Å velge det gode

Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.» (Luk. 8:21)

Jeg har glemt hvordan vi kom inn på det, men i bilen på vei hjem etter en time på fotballbanen så snakket vi plutselig om det med kortvarig og langvarig glede. At våre valg bestemmer om vi kjenner en rask, men kortvarig glede eller om vi på et senere tidspunkt vil kjenne en dypere og mer ekte glede.

Vi snakket om at mange mennesker velger det som vil få dem til å føle godt her og nå, men at det er en glede som forsvinner fort. Som at en gal ting kan være kjekk i det øyeblikket den utføres og den første tiden etterpå, men senere vil den gode følelsen bli borte og vi må gjøre noe mer for å kjenne på den gleden. Eller vi kan velge å ikke gjøre det gale og heller handle riktig. Det kan koste mye mer der og da, men det vil gi oss en dypere glede i ettertid.

Det koster mer å gjøre de riktige tingene enn å bare gjøre hva vi føler for.

Så snakket vi om at det er viktig å ta valg som samstemmer med hva Gud har sagt enn etter hva vi har lyst til. Hvis vi velger Guds vei, vil det gjøre at vi får en evighet sammen med Gud- og det er ganske bra det! Men hvis vi velger bort Guds sannhet og vilje, så kan vi oppleve å kjenne glede nå, men vi mister gleden ved å tilbringe evigheten sammen med Gud.

En helt enkel samtale om viktige ting i vår vandring som troende. Vil vi følge Gud og være lydige mot hans ord eller vil vi velge den enkleste veien ut? Det er et valg vi alle står på ganske ofte faktisk. Det kan fort bli slik at vi kun vurderer det utfra et her og nå perspektiv, men alle våre avgjørelser har et evighetsperspektiv over seg som vi ikke skal glemme. Både store og små bestemmelser er viktige da de enten drar oss nærmere Gud eller de trekker oss bort fra Gud.

9-åringen min sa at han ville heller ha en evighet med Gud enn uten Gud. Det er ikke fordi han er skremt av helvete, for det snakker vi ikke om (vi snakker om himmel med Gud og evighet uten Gud). Det er fordi han liker Gud og alt det gode Gud er og har for oss. Det er kjærlighet som motiverte han til å svare som han gjorde, ikke frykt.

(Jesus sa:) Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. (Joh. 15:14)

Djevelen fikk meg til å gjøre det!

Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har igjen å leve i kroppen. (1. Pet. 4:2)

Jeg vet ikke hvorfor, men linja i tittelen har runget i hodet mitt i flere dager nå. Jeg synes det er litt merkelig for jeg har ikke hørt den unnskyldningen for å bortforklare synd på en stund. Men den er ekte, jeg har lest og hørt den flere ganger tidligere.

La oss bare slå fast med en gang, djevelen kan ikke få deg til å synde. Han prøver så godt han kan med å lokke deg og friste deg, men han har ikke makt til å få deg til å synde. Det valget står fullt og helt på deg, og derfor er det også viktig at du tar ansvar for din synd og også konsekvensene det medfører. Det nytter ikke å legge egen skyld på andre mennesker eller djevelen, det er like dumt som å si at «det var ikke jeg som feis» når stanken står rundt deg.

Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. (1. Jak. 1:14)

Det er våre lyster, de ting vi begjærer, som fører oss til fall. Våre hjerter er fulle av ting vi har lyst på og har lyst til å gjøre. Noen mener det er greit å snike til seg penger på jobb fordi lønna er dårlig, andre mener at sex utenfor ekteskap er greit fordi det føles godt ut. Noen mener det er ikke galt å ha lyst på nye ting, fordi alle andre har dem jo. Vi vil ha mer, ha flottere, ha bedre. Vi vil ha lykke, suksess og enkle dager. Vi vil ha glitter og stas. Det er lyster som Bibelen tydelig sier er i uoverenstemmelse med Gud og ikke fra ham.

For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. (1. Joh. 2:16)

Vi har fått den nåde og hjelp vi trenger til å stå som mer enn overvinnere. Vi har i Guds nåde hjelp til å overvinne de ting i oss som ikke er av Gud. En av nådens oppgave er faktisk å oppdra oss, å hjelpe oss å vende oss bort fra verdens tomhet og lystene som lokker og drar.

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, (Tit. 2:11-12, egen uthevelse)

Jesus ble fristet av djevelen men han falt ikke, og har du tenkt på hvorfor? Var det fordi han var sterkere enn oss? Var det fordi han var både Gud og menneske? Var det fordi djevelen ikke prøvde hardt nok? Jesus falt ikke fordi hans hjerte var vendt mpt Far og å gjøre Fars vilje. Han hadde ikke et hjerte som var fylt med menneskelige og verdslige lyster, han hadde et hjerte som var fylt med ønsket om å gjøre Fars vilje.

