Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. (Joh. 21:18)

Hvis du vil leve i det nære fellesskapet med Herren der dere snakker med hverandre, han leder deg og du hører hans stemme, så kan du ikke være opptatt av og bruke tid på det samme som de fleste kristne rundt deg er. Ikke for å dømme noen, men det er fåtallet som jager etter det dype, nære og intime fellesskapet med Gud. Ønsker du å oppleve at Guds kraft virker sterkere gjennom deg og at profetiske ord, ord til oppmuntring, helbredelser og annet virker gjennom deg, så kan du ikke delta i alle de trivielle aktivitetene andre gjør.

Den som har en dyp lengsel i sitt indre etter å komme nærmere Gud og lære han bedre å kjenne, vil også oppleve at Guds Ånd på en spesiell måte tale til dem om å ikke leve slik alle andre gjør.

Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
– salme 119:10

Det kan oppleves som om Gud sier at det er greit for andre å velge, leve og bruke tiden på den måten de gjør, men så nekter han deg det. Og dette oppleves litt negativt ut, gjør det ikke? Hvorfor er Gud så mye strengere med deg enn med dem? Hvorfor får de lov men ikke du? Sannheten er en totalt annen, det er Gud som i sin nåde ser din indre lengsel og som ved sin Ånd hjelper deg å leve et liv som gjør at du vil oppleve en større fylde av ham og få vokse både i kunnskap og kjennskap til hvem han er. Det er ikke Gud som nekter deg å være som alle andre, det er Herren som viser deg vei inn til himmelens forgårder og lar deg bo i hans nærhet.

Selv om det er greit for andre å bruke tid på en haug av ulike ting, så er det nødvendigvis ikke det for deg. Hans strenghet mot deg er ikke fordi han liker deg mindre eller er sur og irritert over noe, men det er hans nåde og godhet mot deg. Han ser ditt hjertes lengsel og han gjør hva han kan for å hjelpe deg på den rette vei mot dypere fellesskap, mer intim kjennskap og større fylde av ham.

Selv om det er greit for andre, så er det ikke det for deg fordi du vil mer, vil lenger og vil dypere med Herren enn flertallet rundt deg. Og når du står der i himmelens forgårder og opplever Guds nådefulle godhet, barmhjertighet, allmakt, hellighet og kraft, så vet du at du har ikke tapt noe på å gi slipp på hva som er greit for alle andre. Du har ikke gått glipp av noe som helst viktig, du har derimot vunnet det viktigste som finnes, mer av Herrens hjerte og nærhet.

Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land.
I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.
For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris.
Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.
(Salme 63:2-5)

Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. (Sal. 25:12)

Den ene gutten min har i noen år slitt med mage, smerter og manglende energi. Det har ikke vært mye hjelp å få i helsevesenet selv om vi har vært innom lege, sykehus og spesialist endel ganger. Uansett hva som er gjort, så er og blir gutten dårlig. Nå er vi igang med ny diett og håper at denne gangen vil vi kanskje finne en løsning… Og siden vi bare har holdt på med dette nye i ei uke, har det jo åpnet opp for at jeg tenker mye på det, leser meg opp og også får innspill fra Den Hellige Ånd på likhetstrekk med våre åndelige liv.

Det har seg slik at hva norske myndigheter anser som et sunt og godt kosthold nødvendigvis ikke er det for alle. Det finnes endel mennesker som rett og slett blir syke av å holde de norske kostrådene. Det betyr ikke at rådene er dårlige (for det er de ikke), men de passer bare ikke til alle. Og hvem de ikke passer for? Jo, den veien må man ofte finne selv. Man må ofte til med «å prøve og feile»-metoden for å finne hva kan jeg spise og hva kan jeg ikke spise? Og i hvilke mengder kan jeg eventuelt spise noe uten å bli dårlig? Det er en møysommelig prosess og den tar både mye energi, tankekraft, forandringer, tilpasninger og tid.

Nettopp det med at guttungen blir syk av å spise hva som anses som sunt og godt har jeg tenkt på i forbindelse med våre åndelige liv. De fleste ville sagt at grovt brød, frukt og grønnsaker og slikt er bra, men ikke for mitt barn, han blir dårlig av flere av disse tingene. Og slik er det med våre åndelige liv også. Fordi om flertallet mener at en type åndelig kost er sunn og god, så betyr det ikke at den er det for alle. Noen av oss kan ikke «ta til oss» det samme som andre kan og fortsatt holde oss åndelig sterke og årvåkne.

