hensikt

av

15 ting Gud ikke kan (del 2)

6. Gud kan ikke ta på seg en jobb han ikke klarer

  • Se, jeg, Herren, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?(Jer. 32:17)
  • Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn. (1. Mos. 18:14)
  • For ingen ting er umulig for Gud. (Luk. 1:37)

7. Gud kan ikke ta parti

  • For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. (5. Mos. 10:17)
  • La nå frykt for Herren være over dere! Pass på hva dere gjør, for hos Herren vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser. (2. Krøn. 19:7)
  • For Gud gjør ikke forskjell på folk. (Rom. 2:11)

8. Gud kan ikke være «uhellig»

  • De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet. (Jes. 6:3)
  • For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (3. Mos. 11:44-45)
  • Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)

9. Gud kan ikke huske synder han har tilgitt

  • Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke. (Jes. 43:25)
  • Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.(Mika 7:18-19)
  • For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres. (Heb. 8:12)

10. Gud kan ikke handle uten hensikt

  • Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. (Fork. 3:11)
  • Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertet deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet. (Jer. 32:40-41)
  • Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles. (Sal. 40:6)

Alle tre delene er samlet HER

av

å holde sin plass i rekken

De presser ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass, mellom kastespyd styrter de fram og lar seg ikke stanse. (Joel 2:8)

Skriftstedet beskriver krigere som er på frammarsj, og det er litt slik i kristenlivet også. Vi er krigere og vi er i krig, ikke mot mennesker og jordiske riker, men mot åndehærer og åndsmakter i himmelrommet. For at en arme skal være sterk, er det viktig at hver enkelt soldat holder seg på sin plass. Det ville ikke vært mye slagstyrke om det var krangling i rekkene og oppmerksomheten var rettet mot det trivielle. En sterk hær er fokusert og den enkelte holder seg på sin plass, en sterk hær beskytter hverandres rygg og står samlet, en sterk hær kjemper for en felles sak mot en felles fiende.

Er det slik blant oss kristne? Er vi en felles hær som står sammen og holder vår plass, er vi opptatt av det felles målet eller er det de trivielle tingene som sidemannens utrustning og hvor han kommer fra vi bruker tid på?

Vi har alle en spesiell plass å fylle i Guds rike og i denne verden, men mange vil heller ha den plass noen andre er gitt i stede for å holde seg på sin plass og bli best mulig der. Hvis Gud har gitt deg gaven til å være gjestfri, er det der du skal tjene, ikke gå å «lengte» etter muligheten til å lede lovsangen. Har Gud kalt deg til å gi bibelundervisning i små grupper, er det ikke taler for en stor forsamling du skal jobbe på.

Vi vil alle trives, vokse og styrkes best og mest hvis vi er der vi er satt til å være. Prøver vi å ta andres roller, vil vi ikke bare mislykkes, vi vil også skape uorden i rekkene og gjør fellesskapet svakere og lettere utsatt for angrep pga vårt manglende fokus og  feilplasserte bruk av krefter.

Hva er din plass i livet? Hvordan kan du bli bedre der du er satt til å være?