fornuft vs ånd

av

Å tro for det umulige

«Det er bare umulig hvis du stopper opp og tenker på det»
(Piratkapteinen)

Jeg lo godt da jeg hørte kommentaren over mens guttene satt og kikket på en film, men umiddelbart var Den Hellige Ånd der og sa: Slik er det.

Det er sant, veldig mange av Guds løfter virker uoppnåelige og umulige for oss. Vi har i årevis bedt om frelse for familiemedlemmer, vi er fortsatt syke, våre barn går bort fra Herren og økonomien skranter verre enn verst. Hvordan kan vi tro når alt vi ser, føler og opplever taler imot Guds løfter?

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. (Heb. 6:18)

Vi står på valg når vi opplever at Guds løfter og den erfarte virkelighet kræsjer, vil vi tro Gud eller vil vi tro hva vi ser? Det hele bunner i spørsmålet om vi vil la vår menneskelige fornuft, som sier det er umulig, eller Guds ord styre oss. Lar vi Guds ord styre oss, så velger vi å tro på tross av omstendigheter, velger vi å ikke tro, lar vi menneskelig tankesett og fornuft vinne over Gud.

For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. (2. Kor. 1:20)

Hva vi ofte glemmer når vi står overfor umuligheter og utfordringer i sleng, er at Gud er over alt og han har kontrollen. Vi ser bare en liten bit av bildet og bare en flik av tiden, Gud ser og vet alt.

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:8-9)

Vi prøver alle å forstå og forklare våre omstendigheter, menvi prøver for ofte å forstå utfra menneskelig fornuft som baserer seg på erfaringer, kunnskap og tankesett og vi glemmer å ta med det åndelige, det overnaturlig, aspektet. Ofte vil vi faktisk prøve å med vår begrensede menneskelige forstand forstå hvordan Gud i sin overhøyhet, trofasthet og overnaturlighet skal kunne klare å gjøre noe vi ikke kan.

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. (1. Kor. 2:12)

Vi kan ikke tenke menneskelig om ting som har med Gud å gjøre, vi må koble til troen og også viljen til å velge å tro. Tro på tross av omstendigheter, tro fordi Gud er Gud og vil gjøre hva han har lovet.

 For vi vandrer i tro, uten å se. (2. Kor. 5:7)

Velg å tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han vil gjøre. Guds løfter til deg vil bli oppfylt.

av

Faren ved frelsesbønn

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. (Joh. 1:12-13)

Det foregår en ting i mange menigheter rundt omkring det vide land som jeg er mer og mer skeptisk til, og det er å innby til frelse og ‘påtvinge’ mennesker en enkel formulert frelsesbønn.

Det er ulike metoder som brukes for å få mennesker til å med fornuften innse at det er ikke så dumt å gjenta de få linjene det mennesket som står foran dem sier:
* Du vil vel til himmelen?
* Ingen ved sine fulle fem vil jo til helvete…
* Du må bare si disse ordene så blir du frelst.
* Jesus er herlig! Du vil aldri angre og ting vil bli så bra!

Vi har ofte fokus på å få mennesker til å forstå med hodet at frelsen ikke er en så dum ting å akseptere, men nettopp her er problemet: Vi spiller på fornuft og følelser og leder disse i en retning som gjør at mennesker sier hva vi sier de må si. Og dette er feil. Totalt feil.

Frelse er ikke en handling basert på fornuft, følelser eller frykt, det er et verk i vårt indre utført av Gud selv. Det er ikke å med hodet forstå at jeg trenger hjelp for å kunne være med Gud, det er å bli født på ny ovenfra. Det er ikke å innrømme at jeg er ikke bare snill, det er å innse at jeg aldri vil bli god og snill nok og at jeg gjennom Jesu forsoningsverk kan oppleve å bli en ny skapning.

Frelse er et Guds verk, men vi har gjort det for menneskelig gjennom å ikke la Gud selv jobbe fram syndenød og frelsesbehov i menneskers hjerter og sinn. Vi må la Guds Ånd få slippe til for å overbevise mennesker om synd, om rettferdighet, om dom og om frelse. Vi må la mennesker få kjempe seg igjennom til frelse, hvis det er det de trenger.

Vi må slutte å si: Bare si disse linjene så blir du frelst. Det er løgn. Noen ord sagt i øyeblikket får ingen frelst, bare Gud kan gjøre det verket inni mennesker. Og er frelsen skjedd, vil det mennesket som har tatt  imot Jesus som Frelser og Herre erfare at det er skjedd noe. Plutselig er ikke alt det gale like lystfylt lenger, plutselig begynner de å se ting på nye måter, de får nye ønsker og lengsler, de forandres fra innsiden og ut. De er blitt nye skapninger.

Og her ligger en av årsakene til at det ikke alltid skjer så mye i livet til de som har sagt frelsesbønnen, nettopp det at de ikke er blitt nye skapninger. De forstod nok med fornuften at himmelen er bedre enn helvete, men de er ikke blitt overbevist i sitt indre om hvorfor de trenger frelse. De har ikke sett  at de er falne skapninger i en alldeles begredelig tilstand og at Gud er hellig og høyt opphøyet over alt og alle. De forstod med fornuften, men de trodde ikke, og tok ikke imot, med hjertet. Mange av dem som kaller seg kristne, og flere av dem  har en eller annen gang sagt en frelsesbønn, er faktisk ikke frelste mennesker. De er ikke nye skapninger. Det finnes for mange geiter kledd ut som sauer i våre forsamlinger, og det er ikke lett å lære en geit å oppføre seg som en sau…

Vi må slutte å lure mennesker med menneskeskapte formularer og heller overlate til Guds Ånd å drive mennesker til omvendelse. Vi skal og må forkynne hele Guds ord og vi skal gi mennesker mulighet til å ta imot, men vi skal ikke gjøre frelsen lettere enn det er gjennom å si at det er bare å si noen få bestemte ord. Ord i seg selv frelser ikke mennesker, det skjer når vi innser vår syndige tilstand, aksepterer Jesu forsoningsverk og tar imot den frelsesgave som av ren og skjær nåde rekkes oss.