Ta del i misjonsbefalingen

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28:19-20)

Guttene sitter i sofaen og praten går. Vi har snakket om at Øystein og Chris trenger mer penger slik at de kan trykke opp enda flere av den nyeste CD’n de har laget. Nå har de penger til ca 50tusen, men de vil jo helst trykker opp hvertfall Øysteins favoritt-tall som er 100 000. Penger blir samlet sammen fra lommebøker og hjelpesparebøsser, og etter litt telling og deling kommer størsten med spørsmålet: Kan jeg gi ukepengene jeg får på lørdag også? Ja det kan du, sier jeg. Alle? blir det spurt. Ja, denne gangen kan du gi alle, sier jeg og jeg vet hva han mener. De vet at det skal betales tiende av ukelønnaog det er sjelden noe mukking med det, men nå var spørsmålet om tienden kunne gå til Øystein og Chris.

De finner ut hvor mange CD-plater de har penger til å hjelpe med. Og jeg sier at jeg er stolt av dem og at når de gjør dette er de også med og forteller andre om Jesus. Minsten blir litt betenksom og utbryter. Jeg vil ikke gi, du kan få alle pengene mine å gi dem, sier han til storebror. Jeg spør hvorfor han ikke vil gi dem selv. For jeg vil ikke fortelle andre om Jesus, sier han, det er skummelt og flaut. Jeg smiler inni meg og forklarer. Du trenger ikke å fortelle andre om Jesus selv, men når du gir penger til Øystein og Chris, så kan de gi CD-plater til flere og enda flere barn og voksne får høre om Jesus. Og det er du med på når du gir penger, du er med på å hjelpe dem til å fortelle flere om Jesus. Åhh, kommer det, så jeg trenger ikke si noe? Nei du gjør ikke, sier jeg. Da vil jeg også!kommer det fast og bestemt, og ukepengene mine også!

For de som ikke henger med nå. Chris er barneevangelist som er i UIO, Øystein er ei dukke som er ti år og går i fjerde klasse og reiser Norge rundt sammen med Chris og forteller om Jesus. Han elsker gulrøtter og å tegne kjøleskap, og favoritt tallet er hundretusen! Noen ganger kan det være vanskelig å skjønne hvordan man skal be og hvordan gjøre hva som er rett, men det og mye annet får han hjelp av Chris til å finne ut av. Det er laget to plater tidligere + en mix av sanger fra de to første, og de er bare knallbra! Noe å høre på for både barn og voksne, og de har en gudgitt gave til å forklare evangeliet og det å leve rett på en forståelig og god måte.

Her er hva de sier om Øystein3 cd’n:
HALLO ALLESAMMEN!!!
Øystein (og jeg 😉 har lagd en heidundrandes bra og ny Øystein CD3!

BRUK NØTTA er tema, og den handler om å finne ut hva som er sant – noe som ikke er så lett i dagens samfunn. Barna trenger å lære og stille gode spørsmål! Og når vi ser på verden med åpne øyne, oppdager vi at GUD finnes på ekte.

I dag er siste dag til å få inn penger før den 3dje plata skal trykkes. Jo mer de får inn, jo flere kan de trykke opp, jo flere kan de dele ut og jo flere barn (og voksne) får høre om Jesus. Alle CD’er deles ut gratis, og det koster ca 2 kr å lage en. Vil du vite mer, kan du sjekke ut:
Nettsiden deres for tidligere ting: Ellerstakk.no eller Facebook-event (for oppdateringer + kontonummer hvis du vil støtte trykking av CD3) og her kan du høre en smakebit fra CD 3 Ikke nøl, tenke sjøl

I dag er mitt spørsmål: Har du mulighet til å hjelpe dem ut?

Ellers er mitt poeng: Om du ikke alltid kan reise rundt å fortelle andre om Jesus, eller om du synes det er litt skummelt slik minsten min gjør, så vær med å støtte mennesker som står i tjeneste- da er også du delaktig i at evangeliet forkynnes.

JEG HAR IKKE BLITT SPURT OM Å PROMOTERE DETTE ARBEIDET, dette gjør jeg fordi jeg vet de når mange og fordi det er ett flott og viktig arbeid.

Gå ut i hverdagen

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1:8)

Gå ut i all verden var Jesus sin formaning, og det står: Jerusalem, hele Judea, Samaria og helt til jordens ende… Det hele skulle begynne akkurat der de var for så å bre seg utover. Mens i dag ser vi at det endel ganger blir snudd helt på hodet, misjon foregår ved jordens ende og ikke i mitt egen nærmiljø.

Hvorfor vil vi helst ha det der ute i verden og holde det mer borte fra det nære? Krever det for mye av oss?

Krever det for mye å ta inn over seg andres sorg og smerte? Krever det for mye å ikke gå ut å spise men heller gi pengene til alenepappaen som sliter? Krever det for mye av min private «kosetid» å hjelpe andre? Krever det for mye å stå opp for sannheten når andre tar lett på den? Krever det for mye å ikke bli med på baktaling og uthenging av andre, men heller stå opp for andre? Er det lettere å se mellom fingrene med dårlig og urettferdig oppførsel enn å stå opp for hva som er rett og sant?

Selv om de fleste av oss er ganske stedsfaste, ser vi likevel på misjon og evangelisering som noe utenfor vår rekkevidde og for spesielt innvidde. Gud har aldri ment at vi må reise halve verden rundt for å være hans vitner, han vil vi skal være det hele tiden og for alle vi møter. Like viktig som å gå ut i all verden er det å gå ut i hverdagen.

I verset er det viktig å ikke bare se på presiseringen av steder, at vi begynner i det nære og utvider etter hvert, men enda viktigere er det å se på avklaringen som verset starter med. Hvordan skal vi klare å leve slike liv i vårt eget nærmiljø? Jo, ikledd kraft i fra det høye. Jeg må la Gud forme, farge og virke gjennom mine handlinger og ord.

Hvordan kan du vise Guds nåde, sannhet, omsorg og kjærlighet til de menneskene du ofte er sammen med?

Hverdagens misjonsmark

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8)

Det er så lett å distansere oss fra de nære og kjente ting og heller rette fokus på og mot det som er langt borte. Det er lettere å tenke på fattigdom som noe som finnes i Afrika enn å tenke på at det finnes i nabo-leiligheten. Det er mer «behagelig» å tenke på forlatte barn i de tidligere østblokklandene enn å tenke på gutten borti gata som våknet en morgen og oppdaget at mamma var borte for så å oppleve at pappa begynte å drukne sorgene. Det er lettere å forholde seg til vansker, sorg og smerter som er langt borte, enn å ta innover oss at liknende faktisk skjer rundt oss hele tiden.

Fattigdom, overgrep, død, sorg og smerte er ikke bare noe som skjer med andre og andre steder, det skjer rundt oss hele tiden. Våger vi å åpne øynene og virkelig se hva som skjer rundt oss? Våger vi å slippe andres smerte og prøvelser inn i våre egne liv? Ser vi viktigheten av å ikke bare hjelpe de på den andre siden av kloden, men også de vi møter daglig? Klarer vi å både være med OG hjelpe dem som har det vanskelig og vondt?

Det er lettere å se på misjon som noe som skal foregå ute i verden, mens sannheten er at for de fleste av oss finnes den viktigste misjonsmarken i vår egen hverdag. De nærme oss trenger Jesus like mye som de langt borte fra oss.

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)