Kjenner du verdien av hva du har?

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss  med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

For litt siden måtte jeg sitte og skrive liste til forsikringsselskapet over ødelagt mat. Det var greit å skrive opp kombiskap og fryseboks, men overraskelsen ble større da jeg så verdien på maten vi hadde kastet. Før ferien hadde vi rensket ut litt i fryseboksen og kjøleskapet var heller ikke helt fullt, så jeg regnet mellom 2500-3000 i verdi. Oppsummeringen viste derimot at det var varer for over 5000,- som gikk på søpla.

Guds Ånd var der ganske fort og sa til meg: «Cecilie, slik er det med hva dere har hos meg også. Dere har mye mer enn dere tror dere har…» Det var både et dypt alvor og en vag sårhet over det hele. Jeg merket nesten at Gud var trist fordi vi ikke er bevisste over hva vi har tilgjengelig hos Gud i himmelen. Noe vet vi ikke om fordi vi ikke har fått det åpenbart og annet har vi ‘bare glemt’ at vi har.

Vi har i Kristus fred og glede i Gud, selv om hverdagen og livet skulle møte oss med sorg, prøvelser og tårer. Vi har i Kristus styrke og kraft hos Gud, selv om ben og armer skulle svikte og vi tar fem minutter om gangen. Vi har i Kristus legedom og gjenopprettelse hos Gud, selv om vi opplever at hjertet brister og sjelen svikter. Vi har i Kristus hjelp og visdom for de situasjoner hvor vi står i villrede og vet ikke ut eller inn. Vi er i Kristus velsignet med all Åndens velsignelse.

Vi har så mye, mye mer enn vi tenker over og vet. Det er alltid mer enn nok hos Gud og Han ønsker å overøse oss med Hans gode gaver og også sørge for at vi har mer enn nok så vi også har til å dele videre.

å gi av vår overflod

Vi må alle tenke over hvordan vi kan bli litt fattigere. 

Utsagnet er gitt av pave Frans og jeg må si det rørte med noe dypt i meg fordi dette er en av tingene jeg ikke bare snakker ofte om, men også prøver- etter beste evne- å leve. Vi er velsignet med mer enn nok for at vi skal ha noe å gi videre. Det er ikke bare snakk om materielle verdier og ressurser, det gjelder også innsikt, erfaring, omsorg, tid og mye annet. Vi har alle mer enn nok på et eller flere områder i livet, vi har alle noe å bidra med. Men så skal ikke det praktiske og omsorgsfylte aspektet drive bort delen med økonomisk hjelp heller, for det er mange blant oss som er i behov av det også.

Kanskje er det tider vi ikke kan mer enn å komme gjennom den enkelte dag, slik er det inni mellom. Og jeg mener ikke at da skal alle krefter og kluter settes inn for å bare hjelpe andre, vi har lov å ta hensyn til egen kropp, hverdag og omstendigheter. Men vi kan gi et smil, vi kan si «det var godt å se deg», vi kan sende en sms om at «jeg tenker på deg». Det er ting vi kan gjøre nesten uansett hvor ille stilt det er med oss. For om vi har tøffe dager, uker og måneder, ligger de færreste av oss i koma eller bak mørke vindu og ikke kan gjøre noen ting.

Temaet er oppe igjen fordi jeg fikk et treff på bloggen da noen søkte «andakt om å gi av vår overflod» og jeg kjente nesten hjertet hoppe av glede! Takk Gud for at du legger slike tanker i mennesker! Takk Gud for at du legger ned ønske i menneskers hjerte om å bety noe for andre, om å kunne stille opp i større grad. Takk Gud at du vender mennesker tilbake til hva du hadde tenkt, at vi skal leve for deg og andre. (som sagt over, vi skal ta hensyn til egen hverdag, men det er stor forskjell på det og et konstant «meg og mine» fokus).

