av

Galt er galt uansett hva flertallet sier

Guds primære hensikt med helliggjørelsen er ikke å gjøre oss mer populære, la oss oppleve mer suksess eller at vi stadig føler oss mer lykkelige, men derimot at vi blir mer og mer lik Jesus.

Hør Herrens ord, dere Israels barn! Herren fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet. (Hos. 4:1)

Det foregår en stille kamp i vårt land i dag som handler om å tro Guds sannhet slik Guds ord sier dem som riktige. Flertallet mener at mange av de ting Gud sier er galt er rett og de har begynt å kalle godt for ondt og ondt for godt. Det er advarsler i Bibelen om at det vil komme slike tider og det er også oppfordringer til Guds folk om å stå opp for den sannhet Gud står for. Selv om mange sier at noe er rett og godt er det likevel ikke det hvis Gud sier det motsatte i sitt ord.

 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. (Hos. 4:6a)

Da guttene mine var små var det flere ganger de rettet på voksne som spurte om de hadde besøkt eller sett kuene i det siste. «Det heter ikke kuene, det heter kyr», kom det fra småtassene. De hadde hørt meg si kyr hele tiden og visste derfor at det hette ikke kuene. I dag derimot sier de kuene slik de fleste andre gjør. De er blitt påvirket av det store flertallet og min røst ble for liten og svak til å vinne innflytelse i den store mengden. Et banalt eksempel på hva jeg beskrev over, men det viser tydelig hvor fort vi kan la oss påvirke av «alle andre» i stede for å lytte til og adlyde den svake røsten som formidler sannheten. Min sannhet har liten betydning for guttenes liv, men enkelte av Guds sannheter som i dag forkastes har betydning for evigheten.

Hører du Guds stemme over mengden og våger du ¨stå opp og kalle godt for godt og ondt for ondt, selv om «alle andre» sier det motsatte?

Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud. (Mika 6:8)

Tusen takk for nydelige og omsorgsfulle kommentarer på siste innlegg. Jeg vet ikke hvordan ukene foran blir, ei heller hvordan helgen blir, så når neste innlegg kommer er usikkert.

Ønsker alle ei velsigna god helg. Må Guds fred, styrke, glede og visdom bli dere rikelig til del. Gud er god, trofast og nådig, og han er der med deg. 

av

Gud er god, trofast og nådig!

Nå har jeg tenkt i ett par uker at det er på tide med noen ord, men hjernen og hjertet mitt vil ikke samarbeide om å få ordene ut, ned og publisert. Jeg er inne i ei tid som er utrolig krevendes for meg, ikke bare for kropp, men også på mange andre områder. For min del sluttet det forrige året ganske tungt og mørkt og jeg visste allerede før jul at starten på det nye ville bli tøff og tung, hvertfall de første to månedene. At det skulle bli på dette viset hadde jeg ikke trodd, det er tyngre enn ventet, men samtidig får jeg igjen erfare at Gud gir overnaturlig styrke. Å kunne stå på beina gjennom tider som egentlig skulle drevet meg til sengs med mørklagte vinduer er et Guds verk. Og når jeg i tillegg vet hvor mange kubikk snø jeg har flyttet rundt på de siste ukene, er det ganske så utrolig.

Vi hadde flere store hauger som var over tre meter høye og til og med barna syntes etter to uker med snøvær at nå var det kommet mer enn nok (og når barn sier det er det kommet en god del, og for å understreke poenget sier de eldre naboene at dette er mye). Den ene dagen bestemte jeg og naboen (hun har en gutt med alder mellom mine) at vi måtte bruke snøhaugene til noe kjekt, så ettermiddagen etter slo vi oss ned på hver vår haug og lagde borg. Hun og hennes gutt på den ene siden av gården og jeg og mine på den andre. Da borgene var ferdige flyttet vi bilene så de stod langs veikanten og vi fikk dermed krigsområde til å ha snøballkrig på. Etter litt kjemping og overtaking av de andres borg var det felles stund med kakao og kjeks i vår borg før ett par barn gikk i akebakken og vi to damer og minsten lekte i snøen. Han kikket rart på mor der hun stod på toppen av borgen, tok fart og stupte over kanten og rant på magen ned! Men han kom fort etter gitt! Så, selv om det er mye slit og strev, finner vi de gode stundene og jeg prøver så godt jeg kan å huske lek, moro og latter. I tunge tider er de enkle tingene så utrolig viktig og nærheten og delt glede utrolig styrkende.

