Det va’kke no’ greit likevel

Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordspr. 3:5)

Den ene av guttene er sur på den andre fordi han er syk. Det er urettferdig at broren kan være inne og kose seg med spilling og godteri, det er urettferdig at han kan være hjemme fra skolen igjen. Den som er sur har ikke vært syk og borte fra skolen på halvannet år og mine ord om at han er den heldige som er frisk, når ikke inn. Det er bare urettferdig og broren er dum.

Det varte til tirsdags morgen da han selv lå og spydde, da var det plutselig ikke kjekt å være syk, da forstod han hva jeg mente med at han var den heldige, for dette var ikke greit. Ikke orket han tanken på godteri (som han trodde broren pleide å stappe seg med når han var hjemme og syk), kroppen var i ulage, sliten var han i hele seg og det var vondt og ubehagelig. «Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for du kan få det» fortalte jeg guttene at det er vanlig å si, og at det betyr at vi ikke alltid helt vet hva vi ønsker oss. De forstod det begge to, for den ene var syk nå og den andre var for ett par dager siden. Det som virket som greit fra utsiden, var jo ikke det i det hele tatt.

Vi voksne ønsker oss også mange ting som egentlig ikke er bra for oss. Gud- i sin visdom og store kjærlighet- lar være å gi oss hva vi lyster og ordne ikke det vi spør om på den måten vi spurte om. Han vet bedre enn oss at det ikke er bra for oss, enten fordi det vil bringe smerte og fortvilelse inn i livene våres, eller fordi det kan føre oss inn i stolthet og overmot og med det bort fra den tette nærheten og avhengigheten med Gud.

Vi vet ikke alltid best, egentlig er det sjeldent vi vet hva som er bra for oss. Men vi kan stole på at Gud vet det og at hans ønske er håp, glede og fred for oss. Om Gud sier nei til noe, er det mest sannsynlig fordi vi ikke ville hatt godt av det.

Så er det de som ikke vil godta Guds stille hvisken om at dette er ikke til ditt beste, derfor kan du ikke ha det. De fortsetter å mase om det samme, de fortsetter å innrette livene og tankene etter hva de selv tror vil bringe lykke og suksess. Noen ganger må Gud la oss få en smak av det som glitrer for at vi skal skjønne at det ikke er gull. Da vil vi fort forstå at det smakte ikke like godt som det så ut, akkurat som den ene gutten fort fant ut da det var hodet hans som var over bøtta.

Vi gjør klokt å å lytte til Guds råd og ledelse da alltid han handler og leder oss etter hva som er best for oss. Stiller fornuften vår seg mellom hva vi tror er bra og Guds ledelse/ord/stille hvisken, burde valget være enkelt- eller?

Mislikt fordi man gjør godt

At en gjør det rette, er en glede for den rettferdige, men en gru for dem som gjør urett. (Ordspr. 21:15)

Endel mennesker liker ikke at andre lykkes eller at andre er mer gavmilde og hjelpsomme enn de selv er og enkelte av disse begynner å snakke dårlig og nedsettende om den de ikke liker. Det er en stor uting og det er faktisk synd. Å gå bak ryggen på andre, å dele misnøye og halvsannheter skaper mange problemer for dem det blir snakket om. Det som skjer når man baksnakker er at man får andre til å mislike ett annet mennesker fordi man gir andre ett helt feil bilde og inntrykk av ett annet menneske. Noen vet at det blir snakket om dem, men ikke helt hva som blir sagt, andre er uvitende om det men skjønner at noe ikke er som det burde.

Baksnakking kan gi store konsekvenser. Det kan ødelegge ett menneskes rykte, det kan føre til at mennesker ikke får venner eller mister venner de har, det kan frata ett menneske fellesskap, det kan gjøre at dette mennesket blir utelukket fra å delta i tjeneste og nye oppgaver, det kan gi familien en ekstra byrde og belastning. For det er ikke bare det enkelte mennesket som blir snakket om som får lide, men også den nærmeste familie, venner og i noen tilfeller menigheten, klubben og/eller fellesskapet denne deltar i. (OG den som baksnakker må regne med at andre snakker om denne, at det er mange som mister tilliten til dette mennesket og de bør tenke: Hva synes Gud om at jeg snakker slik?)

Vi må for alle del ikke glemme at baksnakking i endel tilfeller er en del av satans plan for å underkue mennesker som lever nær Gud. Andre reagerer på at man er snill og hjelpsom, de reagerer på at man oppfordrer til å hjelpe andre i stede for å pleie eget ego og luksus, de reagerer på at man smiler og velger å ta utfordringer i tro og de reagerer på helt tåpelige ting fordi det er en kamp mellom godt og ondt, mellom kjød og ånd. Det er også viktig å huske at den som baksnakker ofte ikke forstår at de går i den ondes tjeneste ved å holde fram som de gjør.

Har du eller opplever du å bli baksnakket fordi du gjør godt eller fordi du velger å gå Guds vei? Husk at det er en som prøver å få deg til å gi opp. Du er en trussel for djevelen og han bruker menneskers onde tunge for å prøve å stoppe deg.

Fortsett å gjøre det gode, du vil få lønn i rette tid. Vær ikke bekymret for konsekvensene, be Gud gripe inn og snu det til noe godt og be han beskytte deg og dine. Aldri ta tilbake med samme mynt, vær bevisst på å alltid snakke godt om andre og kommer du ikke på noe, hold munn. Husk at det er ikke mennesker, men makter og myndigheter i åndeverdenen vi kjemper mot. Og viktig viktig: Gå til Gud med sorg, smerte og frustrasjon. Gud ser, Gud forstår og han vil hjelpe deg gjennom denne tiden også.