En gang for noen år siden snakket jeg med et par som hadde et stort kontaktnettverk. Jeg lurte på om de visste om noen som trengte endel spesifikke ting. De visste egentlig ikke om noen og spør hvorfor jeg ikke bare selger tingene? Uten å tenke sier jeg «Jeg selger ikke noe jeg kan gi bort» og jeg ser to forfjamsa ansikt foran meg. Jeg mener det fortsatt jeg, hvis jeg har noe jeg ikke trenger som kan hjelpe andre, så vær så god. Penger er selvsagt kjekt å ha (vi har ikke overflod, men nok), men det er mye kjekkere å kunne hjelpe noen som trenger det (jeg mener IKKE alle skal gjøre dette, men det er riktig for oss).

Neste innlegg kommer tirsdag 9. juli
Dagens PS er: Tenk litt over utsagnet til den nye paven, er du villig til å ta oppfordringen og gjøre dagen og livet litt rikere for noen andre?

15 ting Gud ikke kan (del 3)

11. Gud kan ikke glemme deg

  • Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. (Jes. 49:15)
  • For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed. (5. Mos. 4:31)
  • Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går. (Jos. 1:9)

12. Gud kan ikke stoppe å tenke på deg

  • du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. (Sal. 139:2-3)
  • Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals. (Høys. 4:9)
  • Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (Jes. 49:16)

13. Gud kan ikke forlate deg

  • Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. (5. Mos. 31:6)
  • Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Jos. 1:5c)
  • Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt. 28:20)

14. Gud kan ikke la være å overøse deg med gode gaver

  • Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider. (Sal. 23:6)
  • Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver. (Sal. 107:9)
  • Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! (Matt. 7:11)

15. Gud kan ikke la være å elske deg

  • Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel,derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer. 31:3)
  • Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. (Sal. 25:6)
  • For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3:16)

Alle tre delene er samlet HER

Hva betyr all god gjerning?

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2. Kor. 9:8)

Dette verset blir egentlig ganske ofte misbrukt. Det siteres egentlig ganske riktig, men det siteres ikke i sin helhet- og det blir veldig feil. Det er ikke uvanlig at det brukes slik: Gud makter og vil gi dere sin gave i rikt mål så du alltid skal ha mer enn nok punktum. Er dette hva det egentlig står?

At Gud skal sørge for meg så jeg alltid har mer enn nok? Nok til at jeg kan bruke mer enn jeg trenger på meg selv og på mine nærmeste, mer enn jeg trenger så jeg kan unne meg litt luksus og kjøpe de tjenester jeg synes er kjipe selv (som rengjøring oa), mer enn nok for at jeg skal ha det godt og føle at alt er bra?

Verset sier at Gud vil gi oss mer enn nok så vi skal ha til all god gjerning. Det står at våre behov skal dekkes (behov, ikke lyster) og at vi deretter fortsatt skal ha mer igjen til gode gjerninger. Men hva er gode gjerninger? Er ikke det å unne seg en ferie en god gjerning da? Jeg føler meg jo bedre og gladere og da er jeg jo snillere og hyggeligere mot andre også, er ikke det bra da?

Det er egentlig veldig lett å finne ut om noe er en god gjerning eller ikke. Du tar en ting du lurer på og stiller tre spørsmål:

  1. Vil dette glede og behage Gud?
  2. Vil dette glede og hjelpe andre?
  3. Vil dette glede og forme meg?

Jeg vet at spørsmålene kan vris for å rettferdiggjøre selviske motiv, men det står på den enkeltes samvittighet. Bruker vi disse spørsmålene utfra et hjerte som ønsker å ære Gud, vil de fleste svar stå tydelig for oss. Er det ja på alt burde det ikke være tvil om at det er godt, svarer du nei på ett av dem bør du ta en grundigere vurdering av om det er godt (oftest vil det ikke være godt, bare et skinn av godhet).

Gud gir oss mer enn nok for at vi skal ha noe å hjelpe andre med, ikke for å ha mulighet til luksus i eget liv. Vi skal bygge Guds rike, ikke vårt eget rike.

