For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
(Jes. 55:8)

Vi opplever alle tider i livet der vi ber om mer kjærlighet, større mot, dypere fred, varmere barmhjertighet og mye annet. Vi kjenner at det er ting og egenskaper vi mangler og vi ber Gud om å fylle på med hva vi mangler.

Ofte sitter vi med en ubevisst forventning om at Gud skal fylle på med akkurat hva vi ber om, men hva som oftere skjer er at Gud gir oss muligheter til å vandre i nettopp hva vi ber om. Gud setter oss i situasjoner der vi blir strukket på nettopp de områder vi ba om hjelp.

Ber vi om sterkere familiebånd, er det ofte at det kommer episoder, omstendigheter eller tider der vi får mulighet til å vise at vi vil stå sammen, at vi vil støtte hverandre og gå videre side om side.

Ber vi om at vi skal bli mer barmhjertige, så bør vi ikke bli overrasket om vi plutselig opplever at vi enten møter mennesker som trenger en god dose barmhjertighet, eller at noen vi allerede kjenner plutselig åpner seg opp og deler vanskelige stunder.

Ber vi om å bli mer frimodige og/eller modige, så må vi ikke bli så overrasket hvis vi plutselig får uventede muligheter til å vitne, til å gjøre noe nytt, til å tråkke over båtripa og begynne å gå på vannet.

Gud gir oss ikke alltid direkte hva vi ber om, oftest gir han oss muligheter til å utvikle de egenskaper vi ba om. Og mens vi vandrer i ferdiglagte gjerninger, vilGud gjøre sitt verk i oss.