«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin sønn den eneste…» (Joh. 3:16a)
Før jeg deler en hendelse vi opplevde for litt over ett par år siden, tenk over spørsmålet:
Hvorfor kom Jesus til verden?
Det var rett over klokka to på ettermiddagen da telefonen ringte. Da jeg svarte visste jeg ikke at virkeligheten ville forandre seg dramatisk i løpet av de neste sekundene. Stemmen sier: Det er xxx fra … Gutten din er ikke her og vi finner han ikke. Vi har vært ute og lett og også kikket litt rundt forbi. Han er borte.
Det er ikke overdrivelse å si at hjertet mitt både sank dypt ned og hoppet opp i halsen på en og samme tid. Gutten min er borte! Ingen vet hvor gutten min er. Det raste med fortvilelse og frustrasjon på innsiden. Jeg roper til Gud for gutten min, at han må beskyttes og at han må ha ro i hjertet. Jeg merker langt bak der at Gud hvisker at han har det bra og er i orden, men det er langt bak der. Utenpå meg ligger frustrasjonen og redselen. Jeg forter meg å ta en telefon for å sjekke om gutten plutselig var blitt hentet av far, noe han ikke var, og så hiver jeg meg i bilen. Selvsagt er det rødt lys jeg må stoppe for og jeg er utålmodig mens jeg venter. Har ikke lyst å vente, men må… Jeg roper til Gud igjen,beskytt han, gi han ro, gi meg ro, hjelp meg. Følelsene mine er i alle kanter, for den stakkars gutten min, min høyt elskede og dyrebare sønn er alene i verden et sted. Han er et sted uten mennesker han er trygg på og akkurat nå er det ingen trygge voksne som vet hvor han er. Det er grusomme minutter som snegler seg avsted. Aldri har de få minuttene i bilen føltes så lange ut, aldri har jeg mer ønsket å ta gutten i armene og si det er i orden, mamma er her, du er trygg.
Når jeg svinger inn på parkeringen kaster jeg blikket over plassen samtidig som jeg finner en parkering. Der, DER! Der er han! Gutten min! Jeg forter meg ut av bilen og bort til han i full fart. For meg hadde min kjære gutt vært savnet og borte, og nå var han igjen hjemme og trygg. Jeg kjente steinlasset på hjertet lette da jeg tok han i armene og gav han en klem.
Den kvelden ble jeg tenkende over hvor grusomme de minuttene han hadde vært «savnet» var, og jeg vet at Gud gav meg tanken om hvordan han kjenner det når han ser så mange av sine barn være savnet. Min gutt var bare savnet rett under en halv time, Gud opplever at mange av hans barn er savnet i årevis og noen kommer aldri hjem igjen. Gud ser den enkeltes smerte og lider med dem. Han ser tårene og de rører ved hans hjerte. Gud ser at det er mye som er vanskelig og vondt, og han ønsker så inderlig å hjelpe, være barmhjertig og beskytte oss. Gud elsker den enkelte med en evig kjærlighet som er langt større, dypere og mer fullkommen enn den kjærligheten jeg har for mine barn.
Hvorfor kom Jesus til verden? Det var kjærlighet. Fordi Gud elsker oss så innmari mye gav han sin eneste, tenk- sin eneste, mest dyrebare og elskede sønn, for oss.