Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

 

Å bekjempe motløshet

Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. (Sal.73:26)

Salmisten har i mange vers forklart hvordan han reagerer på hva han ser rundt seg og at det skaper frustrasjon og motløshet i hans sjel og hjerte. Det kan nesten høres ut som om han har tenkt å gi opp. Det er ikke vits i å kjempe den gode strid, for Gud velsigner både gudfryktig og ugudelig- Det er ikke vits i å gi sitt beste, for det er urettferdige som har det godt og rettferdige som lider. Hva er meningen? Hvorfor er det slik? Han er på kanten av å gi opp, men så kommer et motangrep mot den motløshet og frustrasjon vi har fått øst ut.

 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. (v 23)

Det er en bestemmelse som tas om at uansett hva som skjer i hans eget liv og hva han skjer rundt seg, så vil han holde seg til Herren. Ikke fordi salmisten er så god av seg, men fordi Gud selv har grepet hans hånd. Salmisten erkjenner at det er Guds godhet og nåde som holder han i live og at det er bare hos Herren han vil finne hjelp.  Dette ser vi tydelig i dagens vers. Om kropp og hjerte forgår er Herren min styrke og hjelp, han er min del. Kanskje er det mer riktig å si når vi ikke klarer i stede for om? For det er slik at vi alle havner der at vi ikke klarer. Men i de stundene er det viktig at vi ikke gir etter og tillater frustrasjon og motløshet få fotfeste, men heller går til motangrep. Vi må minne oss selv om at Gud har grepet vår hånd og at Gud vil hjelpe oss. Det er ikke verdens visdom, rikdom og hjelp som er vår del, men Herren selv.

Vi vil alle møte frustrasjon og motløshet, og som oftest sant er: Det beste forsvar er å angripe. Vi går til motangrep  med Guds ord. Vi minner oss selv om hvem vi hører til (at vi er Guds barn), om hvem som er vår del (Herren selv) og at Gud selv vil bli vår hjelper og redningsmann

Guds Navn – Herren er vårt banner

YAHWEH-NISSI – «The Lord Our Banner» – Herren er vårt {mitt} banner

Israelsfolket er på vandring i ørkenen og er surmulte og tverre. De går så langt at de setter Gud på prøve og  Gud svarer ved å la vann komme ut av klippen. Etter dette skjer det at amalekittene går til angrep på folket. Josva blir sendt avgårde med folk for å kjempe og Moses, Aron og Hur står på høyden hvor Moses holder staven i lufta og etterhvert, når han er sliten og armene synker,  får han hjelp til å holde armene oppe av de to andre. Så lenge han har hendene oppe er det framgang for Josva og folket i kampen, når hendene synker er det tilbakegang. Som de fleste vet ender det med at israelsfolket slår amalekittene.

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» (2. Mos. 17:15-16)

Banner er en type flagg som indikerer en tilhørighet til noe og blir er brukt i flere sammenhenger. I historien over er staven Moses løfter opp en type banner, den er kjennetegnet på hvems ledelse de kjemper under og hvem de setter sin lit til. Og hva slags kamp er det? Amalekittene er etterkommere av Esau og hatet Israelsfolket som er etterkommere av Jakob (altså eldgammel strid og hat), i tillegg er det et bilde på kampen mellom Gud og Satan og troende og ikke troende. Det er altså helt reelt for hva vi opplever i dag. Vi er i en kamp, åndelig sett, og selv om mange ikke vil ta inn over seg den siden av troslivet, er det slik at er du en Jesu etterfølger er du automatisk på djevelens «vil-ta-og-utslette»-liste.

Det er en tydelig fordeling av oppgaver som er gitt og ledet av Gud selv. Moses skal stå på høyden med hendene løftet, han er forbeder, og Josva skal kjempe kampen på marken, også andre har spesifikke oppgaver. Gud setter mennesker inn i forskjellige tjenester og han dyktiggjør dem til å være sterke på deres plass. Sammen med de andre skal de kjempe kampen under Guds ledelse og makt og Gud vil gi seier. Både Josva og Moses blir slitne, det er hardt å kjempe både fysisk og åndelig, noe som viser viktigheten av støtte og hjelp fra andre samtidig som at kristenlivet ikke er et solospill. Vi må aldri glemme at Guds navn er løftet over oss og at ingen av de våpen som smidd mot oss skal kunne vinne over oss. Det kan for en tid se ut som at det bølger litt fram og tilbake (som i kampen mot amalekittene), men fienden vil aldri vinner over Gud og hans folk.

I vår hverdag kjemper vi under Herrens banner. Vi har tilhørighet hos Gud og ikke i denne verden, vi er en av mange som kjemper for og under den sterkeste og mektigste, vi er lem og han er hodet. Det er ikke slik at vi alene skal ta kampene, vi skal innta våre posisjoner og gi vårt beste, men kun Gud alene kan gi seier. I Jesaja leser vi at fienden vil komme inn som en flod, men Gud vil reise et banner og drive det tilbake. Vi må ta de kamper som kommer i tro og tillit til hvem Gud, hva han sier og i visshet om at Gud kjemper for oss, han er Jehova-Nissi, Gud vårt banner. Vi kjemper under Guds lederskap og makt, Guds navn er løftet over oss og Guds rike vil gå fram.

