«Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
(Sal. 91:14-16)

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Kan du bringe
fred inn i min uro,
visdom inn i mine veivalg,
håp til mitt nedtrykte hjerte,
styrke til mitt slitne sinn
og glede til min sorg?

Kan du gi meg
kraft til å tilgi,
legedom for mine sår,
barmhjertighet for de som baksnakker meg,
omsorg for de som sviktet meg
og kjærlighet for de som forlot meg?

Kan du la meg
finne hvile i din nærhet,
kjenne varmen av din kjærlighet,
oppleve tryggheten av dine armer,
trøstes av din omsorg,
styrkes av dine løfter
og løftes opp av din nåde?

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell!
For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
(Jes. 49:13)

Gud, jeg er så glad for at jeg kan komme til deg, uansett hva det gjelder. Du tåler mine tårer og du tåler mine spørsmål. Når jeg har lyst å flykte fra alt det vonde, holder du meg nær og taler mildt til meg. Jeg hører det aldri i starten, for jeg har så høye sukk og dype klagerop, men etter som jeg går tom og det bare er tårene som triller, så hører jeg plutselig din stille og milde hvisken. Jeg er her, jeg har aldri forlatt deg, mine løfter er ikke forandret, du er dyrebar for meg og jeg elsker deg så masse.

Noe ganger lurer jeg på hvordan du kan elske meg når jeg ikke engang liker meg selv… men du er kjærlighet du, og jeg trenger å stadig bli minnet om din kjærlighet til meg. Jeg glemmer så fort, jeg har så lett for å vandre bort, Gud hold meg nær til deg. La mitt hjertes dypeste lengsel være deg. Ikke dine gaver og velsignelser, men deg. Jeg må jo innrømme at jeg liker dine gode gaver, men mest av alt så er det deg jeg trenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart alt uten deg. Du er trofast, selv når jeg er troløs og full av tvil. Du er sterk for meg og i meg, når jeg er svak. Du kjemper for meg når jeg selv har gitt opp. Du gir meg aldri opp, du elsker alltid, du er alltid trofast og alltid god.

Gud, jeg forstår ikke livet som det er nå, og jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal klare de neste minuttene- men jeg stoler på deg, på at du i nåde og kraft vil ta meg gjennom. La ditt lys skinne inn og bryte mitt mørke, må du i nåde og kjærlighet bære meg igjennom. Jeg er din, bevar meg i ditt hjerte og hjelp meg å stå sterkt i denne tiden.  I Jesu navn, amen.

En liten presisering: Dette er ikke en personlig bønn i den forstand at den beskriver hvordan jeg har det og føler ting nå. Det er ord jeg kjente meg ledet til å skrive ned for å hjelpe noen med å sette ord på hva de føler og tenker, men ikke får uttrykt selv.