Også vi må vende oss bort fra de menneskelige og verdslige lystene, vi må legge dem ned ved korset hver gang de reiser seg i oss og ønsker å styre oss i en retning som ikke er Gud til ære og behag. Vi må innrette våre tanker etter det som er der oppe og ikke la oss dras inn av alt vi ser, hører og opplever i denne verden. Vi skal regne oss som døde for synden, for lysten og for verden, men som levende i og for Gud.

La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. (Rom. 6:12-13)

Å tro for det umulige

«Det er bare umulig hvis du stopper opp og tenker på det»
(Piratkapteinen)

Jeg lo godt da jeg hørte kommentaren over mens guttene satt og kikket på en film, men umiddelbart var Den Hellige Ånd der og sa: Slik er det.

Det er sant, veldig mange av Guds løfter virker uoppnåelige og umulige for oss. Vi har i årevis bedt om frelse for familiemedlemmer, vi er fortsatt syke, våre barn går bort fra Herren og økonomien skranter verre enn verst. Hvordan kan vi tro når alt vi ser, føler og opplever taler imot Guds løfter?

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. (Heb. 6:18)

Vi står på valg når vi opplever at Guds løfter og den erfarte virkelighet kræsjer, vil vi tro Gud eller vil vi tro hva vi ser? Det hele bunner i spørsmålet om vi vil la vår menneskelige fornuft, som sier det er umulig, eller Guds ord styre oss. Lar vi Guds ord styre oss, så velger vi å tro på tross av omstendigheter, velger vi å ikke tro, lar vi menneskelig tankesett og fornuft vinne over Gud.

For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. (2. Kor. 1:20)

Hva vi ofte glemmer når vi står overfor umuligheter og utfordringer i sleng, er at Gud er over alt og han har kontrollen. Vi ser bare en liten bit av bildet og bare en flik av tiden, Gud ser og vet alt.

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:8-9)

Vi prøver alle å forstå og forklare våre omstendigheter, menvi prøver for ofte å forstå utfra menneskelig fornuft som baserer seg på erfaringer, kunnskap og tankesett og vi glemmer å ta med det åndelige, det overnaturlig, aspektet. Ofte vil vi faktisk prøve å med vår begrensede menneskelige forstand forstå hvordan Gud i sin overhøyhet, trofasthet og overnaturlighet skal kunne klare å gjøre noe vi ikke kan.

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. (1. Kor. 2:12)

Vi kan ikke tenke menneskelig om ting som har med Gud å gjøre, vi må koble til troen og også viljen til å velge å tro. Tro på tross av omstendigheter, tro fordi Gud er Gud og vil gjøre hva han har lovet.

 For vi vandrer i tro, uten å se. (2. Kor. 5:7)

Velg å tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han vil gjøre. Guds løfter til deg vil bli oppfylt.

Kjemp den gode strid

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. (Gal. 5:13)

En handletur her om dagen inkluderte bl.a. et kort besøk innom en møbelkjede. Jeg hadde aldri kikket rundt i akkurat denne butikken og tok en runde. Jeg blir stående å lese på en dørmatte før jeg hoderistende går videre med kommentaren: «Den der kommer aldri inn i mitt hus» til venninnen som er med. Oversatt til norsk stod det: «Hvor mye kan jeg slippe unna med og fortsatt komme til himmelen?».

Har du hatt den tanken? Eller har du kanskje hørt andre si ting som dette? Det er ikke så farlig, Gud forstår at jeg ikke klarer, Gud er jo god, Gud er nådig, Gud tilgir jo alt, det er ikke så nøye, jeg er jo frelst likevel, jeg er jo bare et menneske.

Det er mye vi ikke klarer i egen kraft og en av de tingene er å leve gudfryktig og i stadig helliggjørelse. Vi trenger Guds hjelp for å stå sterkt i troen, vi trenger at Gud gjør sitt verk både i oss og gjennom oss. Men det at vi ikke kan selv er ingen unnskyldning for å ikke gi og gjøre vårt beste. Vi skal ikke slite oss ut med egenstrev, men vi må ta opp kampen mot det som ikke er av det gode. Vi må ta de riktige valgene og ikke bare unnskylde oss med at «jeg følte ikke for det og Gud vil forstå».

