De siste ukene har det rauset inn med uventede utfordringer, og i dag er en av de mange dagene der jeg føler det har toppet seg for min del. Frustrasjon kommer hoppende opp jeg vet rett og slett ikke ut eller inn. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg håndtere dette? Hvordan skal jeg søke Gud av et helt hjerte når jeg kjenner både på vantro og annet? Gud hjelp!

Jeg har sittet og lest videre der jeg holdt på i Jeremia og etter mange gode påminnelser om å ikke frykte fordi jeg og guttene er Gud sine, om at Gud vil gripe inn og vende vår skjebne, så kom jeg til noen ord som ble virkelig gode og til trøst

De kommer med gråt,
jeg leder dem med trøst.
Jeg fører dem til rennende bekker,
på jevn vei der de ikke snubler.
(Jer. 31:9ab)

Guds løfte for denne dagen og for dagene som ligger foran er gode ord, det er fremtid og håp i dem. Ja, jeg kommer med gråt, men Gud vil fortsette å både lede meg og trøste meg. Gud vil sørge for at når jeg vender meg til kilden- til ham- gjennom bønn og bibel, så vil han føre meg til rennende bekker og på en vei der jeg ikke snubler. Jeg vil med andre ord finne den hjelp jeg trenger for å stå fast gjennom utfordringene, den trøst jeg trenger for å kunne trøste andre, den visdom jeg trenger for å handle riktig, den barmhjertighet jeg trenger for å omslutte andre med nåde, den styrke jeg trenger for å stå i kampen, den kraft jeg trenger for å ære Gud og hjelpe andre og det mot og håp jeg trenger for å fortsette. Og fordi jeg vender meg til Gud og stoler på han, så vil han jevne veien foran meg og sørge for at jeg ikke snubler. Jeg trenger ikke frykte, for Gud er med meg, han vil hjelpe meg og jeg vil se at han vender skjebnen for oss.

Om du søker Herren av hele ditt hjerte, så helt som du klarer å få det til å bli, så vil Gud høre din bønn og han vil komme deg nær og hjelpe deg.

Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel. Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen. (Sal. 27:4-5)

Mange sliter med å skulle lese fast i bibelen, også med å bruke tid i bønn hver dag. Det er blitt en plikt og det er derfor krevende og ofte lite givende. Av en eller annen grunn så opplever vi alle tider som dette, og hovedårsaken er at vi ofte stenger Guds nåde ute.

Jeg havner i denne fellen fra tid til annen, bønn og bibel blir noe jeg er ‘pålagt’ å gjøre i stede for noe jeg liker å gjøre og lengter etter å gjøre. Vi lar nåden være på utsiden av vårt bønneliv og vi glemmer også nåden når vi leser Guds Ord, så det blir tungt. Ja, det blir nesten noe lovisk over det hele med sine skulle, burde, måtte.

Akkurat som at det er noen mennesker jeg liker meg sammen med er det noen jeg ikke liker å være for lenge i nærheten av. De som får meg til å føle meg dum, som en fiasko og/eller mindreverdig, men de som tar meg som jeg er, med feil og mangler, de er gode å være rundt. Det blir litt slik med vårt forhold til bibel og bønn også, det er enten noe som får oss til å føle på krav og mislykkethet, eller noe som får oss til å føle at vi kan komme som vi er, være som vi er og bli elsket som vi er.

Guds nåde gjelder også for vår bibellesning og for vårt bønneliv. Vi er like omsluttet av nåden i de stundene som vi er ellers. Nåden er like mektig og stor i de situasjonene som i andre. Nåden gjelder- og mer enn rekker- også da.

Nåden gjør at du med frimodighet og glede, med frihet og forventning kan åpne Guds ord og lese hva han vil si til deg og i bønnen åpne ditt hjerte og øse ut hva som er der og lytte til Fars svar.

Når vi husker at vårt bønne-og bibellesningsliv også er omsluttet av og fylt med Guds nåde, opplever vi en glede og frihet som skaper en lengsel i oss etter å bli bedre kjent med Gud. Ja kanskje i så stor grad at vi opplever at vi utover dagen må lage rom for slike fantastiske møter med Gud gjennom å vende fokus mot det som er der oppe, småsnakke litt med Gud og også lese noen linjer i Guds ord, for i hans nærvær og nærhet finner vi glede, styrke og hjelp til å fortsette litt mer.

Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot! Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. Spurven har  funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. (Sal. 84:2-5)

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! (Jes. 55:1)

Å oppleve at vårt indre forvandles til å bli mer og mer lik Jesus er en naturlig del av livet som kristen. Hvis vi har tatt imot Jesus som Herre og Frelser og har en lengsel etter å leve i overensstemmelse med Guds ord, så vil vi oppleve denne indre fornyelsen og forvandlingen, som vi også kaller helliggjørelse. Helliggjørelse er ikke noe som skjer i et nu, selv om vi i et nu blir hellige innfor Herren når vi dekkes av Jesu blod. Helliggjørelse er en prosess som varer livet ut, uansett hvor mye Gud har gjort i våre liv, så er det alltid mer han kan gjøre. Av en eller annen grunn så popper alltid noe av det gamle mennesket opp, noe som er knyttet til hva vi kaller syndenaturen… Og det er perioder i livet der vi kjenner ekstra kraftig på dette. Vi har et mer intenst ønske om å oppleve dypere helliggjørelse og å bli fri fra hva som holder oss nede og tilbake. Men ofte er det slik at i disse tidene, så opplever vi også enda sterkere hvor maktesløse vi er i oss selv, vi klarer ikke i egen kraft å overvinne svakheter eller avhengigheter, vi klarer ikke å fri oss fra vonde og negative tanker og følelser. Vil vil så gjerne og så sterkt, men vi kan ikke.

