Guds barn

av

En Fars inderlige hjertesukk

Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. (Jer. 3:19)

Et vers som fanget min oppmerksomhet og nesten fikk meg i tårer, er dagens vers. Midt i vanlig hverdagskaos og oppgaver, midt i barn og slitenhet, kommer plutselig ordene ut av teksten: Jeg tenkte dere ville kalle meg far.

Det er så jeg kjenner håpet, nøden og fortvilelsen som er i ordene eksplodere og begynne å brenne i  hjertet. Hva må Gud ha tenkt og følt da han gjennom profeten fikk disse ordene skrevet ned? Hvor stor og dyp, altomfattende og altoppslukende må ikke  hans kjærlighet være når det ligger så mye savn og håp i noen får ord? Det var som om jeg hørte Gud dele sitt hjerte og si:

Jeg gjorde så mye godt for dere, jeg sørget for dere og hjalp dere, jeg viste dere nåde og tilgav, jeg tok dere tilbake og var barmhjertig mot dere, jeg gjorde alt dette fordi jeg elsker dere med en brennende og evig kjærlighet, jeg gjorde dette fordi jeg ønsker å vandre i fellesskap med dere, jeg gjorde det fordi jeg tenkte at da ville dere kalle meg far.

Folket som disse ordene ble skrevet til, vendte seg bort fra Gud. Selv om Gud hadde gjort ufattelig mye godt mot dem, gav de ham ikke i gjengjeld den nærhet, kjærlighet og fortrolighet som han lengtet så inderlig sterkt etter.

Hvordan er det med oss? Når Gud er nådig og god mot oss, tar vi det som en selvfølge eller får det takknemligheten over å kunne kalle Gud min Far til å eksplodere i hjertet? Hvordan svarer vi på  Guds rop etter et nært og fortrolig fellesskap med oss?

av

Med himmelen i hjertet

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. (2.Kor.1:21-22)

Da vi ble frelst fikk vi også den Hellige Ånd dette er beviset på at vi er født på ny. Samtidig som Ånden vil hjelpe oss i vår daglige vandring med Gud og til å leve gudfryktige liv, er de ting Ånden er og gjør i våre liv også med på å gi oss en forsmak av hvordan himmelen vil bli.

Gud har satt sitt segl på oss står det i dagens vers. Ordet segl sier oss kanskje ikke like mye i dag som det gjorde for mennesker i tidligere tider. Et segl tjente som en underskrift og markerte eierskap og eiendomsrett, samtidig som det garanterte ektheten av en handelsvare eller et dokument. Det vil si at de mennesker som er fylt av Guds Ånd ikke bare er Guds rettmessige eiendom, men de er også ekte barn av Gud. Ånden er vårt «stempel» på at vi er tatt inn i varmen, vi er elsket og akseptert! Samtidig er det ett bevis på at Gud har tatt ansvar for å bevare oss og bringe oss fram til vårt mål, både hel og uskadet. Og det er som sagt tidligere, av bare nåde! Når du leser at du er merket med Herrens segl, betyr det at Gud har gjort deg til sin og at han garanterer at Han vil ta vare på deg til den siste dag.

Så leser vi også at Gud har gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Når vi tenker på hva pant er, tenker vi på en gjenstand som er i vår besittelse mot en liten motytelse som vi vil få tilbake når vi leverer gjenstanden tilbake. Som når vi kjøper og panter flasker, vi betaler litt for flaska men får det igjen hvis vi leverer flaska tilbake. Men det er ikke denne betydningen det har når vi leser det i dagens vers. Ordet pant er her hentet fra handelsspråket og betegner den første utbetalingen ved en handel. Pantet er altså første «avdrag», men samtidig fungerte det også som en sikkerhet for at det ville komme mer. Og her er en dybde i verset som vi ofte ikke forstår, de ting Ånden gjør i våre liv, er en forsmak på hva vi vil oppleve i himmelen. Ånden er pantet, den første utbetalingen, men det er mye mer i vente. Du har kanskje opplevd at noen ganger blir du helt plutselig fylt av en ubeskrivelig glede som egentlig er uforståelig? Det er Ånden som virker i ditt liv, samtidig er det en forsmak på himmelen! Kanskje har du opplevd å få en dyp fred i hjertet mens alt stormer rundt deg? Det er Guds fred som overgår forstanden, og i himmelen vil du alltid ha det slik! Du har kanskje opplevd at smerte eller verk plutselig er borte fra kroppen? Det er Guds verk, og en forsmak på at i himmelen er det ikke sykdom og smerter.

Gud har satt sitt segl på deg og gitt deg Ånden som pant i ditt hjerte. Du er Guds rettmessige og ekte barn, han har tatt deg til seg som din og han lover å bevare deg og ta deg trygt fram til den siste dag. Og alle de mektige og guddommelige ting du opplever her i dette liv, er både for å hjelpe deg og bevare deg, men de er også en liten forsmak på hva du har i vente i himmelen!