Gud vil gi igjen for de tapte år

Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. (Joel 2:25)

Det er enkelte som sitter med en sorg i hjertet som de synes er litt vanskelig å forklare for andre med ord. De er så utrolig takknemlige for alt hva de opplever med Gud og at det er mulig å ha et nært og personlig fellesskap med ham. De opplever at Gud drar dem nærmere seg selv og åpenbarer mer av hvem han er for dem. Oppi alt dette opplever de å få en større glede og dypere fred enn de noen gang tidligere har erfart. De får også være der for andre og hjelpe dem på deres vandring på en helt ny og mer omfattende måte enn tidligere. De er så takknemlige til Gud for å få oppleve alt dette!

Men så er det sorgen… Tenk på alle de årene som ble kastet bort? Tenk på alt det de kunne ha gjort for Gud i løpet de årene i stede for å være så opptatte av familie, jobb og hverdag? Tenk hvor mye lengre de kunne kommet i vandringen med Gud hvis de bare hadde overgitt alt tidligere? For et sløseri… for et tap…

Og de ser etter muligheter til å gjøre opp for den tapte tiden. Kanskje de kan be og lese mer iherdig? Kanskje hvis de nekter seg selv nesten alle goder og bare hjelper andre? Kanskje… Vet du hva? Du kan aldri gjøre opp for de tapte år og tapte mulighetene, aldri.

Men Gud både kan og vil. Gud er forunderlig på det viset. Vi har sløst bort en haug av år og muligheter og Gud sier HAN vil gi oss igjen for alt som gikk tapt under de årene. Så god, nådig og barmhjertig er Gud. Så ivrig er han etter å overøse deg med sin kjærlighet og sine velsignelser. Vi kan aldri gjøre opp for hva som gikk tapt da vi var selvopptatte, uvitende, i opposisjon eller på avstand, men Gud sier han vil gi oss igjen for hva som ble spist opp og forsvant ut av hendene på oss under den tiden.

Om du kjemper med sorgen over alt som gikk tapt må du nok innse at du aldri kan gjøre det godt igjen, men husk hva jeg akkurat delte: Om du ikke kan, så ikke bare kan Gud, men han også vil, gi igjen for hva som gikk tapt. Er ikke det fantastisk?

å dele utbyttet likt

Da var det noen onde og gudløse menn i følget til David som tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Hver mann kan ta med seg konen og barna sine og gå.» Men David svarte: «Nei, mine brødre! Gjør ikke slik med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og hjulpet oss til å få tak i røverne som overfalt oss. Hvem vil holde med dere i dette? For den som drar ut i kamp, skal ikke ha mer av byttet enn den som blir igjen ved krigsutstyret. De skal dele likt.» (1. Sam. 30:22-24)

I går så vi på at David lot de menn som var for utmatta til å krysse elveleiet bli igjen for å hvile. Jeg sa at David er et forbilde på Kristus og at Gud også lar oss få tid og rom til å hvile. Gud vet vi kan bli slitne, og han lar oss finne hvile mens Han og andre troende kjemper for oss.

David og de menn som gikk videre vant kampen og fikk tilbake alt som var plyndret fra dem. Tilbake ved elveleiet skjer noe som ikke er så uvanlig i dag heller. Endel av de som kjempet sier at de som var igjen ikke skal ha del av byttet, de kan få koner og barn men ikke mer siden de ikke kjempet. David tar et kraftig opprør med denne mentaliteten, han sier at også de som passet forsyningene skal ha del av byttet, de er også en del av «oss» og de skal også dele av hva vi har.

Vi skal huske er at vi er ett legeme. Selv om det er den enkelte som må ta en avgjørelse i forhold til frelse, er vi ikke frelst for å vandre i ensomhet. Vi er blitt del av en familie der vi skal verne om hverandre, støtte hverandre og dele både byrder og gleder. Om noen en gang kjemper lengre og hardere enn enkelte andre, skal velsignelsene bli hele fellesskapet til del. En annen gang er det kanskje de som den gang kjempet hardt som trenger den ekstra omsorgen og hvilen? Vi skal ikke bli ærgjerrige på de velsignelser Gud gir oss gjennom seiere, vi skal dele med alt Guds folk. Vi er ett legeme, ikke et og et menneske.

