Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

 

Å bekjempe motløshet

Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. (Sal.73:26)

Salmisten har i mange vers forklart hvordan han reagerer på hva han ser rundt seg og at det skaper frustrasjon og motløshet i hans sjel og hjerte. Det kan nesten høres ut som om han har tenkt å gi opp. Det er ikke vits i å kjempe den gode strid, for Gud velsigner både gudfryktig og ugudelig- Det er ikke vits i å gi sitt beste, for det er urettferdige som har det godt og rettferdige som lider. Hva er meningen? Hvorfor er det slik? Han er på kanten av å gi opp, men så kommer et motangrep mot den motløshet og frustrasjon vi har fått øst ut.

 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. (v 23)

Det er en bestemmelse som tas om at uansett hva som skjer i hans eget liv og hva han skjer rundt seg, så vil han holde seg til Herren. Ikke fordi salmisten er så god av seg, men fordi Gud selv har grepet hans hånd. Salmisten erkjenner at det er Guds godhet og nåde som holder han i live og at det er bare hos Herren han vil finne hjelp.  Dette ser vi tydelig i dagens vers. Om kropp og hjerte forgår er Herren min styrke og hjelp, han er min del. Kanskje er det mer riktig å si når vi ikke klarer i stede for om? For det er slik at vi alle havner der at vi ikke klarer. Men i de stundene er det viktig at vi ikke gir etter og tillater frustrasjon og motløshet få fotfeste, men heller går til motangrep. Vi må minne oss selv om at Gud har grepet vår hånd og at Gud vil hjelpe oss. Det er ikke verdens visdom, rikdom og hjelp som er vår del, men Herren selv.

Vi vil alle møte frustrasjon og motløshet, og som oftest sant er: Det beste forsvar er å angripe. Vi går til motangrep  med Guds ord. Vi minner oss selv om hvem vi hører til (at vi er Guds barn), om hvem som er vår del (Herren selv) og at Gud selv vil bli vår hjelper og redningsmann