Søndagskveld ble minsten syk og etter noen timer på sofa med vondt i magen bar det i seng og få minutter senere kom det meste som var der opp. Etter at det er skiftet på sengen og han er tilbake under dyna snakker vi litt om at det er jo litt rart dette. Jeg sier smilende at da jeg litt før ba om at Jesus skulle ta vekk all vondskapen i magen tenkte jeg ikke på at dette kunne skje, men det var jo bedre nå? Han nikker bekreftende, det var mye bedre nå.

Vi snakkerom  litt av hvert, om at han føler seg trygg når vi gjør spesielle ting, at han har sin måte han trenger å bli trøstet på og mye annet. Mamma visste hvordan han skulle bli trøstet, det var sikkert og visst. Jeg forteller om da han var 4 1/2 og sa at Gud ikke passet på ham og han får store øyne. Hadde han sagt det? så det ut som han tenkte. Jeg fortalte at han sa at Gud ikke passet på han, men da jeg spurte hvem som gjorde det så svarte han mamma. Når jeg spurte hvem som passet på mamma, så var det Gud. Så da passer Gud på meg så jeg kan passe på deg sa jeg at jeg spurte om? og det svarte han klart og tydelig ja til, så da passer egentlig Gud på oss alle da? Ja, han gjør det. Men noen trengte å merke det gjennom andres omsorg. Han smiler varmt mens vi snakker.

Så kommer det at jeg ikke alltid kan gjøre alt med dem, og det sier jeg meg enig i, for jeg kan jo ikke. Men har du merket alt jeg har gjort for deg i dag da, spør jeg? Nei, svarer han, og ser på meg med undring. Hva har du gjort da, ser det ut som han tenker og jeg sier. Hvem var det som laget jordbærmilkshake til deg og alle som var på besøk? Og husker du at jeg laget sjokoladekake-kjeks med krem til dere? Og skrelte grønnsaker, delte og kom ut med, hentet vann og glass i lasse og litervis, og jeg nevner et par ting til.

Oiii…

Det gikk opp for ham hvor mye mamma hadde gjort for han den dagen som han egentlig ikke hadde merket og tenkt over, men da han ble fortalt det så var det en god, trygg og overraskende åpenbaring som kom over ham. Så mye mamma gjør for meg, mamma kjenner meg, mamma bryr seg, mamma hjelper meg, mamma er der, mamma elsker meg og passer på meg.

Hva med deg, merker du alle de tingene Gud gjør for deg i løpet av dagen eller opplever du ham som fraværende? Gud er ikke fraværendes i ditt liv, han gjør utrolig mye for deg, klarer du å se det?

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. (Ef. 1:17-19)