Spring ikke foran Gud

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. (Sal. 22:6)

I 1. Sam. 13 leser vi at det er krig mot filisterne. Dette er på den tiden Saul er konge og folket er samlet ved Gilgal. Saul har fått beskjed av profeten Samuel om å vente til et gitt tidspunkt da profeten selv vil komme. Når denne tiden er inne er ikke Samuel kommet og folket begynner å spre seg og gå fra Saul. Saul begynner å fylles med redsel og frustrasjon og det er sikkert mange andre tanker som flyr gjennom hodet hans. Hva skal jeg gjøre nå? Samuel kom ikke som lovet, folket sprer seg, jeg må samle dem. Jeg kan klare dette, jeg er tross alt konge og Guds utvalgt, hvorfor vente lenger? Jeg tar saken i egne hender, jeg skal ordne opp i dette.

Har du opplevd å være i tider der det føles ut som om Gud er for sent ute? Du har hatt en sterk tro og formening om når ting skulle endre seg og så blir det ikke slik. Mange sliter med tanker om hvor er Gud, hvorfor har Gud sviktet meg, hvorfor har det ikke skjedd noe? Enkelte begynner å anklage Gud for å være troløs, andre begynner å tvile på Guds nåde og sannhet, andre igjen reiser seg opp i stolthet og overmot og skal klare selv.

Saul ser ut til å ha kjempet med alle disse tingene. Tvil fordi hadde ikke Samuel lovet å komme? Han bryr seg sikkert ikke nok om meg og folkets situasjon siden han ikke er kommet. Vantro fordi han ikke ventet i tillit til det løftet som var gitt, selv om det strakk litt ut i tid. Samuel var en Guds mann som var trofast og ærlig, men Saul trodde verken Samuel eller hans løfte. Stolthet og overmot fordi Saul selv tar på seg profetens oppgave. Han opphøyer seg selv samtidig som han påstår at det var for å be om Herrens velvilje før kampem og for å holde folket samlet. Men er egentlig ikke Saul mer redd for å miste ansikt? Er det ikke heller det at han føler han må handle? Er det ikke manglende tillit og overgivelse til Guds vei?

Hadde Saul ventet hadde hans kongeriket den dagen blitt stadfestet av Herren, men siden han handlet i overmot, tvil og vantro, førte hans handling til at kongeriket vil bli tatt fra ham.

Hvis du er i en situasjon der du føler at du har ventet lenger enn langt og at det virkelig er på kanten til alt for sent, bestem deg for å stå opp og tro Guds ord og løfter. Ikke begynn å tvil, ikke begynn å skulle fikse all verdens selv, vent på Gud. Og når du har ventet i hva som føles som en evighet, så vent mer. Husk at Gud er trofast og sann og han vil holde sine løfter til deg.

Når mitt beste ikke er godt nok

Da de var kommet til Suf-traktene, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss gå hjem igjen, ellers blir min far mer urolig for oss enn for eslene.» Men tjenestegutten svarte: «Hør nå, i byen der bor en høyt ansett gudsmann. Alt han sier, slår til. La oss gå dit! Kanskje han kan si oss hvilken vei vi skal gå.» (1.Sam. 9:5-6)

Saul er en ung mann som bor i sin fars hus. Han er en sønn som ønsker å hedre sin far og gjør som faren sier. Nå er det slik at noen av farens eselhopper har gått seg bort og Saul får i oppdrag å ta med en tjener å lete dem opp og bringe dem hjem. De går gjennom flere landområder og leter i flere dager, men finner ikke eselhoppene. Uansett hvor godt Saul leter, så er det liksom ikke godt nok. Han ønsket å klare den oppgaven faren satte han til, men uansett hvor godt han prøvde, gikk det bare ikke. Jeg tror det er en litt slukøren Saul som til slutt sier «la oss reise hjem igjen så far ikke begynner å bekymre seg for oss også». Jeg tror han kjenner litt på følelsen av å ha mislykkes.

Har du kjent på den følelsen? Å mislykkes selv om du har gjort ditt beste. Det er ikke noe godt, er det vel?

Selv om det er et sted ingen av oss ønsker å oppleve å stå, er det slik at vi med jamne mellomrom opplever å havner akkurat der,  også når vi har vandret i lydighet mot hva Gud talte til oss. Vi har kanskje gått inn i nye oppgaver og selv om vi har gitt vårt beste, er det bare ikke godt nok. Vi klarer ikke å fullføre det oppdraget vi fikk, vi kommer til kort og oppnår ikke det mål vi strekte oss etter.

Tjeneren sier at det er en Guds mann i nærheten som kanskje kan hjelpe dem og de tar turen innom byen og spør etter seeren. Det er nå Saul får møte profeten Samuel, det er rett etter dette at Saul blir salvet til konge.

Hva Saul antageligvis følte og opplevde som et mislykket oppdrag, viser seg å bli den hendelsen Gud bruker for å føre Saul til Samuel. Jeg tror ikke at Saul hadde aning om at dette ville skje, tror du?

Har du gjort ditt beste og opplever at det likevel ikke er godt nok? Gå til Gud og hold deg nær ham, hør etter hans ord til deg. Kanskje er det ikke et mislykket oppdrag du har i hendene, kanskje er det en himmelsendt innblanding for at Gud skulle få deg i tale og kunne vise deg nye ting? Hva du ser som mislykket og feilet, er nødvendigvis ikke det.