1. Samuelsbok

av

Når mitt beste ikke er godt nok

Da de var kommet til Suf-traktene, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss gå hjem igjen, ellers blir min far mer urolig for oss enn for eslene.» Men tjenestegutten svarte: «Hør nå, i byen der bor en høyt ansett gudsmann. Alt han sier, slår til. La oss gå dit! Kanskje han kan si oss hvilken vei vi skal gå.» (1.Sam. 9:5-6)

Saul er en ung mann som bor i sin fars hus. Han er en sønn som ønsker å hedre sin far og gjør som faren sier. Nå er det slik at noen av farens eselhopper har gått seg bort og Saul får i oppdrag å ta med en tjener å lete dem opp og bringe dem hjem. De går gjennom flere landområder og leter i flere dager, men finner ikke eselhoppene. Uansett hvor godt Saul leter, så er det liksom ikke godt nok. Han ønsket å klare den oppgaven faren satte han til, men uansett hvor godt han prøvde, gikk det bare ikke. Jeg tror det er en litt slukøren Saul som til slutt sier «la oss reise hjem igjen så far ikke begynner å bekymre seg for oss også». Jeg tror han kjenner litt på følelsen av å ha mislykkes.

Har du kjent på den følelsen? Å mislykkes selv om du har gjort ditt beste. Det er ikke noe godt, er det vel?

Selv om det er et sted ingen av oss ønsker å oppleve å stå, er det slik at vi med jamne mellomrom opplever å havner akkurat der,  også når vi har vandret i lydighet mot hva Gud talte til oss. Vi har kanskje gått inn i nye oppgaver og selv om vi har gitt vårt beste, er det bare ikke godt nok. Vi klarer ikke å fullføre det oppdraget vi fikk, vi kommer til kort og oppnår ikke det mål vi strekte oss etter.

Tjeneren sier at det er en Guds mann i nærheten som kanskje kan hjelpe dem og de tar turen innom byen og spør etter seeren. Det er nå Saul får møte profeten Samuel, det er rett etter dette at Saul blir salvet til konge.

Hva Saul antageligvis følte og opplevde som et mislykket oppdrag, viser seg å bli den hendelsen Gud bruker for å føre Saul til Samuel. Jeg tror ikke at Saul hadde aning om at dette ville skje, tror du?

Har du gjort ditt beste og opplever at det likevel ikke er godt nok? Gå til Gud og hold deg nær ham, hør etter hans ord til deg. Kanskje er det ikke et mislykket oppdrag du har i hendene, kanskje er det en himmelsendt innblanding for at Gud skulle få deg i tale og kunne vise deg nye ting? Hva du ser som mislykket og feilet, er nødvendigvis ikke det.

av

å dele utbyttet likt

Da var det noen onde og gudløse menn i følget til David som tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Hver mann kan ta med seg konen og barna sine og gå.» Men David svarte: «Nei, mine brødre! Gjør ikke slik med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og hjulpet oss til å få tak i røverne som overfalt oss. Hvem vil holde med dere i dette? For den som drar ut i kamp, skal ikke ha mer av byttet enn den som blir igjen ved krigsutstyret. De skal dele likt.» (1. Sam. 30:22-24)

I går så vi på at David lot de menn som var for utmatta til å krysse elveleiet bli igjen for å hvile. Jeg sa at David er et forbilde på Kristus og at Gud også lar oss få tid og rom til å hvile. Gud vet vi kan bli slitne, og han lar oss finne hvile mens Han og andre troende kjemper for oss.

David og de menn som gikk videre vant kampen og fikk tilbake alt som var plyndret fra dem. Tilbake ved elveleiet skjer noe som ikke er så uvanlig i dag heller. Endel av de som kjempet sier at de som var igjen ikke skal ha del av byttet, de kan få koner og barn men ikke mer siden de ikke kjempet. David tar et kraftig opprør med denne mentaliteten, han sier at også de som passet forsyningene skal ha del av byttet, de er også en del av «oss» og de skal også dele av hva vi har.

Vi skal huske er at vi er ett legeme. Selv om det er den enkelte som må ta en avgjørelse i forhold til frelse, er vi ikke frelst for å vandre i ensomhet. Vi er blitt del av en familie der vi skal verne om hverandre, støtte hverandre og dele både byrder og gleder. Om noen en gang kjemper lengre og hardere enn enkelte andre, skal velsignelsene bli hele fellesskapet til del. En annen gang er det kanskje de som den gang kjempet hardt som trenger den ekstra omsorgen og hvilen? Vi skal ikke bli ærgjerrige på de velsignelser Gud gir oss gjennom seiere, vi skal dele med alt Guds folk. Vi er ett legeme, ikke et og et menneske.

Vi får ikke krigsutbytte i form av mennesker, andres gull og eiendeler i dag, men vi finner Guds fred og styrke, visdom og innsikt, vi vinner himmelske gaver som sterkere tro og dypere overbevisning, vi finner frimodighet og utholdenhet, vi lærer nye sanger og finner nye tekster, vi vinner gjennom livets kamper velsignelser med evig verdi og hensikt. Disse er ikke gitt oss for egen forlystelse og fornøyelse, men for å oppmuntre, styrke og utvikle fellesskapet.

av

Gud kjemper for deg

David satte etter fienden med fire hundre mann. To hundre ble igjen, de var for utmattet til å gå over elveleiet. (1. Sam. 30:10)

David og hans menn hadde kommet tilbake til byen Siklag etter å ha reist ut sammen med filisterne for å kjempe. Endel filistere var redd David skulle vende seg mot dem og ville ikke ha han og hans menn med i kampen, dermed ble David sendt bort fra kampen. Når de nå retunerer til byen, ser de at amalekittene har plyndret og brent den ned. Mennene blir sinte på David og vil ta ham og David trekker seg tilbake og søker Herren om råd. På Guds befaling setter de etter amalekittene for å få tilbake sitt. Ved elveleiet i Besor er endel av mennene for trette til å fortsette og de blir værendes igjen. David og de menn som var sterke nok til å kjempe, fortsetter ferden. De vinner med Herrens hjelp og alt som var plyndret fra dem får de med tilbake.

David er et bilde på Kristus, og i dagens vers ser vi en ting vi skal legge oss ekstra på minne. Det er greit å bli sliten og ikke kjempe i første rad hele tiden. Det er greit å trekke seg litt tilbake for å hvile. Som David kjempet med de som var sterke nok, vil Gud la oss hvile mens han og andre troende kjemper. Gud vil ikke vi skal bli totalt utmatta, han vet vi trenger hvile og han gir oss både lov (tillatelse), rom og plass til det.

Trenger du hvile fra alt som skjer? Sett deg ned ved kilden, ta til deg det friske vannet, la ny styrke komme til deg, og husk at mens du er der og blir sterkere igjen, kjemper Gud for deg.