Jeg tror ikke Gud forstår at vi må gjøre ting vi vet strider mot hans ord. Hvorfor skulle han forstå? Han har jo gitt oss tilgang på alt vi trenger for å stå som overvinnere? Han har gitt sin egen sønn for at vi skulle kunne vandre i nært fellesskap med ham. Han har noe mye bedre for oss enn hva vi i enkelte øyeblikk føler for fordi vi ikke vet om vi vil kjempe den gode strid. Jeg tror faktisk ikke Gud forstår, jeg tror han blir såret og lei seg, og frustrert over at vi velger egne veier og lyster når han har så utrolig mye godt og bedre lagt klart for oss.

Nåden er ikke en unnskyldning for å ikke kjempe, den er kraften til å vinne kampen. Heb. 4:16 sier: La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Til ettertanke: Bruker du unnskyldninger som egen svakhet og lyster som (bort)forklaring på hvorfor du ikke kjemper den gode strid?

Du må velge selv

Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. (5. Mos. 30:15)

Guttungen på 8 lurer på hvorfor Gud skapte veps. Han er ikke fornøyd med skapninger som flyger rundt og kan stikke mennesker. Og hvertfall ikke veps, for det gjør vondt! Han er overbevist om det, selv om han aldri er blitt stukket. Men hva tenkte Gud på da han skapte veps?

Jeg sier at det var ikke slik i begynnelsen. Før menneskene tok feile valg var alt godt, da var det ikke noen som skadet andre. Det høres nesten for utrolig ut for gutten som er litt kveldsredd for veps som kryper rundt på golver og kan stikke. Om vepsene dødde eller ikke har jeg ikke svar på, men at de ikke gjorde mennesker vondt, det er jeg ikke i tvil om. Jeg forteller også at det vil komme en dag når Jesus henter sine hjem igjen og at vi da skal erfare en ny himmel og jord der alt igjen er godt og slik Gud hadde ment det. «Men da kommer jeg til å være død» sier han med overbevisning i stemmen. Jeg kikker på gutten og sier at det kan jeg ikke svare på. Og han fortsetter «jeg håper Jesus kommer i natt jeg!». Jeg sier at det er det mange som tenker og håper og også at jeg tror Gud forstår at vi tenker slik. Så sier jeg at Bibelen sier ikke når Jesus kommer, men at den forteller oss om hvorfor vi må vente. At det er fordi Gud vil at flere skal høre og få mulighet til å ta imot, at Gud er tålmodig med oss.

Vi snakker om at hvis alle forteller noen om Jesus og de forteller andre igjen, så vil alle få høre og kunne ta valg. For det er vi selv som må velge, men for å kunne velge må vi ha hørt. Så snakker vi om at Gud ønsker vi skal leve godt mens vi er på jord og at en del av det for barn er å høre på sine foreldre. Det innrømmer han fort at han ikke alltid gjør, noe jeg sier meg enig i. Men så sier jeg også at det er jo ganger han gjør det og at han også gjør mye godt og rett uten å ha blitt spurt. Dette tar oss over på at det er mye vondt i enkelte mennesker og at det er vi selv som må velge hva vi vil si og gjøre. Som svar på at det er vi selv som må velge mellom godt eller vondt kommer: «Men alle gjør galt» fra gutten. Det er sant, svarer jeg, men det er forskjell på å ville gjøre godt, men ikke alltid klare det og det å bare gi blaffen fordi vi inni mellom vil feile. Det er forskjell på å gjøre to gale ting og hundre riktige og det å gjøre hundre gale og to gode. Han er enig i dette.

Vi står alle overfor de samme valg, vi kan velge Jesus eller fornekte, vi kan velge godt eller vondt, vi kan velge fortelle eller å tie om Jesu forsoningsverk, vi kan velge velsignelse eller forbannelse. Det å ikke velge side er også et valg, for er du ikke for Gud og hans ord, vilje og vei er du faktisk imot, det finnes ingen gylden middelvei. Valgene er dine, ingen andre kan ta dem for deg.

Jeg ber om at du har mot til å velge godt for evigheten og ikke bare for denne dagen. Må Gud gi deg styrke til å stå sterkt for Ham og til å leve et liv som er Gud til ære og andre til gagn!

Vi har beste pris på nåde!

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. (Tit. 2:11-14)

Her for litt siden satt jeg og søkte opp endel typiske ord kristne bruker. Miskunnhet og nåde var blant dem jeg sjekket i ordbøker og synonymordbøker. Da jeg søkte nåde kom det ett lass av annonser og mange, mange sa at de hadde beste pris på nåde eller at hvis du søker nåde har vi svarene.

Selvsagt har de ikke det og selvsagt var det ikke hva de tilbyr jeg søkte, men nettopp dette ble en påminnelse for meg. Viktigheten av å søke på rett plass og viktigheten av å være på rett vei.