Vi får ikke krigsutbytte i form av mennesker, andres gull og eiendeler i dag, men vi finner Guds fred og styrke, visdom og innsikt, vi vinner himmelske gaver som sterkere tro og dypere overbevisning, vi finner frimodighet og utholdenhet, vi lærer nye sanger og finner nye tekster, vi vinner gjennom livets kamper velsignelser med evig verdi og hensikt. Disse er ikke gitt oss for egen forlystelse og fornøyelse, men for å oppmuntre, styrke og utvikle fellesskapet.

Velsignet er den misforståtte og oversette

Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:9)

Bergprekenen er kjent for de fleste, men de færreste vil ved ettertanke si seg helt enige i den. Jeg vet at flere løfter øyenbrynene nå, for de tror at de er 100 % enige i den, men hør  på noen eksempler her:

Salige er de som er fattige i ånden, (Matt.5:3a)
Hvor velsignet føler du deg egentlig når:
– alt raser rundt deg og du verken vet ut eller inn,
– når det skjer ting som du ikke klarer å vri hjernen rundt og finne en løsning på,
– når du møter utfordringer du absolutt ikke klarer,
– når fjellene er større enn Mount Everest.
Hvor salig og velsignet føler du deg egentlig da ?
Ikke særlig mye vil jeg anta… jeg gjør hvertfall ikke, men Guds Ord sier vi er.

Salige er de som sørger, (Matt.5:4a)
Velsignet er den som sørger? Hallo? Hva er velsignelsen i å oppleve så grufulle ting at hjertet brister eller å stå oppi så vonde ting at hele hjertet fylles med sorg og fortvilelse? Opplever du deg som velsignet når mørket fyller sjel og sinn og hjertet ligger nedtrampet, mørbanket og dunkende i kulde og storm? Jeg gjør ikke, men Guds ord sier at da er vi velsignet…

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, (Matt. 5:6a)
HVA? Jeg opplever å bli overkjørt på jobben, jeg opplever at andre stjeler mine penger, jeg opplever at systemet er urettferdig og at mennesker forskjellsbehandler noe ekstremt? Jeg opplever å bli tråkket på, forbigått og oversett, jeg blir dømt skyldig selv om jeg er uskyldig og så er jeg velsignet? Hvor velsignet føler du deg når du opplever å bli forbigått på jobben fordi overordnede tror at et falsket rykte som er satt ut om deg er sant og dermed har mistet tilliten til at du er den rette for forfremmelse? Vi føler oss ordentlig velsigna da, gjør vi ikke? Vel, jeg ville ikke følt det slik, og jeg tror ikke du heller ville, men Guds ord sier vi er…

Vi kan vel innrømme først som sist at de ting som nevnes i bergprekenen i hovedsak ikke får oss til å føle oss velsigna men heller det motsatte. Men hva mente egentlig Jesus da? Hvorfor sier han alle disse tingene, for han visste jo at de færreste av oss ville trives i disse tingene?

Selvsagt visste Gud at det bragte stor sorg og smerte inn i våre liv. Men hva Jesus også visste var at disse situasjonene og tingene ville ta oss til en plass hvor vi ble gjort mer mottakelige for å motta Guds hjelp, for å bli berørt av hans kjærlighet, for å bli fylt og styrket ved hans ånd. Disse situasjonene gjør at vi står på bar bakkke og er gått tomme i oss selv. Vi orker ikke å gjøre oss til, det er et rent og ekte nødrop som stiger opp til Gud. Gud jeg kan ikke, hjelp!

Og Gud vil hjelpe,han vil komme nær til oss og møte oss, han vil utfri oss. Og når vi får være i hans vingers skjul, når vi får mettes ved hans bord, når hans ånd får vaske over oss og fylle oss, når Gud selv trøster vårt indre og bryter våre lenker, da er vi faktisk riktig så velsignet. Det føles kanskje ikke slik ut, men ettertiden vil vise at det er slik. Vi er velsignet fordi vi blir satt i en posisjon som gjøre oss mottakelige for Guds nåde, hjelp og kraft. Så det er ikke selve opplevelsen av det vonde som bringer velsignelse, men hva vi erfarer pga det vonde. Bare se på ordene som kommer etter ordet for i de samme versene:

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
(Matt. 5:3-4, 6)