Så da fikk jeg avlevert noen ord og jeg må få si tusen, tusen takk for de gode, varmende, styrkende og oppmuntrende kommentarene som er kommet de siste ukene. De har betydd, og betyr, utrolig mye for meg i denne tiden. Mer enn jeg med mine enkle ord kan beskrive. Tusen tusen takk, og vit at det er lest og tatt til hjertet.

Det er som sagt ikke nok krefter til å fokusere på skriving på tiden, å komme gjennom dagene og ivareta barna er nok akkurat nå, og jeg velger også å la det være mer enn godt nok (selv om det er rart å ikke orke å skrive eller lese). Jeg er tilbake når hverdagen igjen tillater det, men vil ikke sette noen dato. Har tenkt mange dager at i kveld skal jeg skrive, men så kommer kvelden og klokka er plutselig både halv 11 og halv 12 før jeg kan sette meg ned for å slappe av, og da er det ikke hode til å verken lese eller skrive.

Jeg vil gi dere en liten blogganbefaling før jeg avslutter. En dyrebar bror som noen av dere vil minnes under nicket «Minstebror» har startet egen blogg kalt Hjemveien. Anbefaler et besøk eller mange innom ham og legg gjerne igjen noen ord hos ham! Kommentarer oppmuntrer, inspirerer og styrker mer enn mange vet og tror (tro meg, jeg vet 😉 ).

av

Forbedring som skaper midlertidige problemer

Da jeg skulle skrive i går, holdt jeg samtidig som jeg prøvde å få lest kommentarer på med å skulle oppdatere ett par ting på dataen. Da oppdateringene var ferdige og jeg skulle starte maskinen på nytt, skjedde det. Hva som kom på var en blank skjerm med startknapp i ett hjørne, alt annet på skrivebordet var borte vekk.

Sånn har jeg opplevd det med endringer i livet også, jeg gjør en forandring som er av det gode og så skjærer alt seg. Det er frustrerende der og da og det krever litt ekstra innsats å få det nye til å passe sammen med hva man har fra før. Hva som alltid pleier å skje er at det går seg til, akkurat som jeg etter hvert fikk skikk på maskinen min igjen og nå kan skrive dagens veldig forsinkede innlegg.

Om du opplever at endringer du vet er rette og gode fører til ekstra komplikasjoner og problemer, så fortvil ikke, det vil gå seg til. Fortsett med hva du vet er rett og stol på at Gud vil få alt til å passe sammen, det nye og det gamle vil finne en måte å fungere sammen på, til slutt.

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. (Jes. 43:19)

av

Ødemarken skal igjen blomstre

Å gå i ødemarken kan være en slitsom opplevelse. Det er lange strekninger der man ikke ser annet enn stein og sand og det er en tidvis veldig ensom sti å gå på. Men når man kommer fram til de små oasene flammer håpet opp  på ny og man finner styrke til å fortsette vandringen.

Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter. (Jes. 58:11)

Det er mange ting som kan føre oss ut i ødemarken, bort fra det faste fellesskapet med andre mennesker. Egen sykdom eller sykdom i familien, vanskelig familiesituasjon, nytt bosted og nytt arbeid og mye annet. Felles er at man «mot sin vilje» blir avskåret fra å være sammen med andre. Det kan bli ensomt og tungt etter ei tid, men vi må ikke gi opp.

Jesus søkte ut i ødemarken for å være med Far, og dette er noe vi bør ta lærdom av. Vi har ikke valgt ensomheten og ødemarken, men hvis vi vender oss til Far mens vi er der, kan vi oppleve at han gjør det tørre om til en kilde og at hva som ser livløst ut får vokse til en vakker hage.

Ødemarken er en tid der vi kan ta oppgjør med inngrodde meninger, tillærte læresetninger, trasidjoner og annet som ikke stemmer med Guds Ord. Det er også en tid der vi vil lære å virkelig verdsette fellesskapet med andre, samtidig som vi lærer at selv i ensomhet er Gud nok.

Det ser kanskje tørt og dødt ut rundt deg akkurat nå, men fortvil ikke. Lev dagene i tillit til Gud og hans trofasthet, en dag vil du plutselig oppdage at vann begynner å strømme over det tørre og at nytt liv vokser fram.