget liv.
I dag ble jeg sittendes og tenke litt som du at det er ikke enkelt, men så kom Den Hellige Ånd og sa: Tror du det er så enkelt for dem som skal tilgi deg? Og nei, jeg tror ikke det.
Det er ikke enkelt, hadde det vært enkelt hadde vi ikke trengt Gud. Når vi innser at vi ikke kan selv er det som å innrømme at vi ikke er friske, men syke- og Jesus kom for de som trenger hjelp. Å vise nåde overfor andre trenger vi Guds hjelp til, men når vi selv er vist så stor nåde, skal vi ikke da gi det videre? Jeg tror at det går mest på bestemmelser… velger vi å etterleve Guds ord og påbud vil han gi oss hva vi trenger. Det er tross alt Gud som skal fullføre den gjerning han har startet i oss (Fil. 1:6).
Ønsker deg gode dager og stunder framover!
Ta godt vare på deg selv Marie!
Klem fra Cecilie
LikerLiker