Noen ganger søker vi svar på feil steder eller stoler på stemmer som har vist seg å ikke være troverdige. Andre ganger hører vi de rette svarene men velger å fortsette i feil retning. Det nytter lite å få rette svar og rett undervisning hvis man velger å fortsette på feil vei.

Mange velger den «billige nåden» som ikke krever noe av dem, den som gjør at de kan fortsette som de vil og at det er ikke så farlig- for Gud er jo god og han forstår jo at jeg må gjøre dette (selv om de vet det er imot Guds Ord). De får rett undervisning, men velger å fortsette i eget spor. Og uansett hvor riktig og godt det påfyll de da får er, vil de havne feil.

Så er det de som får det samme påfyllet og som velger å følge det «kartet» som er brettet ut foran dem. De har ikke helt oversikten over veien og retningen selv, så derfor retter de seg etter de instrukser de får gjennom veiledningen. De har fått samme innhold på tanken som dem som endte opp feil, men fordi de fulgte rett vei vil de komme fram.

Vi er ansvarlige for hvor vi finner føde for sjelen og ånden, vi er ansvarlig for å vurdere de ord vi leser og hører forkynt og vi er ansvarlig for å innrette våre liv etter hva Gud sier og ikke bare «svinge hit og dit etter som det føles greit ut».

Neste innlegg kommer mandag 15. juli.
PS! Er det noen du kanskje skulle delt en kurv jordbær med? 

Hva ville du valgt?

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2. Kor. 9:8)

I går gav jeg tre spørsmål som kan hjelpe osså finne ut om en gjerning er god eller ikke. I dag skal vi kikke på et eksempel. Vi trenger å få lagt ut teorien, men vi trenger også å se hvordan det kan fungere i praksis. Jeg  lar det være opp til den enkelte å bruke tid på å finne ut hva de ville gjort. Jeg oppmoder deg til å være ærlig med deg selv og når du har svaret, vurder det opp mot den hjerteholdning- og innstilling Gud vil vi skal ha og vise. Er du der eller trengs det endring? Og hvis det trengs endring, er du villig til å endre deg?

Du stikker tilfeldigvis innom en butikk som har en gjenstand som du har hatt lyst på i lengre tid. Du har ikke kjøpt dette tidligere fordi du har syntes det var litt i overkant dyrt. Det er ikke så ofte du er i området, men i dag hadde du også tid til overs etter endte ærender slik at du kunne ta en kort kikk. Du liker å gå i denne butikken å kikke. De har utstillinger som gir deg tips og idèer og de har utrolig mye nyttig og praktisk også. Så ser du det. Der borte som «din» ting er er det satt opp skilt med salg, 50% avslag fordi dette produktet skal ut av butikkens sortiment. Du kjenner iveren stiger for nå er det plutselig ikke veldig dyrt, nå er det akseptabel pris. Og du har jo hatt lyst på denne i mange måneder, helst fra du så den første gangen. Du strekker hånda fram og skal til å ta den når du merker Den Hellige Ånd pirker på deg og sier: Hva med Hansen da? Hånden dras sent tilbake.

Hansen? Hansen som for noen dager siden fortalte lavmælt om ekstra utgifter på bilen og at det også var sprukket vannrør som måtte fikses. Hansen som arbeider trofast i sin litt lavlønte jobb men som alltid er pålitelig og betaler sine regninger. Hansen som har stilt opp ikke bare en gang, men heller 20-30 ganger for å hjelpe med småtteri. Hansen. Hva med Hansen? Hva har Hansen med kjøpet av denne tingen å gjøre?

Hva med meg? er tanken som så kommer. Denne går ut av salg og jeg har hatt lyst på den lenge, og nå er det til og med tilbud. Og hvis jeg ikke kjøper den nå vil jeg jo aldri få tak i den. Og egentlig, er egentlig ikke Hansen ansvarlig for seg selv? Har ikke jeg lov å unne meg noe jeg har lyst på? Om jeg egentlig ikke trenger den, hadde det jo vært kjekt, og nesten litt nyttig…

Tankene raser fram og tilbake og du kjenner det er kamp på innsiden. Denne har du virkelig lyst på og egentlig syntes du det var dårlig gjort av Gud å minne deg om Hansen akkurat nå, hvorfor gjorde han det?

Hva velger du å gjøre? Og vær ærlig med deg selv. Og etter du har tatt valget, hvordan stemmer dette med svarene du får på de tre spørsmålene? Og hvordan stemmer alt med å leve troen ut i hverdagen?

Her er spørsmålene igjen:

  • Vil dette glede og behage Gud?
  • Vil dette glede og hjelpe andre?
  • Vil dette glede og forme meg?