Mange vil mene at tv og film er ok, men for enkelte er det noe som tar dem bort fra Gud. For noen er mange aktiviteter et «must», mens for andre sliter det ut og tar fokus bort fra Herren. Fellesskap med venner er bra, men hvor går grensen for positivt og utviklende fellesskap og sosialt slabberas og sladreklubb? Og hvor mye tid er det riktig å bruke på dette? Hva vi fyller dagene våre med vil enten gi føde til eller utsulte vår ånd. Hva bruker vi så vår tid og energi på? Hva tar vi til oss av inntrykk og innspill?

Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. (Sal. 25:14-15)

Ønsker vi å leve nære Jesus og vandre i tett fellesskap med Gud, så er det viktig at vi er bevisste på hva vi tar til oss av føde som beriker det indre, åndelige liv. Jo nærmere vi vil Gud og leve overgitt ham, jo mer av hva flertallet ser på som «greit og sunt» må vi legge bort. Vil vi virkelig hundre prosent med Herren, så kan vi ikke la det sosiale og aktiviteter være den viktigste føden for vår sjel og ånd, da må vi sette av mer tid til bønn, bibel og fellesskap med Herren.

Mange synes det er nok å være frelst, være med i ei bønnegruppe/småfellesskap, delta på et møte og en aktivitet i menigheten i uka. De er fornøyde med det og de synes det er nok. Men har vi en indre lengsel etter å stadig komme nærmere Gud og lære ham bedre å kjenne, så må vi ofte gi slipp på og gå bort fra hva flertallet synes er greit nok.

For dem med denne dype, indre lengsel vil ikke litt bibel, en kort bønn og et møte nå og da være sunn kost, det vil være med på å sulte dem ut. For dem som vil videre er veien ofte å fjerne seg litt mer fra fellesskapet og bruke litt mer tid alene med Herren over åpen bibel og med bedende ånd.

Men nå sier Herren over hærskarene: Gi akt på deres veier!
Dere sår mye, men høster lite, spiser, men blir ikke mette…

Dere venter mye, men se, det blir lite. Dere får avlingen i hus, men jeg blåser den bort.
Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere har det travelt med deres egne hus.
(Hag. 1:5-6a,9)

Gårsdagens ettermiddag gikk i all hovedsak med til avising av kjøleskap med frys. Jeg har visst at det var nødvendig i flere måneder, men det ble alltid utsatt. Kroppen var ikke på min side og utfordringene kom inn på rekke og rad. Jeg fant aldri krefter eller tid til å få det gjort. Men i dag oppdaget jeg plutselig at uansett hvor mye jeg holdt frysedøra inntil så ville den ikke holde seg igjen. Så da var det ingen vei utenom. Frysevarer over i fryseboksen, meierivarer i kjøleboksen og resten på benk og bord. Så var det bare å koble av og vente på at is kunne løsnes, alt kunne vaskes og tørkes og så sette alt på igjen og la det surre ett par timer til at mat og frysevarer igjen kunne på plass.

Mens jeg holdt på med dette kom jeg til å tenke på at dette er likt oss og endel av de ting Gud minner oss på vi enten skal gjøre eller skal slutte å gjøre. Vi utsetter å gjøre godt og vi utsetter å slutte med å gjøre det som ikke er bra for oss. Har Gud minnet oss på å gjøre/slutte med noe, så bør vi aldri utsette det, uavhengig av hva det er. Hvis vi gjør hva Gud sier med en gang så slipper vi mange tilleggsutfordringer og det hele går enkelt for seg.

De siste dagene har jeg lest endel i de små profetbøkene og felles for dem alle er at Gud i mange år og gjennom mange profeter har talt til sitt folk om at de må slutte å følge egne lyster og avguder og de må vende tilbake til å tjene Gud alene. Vi vet at folket i generasjoner overhørte Guds tiltale, og hele tiden så vokste synden deres seg større og de ble mer og mer ugudelige både som folk og enkeltpersoner. Hadde de bare hørt med en gang hadde både enkeltmennesker og nasjon sluppet unna så mange vanskeligheter, så mange vonde år og så mye smerte… men de hørte ikke. Som isen i det skjulte hadde bygget seg opp bak skuffene i fryseboksen min, så vokste i det skjulte syndene til folket seg sterkere og flere i antall. Men en dag var det nok, en dag sa Gud stopp.