I Jesaja kap 55 leser vi mange fantastiske vers og flere av disse taler til de av oss som opplever perioder der vi tørster etter en større fylde av Herren, samtidig som vi kjenner oss maktesløse og tomme. Gud ønsker at vi skal komme til ham, han ønsker å fylle tørsten vår og han oppfordrer oss til å komme som vi er, tomme i oss selv men med iver etter hva han kan være for oss og gi oss.

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! (v 1a)

Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! (2b-3a)

Gud oppfordrer klart og tydelig de av oss som tørster til å søke til ham! Vi trenger ikke komme med annet enn lengtende og villige hjerter for han vil gi oss å spise av det gode. Gud vil gi oss av sitt slik at vi kan kjenne glede og fryde oss, han vil gi oss av sine ord slik at vi kan bli løst og oppleve et enda rikere liv. Vi trenger ikke å gjøre annet enn å komme til ham og ta til oss av hva han byr oss.

Men hva er det Gud byr oss da? Det er jo ikke brød og vann i bokstavelig forstand, det er de ord som går ut fra hans munn. Det er en klar oppfordring til vende øret til og høre på hva Gud sier, og hva Gud sier har vi i Hans ord. Gud sier at vender vi om fra egne menneskelige og urettferdige tanker og veier, så vil han vise miskunn og tilgi (v 7). Det er viktig at vi husker at Guds veier og tanker ikke er som våres (v 8), men at de langt overgår vår forstand og forestillingsevne (v 9). Derfor er det viktig at vi tar til oss av Guds ord og tror det som det står, selv om vi ikke forstår.

Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (v 9)

Neste gang tar vi for oss en av måtene Guds ord virker på i våre liv, vi vil fortsatt holde oss i Jesaja kap 55 og vi vil fortsatt snakke om helliggjørelse. 

Ønsker alle lesere av bloggen ei god og velsignet helg! Guds fred!

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)

Jeg har ikke nådd frem dit jeg ønsker å være og det er en lengsel i mitt indre om at jeg skal bli forandret. Ikke en forandring som gjør meg sterkere og bedre, men en forvandling som gjør at Jesus skinner klarere gjennom meg. Jeg ønsker at Guds nåde og kjærlighet skal være sterkere i mitt liv, at andre omfavnes av en varmere og mer dyptfølt medlidenhet og barmhjertighet, at Guds styrke og kraft skal fylle mine ord og Hans visdom være tydeligere i ordene jeg taler og deler. Jeg ønsker å bli mer lik Jesus.

Men så sitter jeg her og erfarer, igjen, at jeg er tom. Jeg har ikke den indre styrke som kreves for at de forandringene jeg ønsker skal skje. Tro meg, jeg har prøvd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bestemt meg for at NÅ, for at forsøket ramler i grus før jeg nesten har fått startet. Jeg er så frustrert over meg selv, hvorfor kan jeg ikke samle nok krefter og ha den indre styrke som trengs? Hvorfor er jeg svak, tom og hjelpeløs? Hvorfor kan jeg med helt hjerte slå meg sammen med Paulus og si som vi leser i romerne kap 7:

For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. (v 15)
Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (v 18b-19)
Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? (v 24)

Det er en frustrasjon og fortvilelse i det hele, jeg klarer ikke å leve slik jeg ønsker. Jeg klarer ikke å leve så overgitt og gudfryktig som jeg ønsker, jeg klarer ikke å ta meg i nakken og bli bedre i egen kraft. Jeg trenger hjelp! Og her hiver jeg meg gladlig sammen med Paulus når han gir svaret på hvem skal fri meg fra denne dødens kropp.

Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! (v 25 a)

Det har aldri vært meningen at jeg skal leve kristenlivet i egen kraft, heller ikke at jeg skal løse mine og andres problemer med egen kløkt og en ting er sikkert, jeg kan ikke elske totalt og ubetinget utav eget såret og egoistisk hjerte. Jeg trenger hjelp, jeg trenger Jesus! Og det er dette løftet Paulus minner oss om i fillipperbrevet, GUD som begynte den gode gjerning i meg VIL fullføre den. Gud skal fullføre den, ikke jeg. Jeg trenger ikke streve i egen kraft for å bli bedre. Jeg skal søke inn til Herren med lengsel om forvandling, med et hjerte som lengter etter å se og fylles med mer av ham og forvandles slik at Kristus blir tydeligere i mitt liv. Jeg trenger ikke komme med styrke og kraft, men med et villig og lengtende hjerte. Med tomme hender og ingen styrke kommer jeg og søker hjelp fra Gud selv.

Neste gang skal vi gå litt videre på dette og hente fram noen ord fra Jesaja der de som er tomme og lengter oppfordres til å søke Gud, samtidig som vi skal bruke samme kapittel til å se på viktigheten av å fylle seg med- og tro- Guds ord og løfter. (for de som vil ha forsprang eller er nysgjerrige nå, vi snakker om Jesaja kap 55).