Nåde for motstanderen

Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:15-16)

Paulus ble en stor Guds mann, men forhistorien hans er ikke av det vakre slag. Da Paulus var yngre var han er ivrig motstander av evangeliet om Jesus og satte alt inn på å bekjempe Jesu navn og disipler. Selv sa Paulus: Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om å henrette dem, stemte jeg for. (Ap.gj.26:10) Paulus hadde stått ved siden av de som steinet Stefanus til døde, og han var enig i det som ble gjort. Paulus var en ivrig forkjemper for loven, men klarte ikke se sannheten i evangeliet om at Jesus var den frelser Gud hadde lovet. Det måtte Jesus selv vise seg for ham og fortelle.

Også i dag er det mennesker som kjemper ivrig mot Guds evangelium om frelse ved nåde og tro. Noen mener at kristne ikke er vel bevart som kan tro det de gjøre, andre mener at sannheten er relativ og kan tilpasses det enkelte individ. Det kan være godt og rett for deg, men trenger ikke være deg for meg. Enkelte mener at Gud kan ikke være god og barmhjertig siden det er mye vondt i verden og mye annet.

Det er ikke alle som er like store motstandere av Jesus og evangeliet som Paulus var, men vi finner likevel motstandere av evangeliet i dag. Og det samme gjelder for de menneskene som det gjaldt for Paulus bak der. Gud elsker dem og ønsker fellesskap med dem. Som Paulus ble møtt med nåde og barmhjertighet og tatt inn i varmen da han omvendte seg, slik vil Gud også møte dagens motstandere av evangeliet når de omvender seg. Den som tar imot Jesus som frelser blir ett Guds barn. Det avhengig ikke av hva det enkelte menneske har gjort av godt eller vondt, men det avhenger av Guds nåde og hva Jesus gjorde. Gud er så god og barmhjertig at det er nåde også for tidligere motstandere av evangeliet.

Den glemte høytid

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. (Ap.gj.2:4)

Jeg er ikke den første som kaller pinsen den glemte høytid. Men hvorfor er det slik at vi har lettere for å ta denne høytiden som ekstra fridager og pusterom enn de andre kristne høytidene? Vi gjør alle noe spesielt ut av jula som er feiring av Jesu fødsel, mange har egne tradisjoner rundt påska som er til minne om Jesu død og oppstandelse, men færre går og venter med spenning og forventning på å markere pinsa. Hvorfor?

Kan det ha noe med at vi ikke helt vet hva pinsa egentlig er? Kan det ha noe med at vi ikke forstår alt rundt Den Hellige Ånd? Kan det være at det er så lite snakket om at vi ikke helt vet hva vi skal markere og derfor snakker vi ikke så mye om det fordi vi selv er usikre?

Ofte kalles pinsa for kirkens bursdag, men det blir litt feil, for det viktigste med hele pinsa er at det løftet Jesus gav disiplene sine ble oppfylt. Disiplene var samlet på øvresalen og plutselig var det som om en kraftig vind fra himmelen fyllte rommet der de var. Ildtunger viste seg, delte seg og satte seg på hver enkelt. De ble alle FYLT MED DEN HELLIGE ÅND. Her er pinsens grunnvoll, Ånden som Jesus hadde lovet kom og de ble alle fylt.

Men hvorfor har vi den Hellige Ånd? Hvem er han? Hva gjør han? Er det virkelig viktig å vektlegge Ånden  og hans gjerninger? Jeg har ikke alle svarene, men vi vil bruke denne uka til å snakke om noen av disse tingene.

Hva betyr pinsen for deg?
Hva ville du sagt hvis noen spurte deg om pinsens betydning for kirken, de kristne og deg?