Sier Gud ‘stopp med noe’ til oss, bør vi adlyde umiddelbart. Sier han ‘gjør så og slik’, så burde vi gjøre det øyeblikkelig, vi bør aldri utsette det evige. For, Guds tiltale til oss i slike ting dreier seg ikke bare om mitt liv her og nå, det dreier seg om å høre og adlyde den evige Gud, om å vokse i vårt indre menneske slik at vi forberedes for evigheten og det handler til sist om å bevare det evige liv.

Jeg kunne nok ha halt meg til å av-ise frys og kjøl en eller annen gang i løpet av høsten, men jeg utsatte det alltid til en «bedre og mer passende dag». Den dagen kom aldri og jeg satt til slutt i en situasjon der jeg ikke hadde annet valg enn å gjøre det. Hvis vi utsetter å handle på Guds ord og tiltale, så vil vi få flere muligheter etter som tiden går, men hvis vi fortsetter å utsette det hele tiden, vil Gud til slutt si at nå er det nok og nå må du ta konsekvensene av å ikke være lydig.

Jeg velger å ta lærdom av dagens opplevelse fordi jeg tror det er Gud som ved sin Ånd viste meg likheten og sammenhengen mellom min hverdagsopplevelse og vårt åndelige liv. La oss bestemme oss for å ikke utsette hva enn Gud minner oss om, la oss gjøre det med en gang slik at vi slipper at det hele vokser over hodet på oss og blir en utfordring som nesten er for stor til å klare.

Det siste døgnet har 4 av 5 ting jeg har lest handlet om lys. Det er andaktsbok, bibel, blogg og sms som står for de 4 og den 5. som ikke hadde temaet oppe var en avis. Jeg finner det en smule forunderlig, men jeg tror jeg velger å ta poenget- noen trenger lys. Ja, for den saks skyld, jeg trenger lys.

For mange av oss er livet jevnt over på det greie, men de fleste av oss har områder i livet der ting ikke er like greit og godt og hvor en dose lys hadde hjulpet godt. Så er det de blant oss som opplever at livet er mørkt og vondt og som trenger lys bare for å kunne fortsette en dag til. Uansett hvem vi er og hvordan omstendighetene i livene våres er; så trenger vi alle lys. Heldigvis er det ikke store lyset som skal til for at mørket brytes og vi ser ting litt annerledes. Et ord fra bibelen, en omtenksom klem, en uventet oppmuntring og andre himmelsendte gaver kan bryte mørket og bringe lys.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. (Joh. 1:5)

Jesus kom som lys inn i en mørk verden. Nåden brøt lenkene som religiøsitet gav og barmhjertigheten brøt rigide regler om hvem som er verdige. Ikke bare gav Jesus lys og liv til mennesker han møtte, men han åpnet også en vei for oss alle like inn til Far. Gjennom sitt forsoningsverk så gjorde Jesus det mulig for oss å bli fri fra mørkets makt og bli del av lysets rike.

Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. (Kol. 1:12-14)

Og ikke bare nok med det, Jesus som er verdens lys er også mitt lys. Jeg kan få en personlig erfaring og møte med Jesus der han blir mitt lys og min hjelper i mitt mørke, i min situasjon, i min hverdag og mitt liv. Det er ikke slik at Jesus kom bare for verden, han kom også for meg (og deg). Det er ikke slik at hans lys kun skinner for mengdene, det skinner også for den enkelte sjel, for meg (og deg). Må Guds lys fylle både din ånd, sjel og kropp.

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. (2. Kor. 4:6)

Hellige Far, jeg ber om at lys fra himmelen kommer inn i våre liv. At ditt lys skal bryte mørkets makt og skinne inn i hjertene til de motløse og nedtrykte. Må ditt lys og liv bringe håp og opplevelsen av å være elsket til oss alle. Jeg ber om at ditt lys skinner over de vanskelige situasjonene vi mennesker møter og også at din visdom, herlighet og lys skinner inn i situasjonene og forandrer dem til det bedre. Gud, i deg er livets kilde, og vi vet at alt godt har sitt utløp i deg. La ditt lys bringe nytt liv, ny visdom, nytt håp og fornyet mot til hver enkelt som trenger det. I Jesu navn, amen