Hvert våpen som er smidd mot deg,skal mislykkes… Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren. (Jes. 54:17a+c)

Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes. 59:19b)

å fortsette i trofasthet

Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel. (Sal 18:26)

Kanskje virker det ut som om lite skjer eller at ting bare blir verre?

Gi ikke opp og legg deg ikke under for dette, du er i en fase der du blir testet og prøvd. Gud renser ditt hjerte og hjelper deg å ha enda større fokus på og avhengighet til  ham. Djevelen på sin side prøver å få deg til å gi opp og bli en handlingslammet tannløs kristen.

Gud er trofast mot den som er tro mot han. Bibelen levner ingen tvil om dette for som det står: Gud kan ikke lyve. Bare det at det er en som prøver å få deg til å tro at Gud ikke er med deg og ikke vil hjelpe deg, burde få deg til å stå opp og prise Herren for hans trofasthet og godhet. For hvem andre enn løgnens far er det som prøver å få deg til å tro noe slikt? Og prøver han å få deg til å tro at Gud er misfornøyd med deg og ikke gidder å hjelpe deg mer, da er det jo sant at Gud er med deg og at han er trofast og god!

Om du må vente før du ser redningen komme eller mirakelet ta plass, eller hva annet du må vente på, så fortsett å lev i tro, tillit og overgivelse til du ser det skje. Den trofaste vil oppleve at Guds trofasthet langt overgår vår. Den som er hel i sin ferd og har et helt hjerte, vil virkelig oppleve at Gud er helhjertet med sine. Ikke bare hjelper han oss i nøden, han er også med oss alle slags dager i alle slags omstendigheter. Fatt mot, når Gud er for deg, hvem kan da stå imot deg?

Hva hører du?

«Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. (Joh. 11:23-24)

Jesus sier her til Marta at hennes døde bror Lasarus skal stå opp igjen.Vi vet at Jesus mente i nærmeste framtid, men dette klarer ikke Marta å høre. Hun tror på den siste dags oppstandelse, men å tro på at hennes bror nettopp den dagen skal bli levende går langt over hodet og forbi hva hun kan forestille seg. De ord Jesus sier sprenger hennes forståelse og erfaringer i så stor grad at hun ikke egentlig «hører» hva Jesus sier til henne. Det er hennes erfaringer og forståelse som farger hva hun hører og oppfatter, og siden denne er begrenset, mister hun betydningen av hva som sies.

«Verdens beste søster» står det på et hånkle jeg har. Det var en gang bak der det kom som gave fra minste lillebror med fru. En koselig oppmuntring i en tøff hverdag. Eller? «Du er den beste søsteren jeg har» stod det i en sms jeg fikk fra eldste lillebror i fjor en gang. Jeg burde kjenne meg stolt og takknemlig for å få slike gode ord, burde jeg ikke?

Før jeg sier så mye mer, hva tenker du når noen sier noe pent til deg? Når du får skryt og oppmuntring, når noen sier takk, at det du gjorde og sa var akkurat hva de trengte, når noen sier du er spesiell og god eller at de sier jeg er glad i deg og takknemlig for deg. Hva hører du egentlig? Hører du de ordene de sier, eller hører du dine egne (og/eller djevelens) tanker om at det er bare tomme ord og løgn?

Tanker som
– de mener det ikke,
– de bare sier det for å være høflige,
– det er ikke så godt ment som det er sagt,
– de bare føler seg forpliktet til å si slikt.

Løgner som
– jeg vet det ikke er sant for  jeg fortjener det ikke,
– jeg duger ikke til stort så det er ikke sant,
– jeg klarer ikke slikt jeg og andre liknendes løgner?

Jeg har hørt mange av de tankene og løgnene og det er fortsatt et av mine kampområder. Selvbilde og følelse av verdi er ikke det sterkeste her i gården og jeg kjenner også at kampen kommer i sammenheng med de store begrensningene sykdom legger på meg og mitt liv. «Jeg duger ikke og kan nesten ingen ting» er ikke uvanlig at popper opp i hodet mitt, «jeg fortjener ikke så gode ord og så mye godt» er andre tanker og følelser.

Jeg valgte de to eksemplene i toppen fordi de så tydelig beskriver hva jeg mener.
«Du er den beste søster i verden/jeg kunne hatt» sa ordene, men i hodet mitt flyger tanken «men jeg er den eneste søstera du har så det er da ikke så rart» fort forbi. «Jeg er stolt av deg og at du står» er noe annet de har sagt, mens jeg hører «det er bare ord, det er jo ingen ting å være stolt over, jeg er udugelig.»

Jeg hører ofte ikke hva andre mennesker sier til meg og om meg, hvordan er det med deg?

Hvis vi ikke klarer å virkelig høre og tro andre menneskers gode ord og kjærlige aksept, klarer vi da å virkelig høre dette fra Gud?

Hvor fester vi blikket?

… og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus… (Heb.12:1b-2a)

I enkelte kristne miljøer er det ett enormt fokus på djevelen og alt han kanskje kunne finne på å gjøre. Jeg har møtt troende som for hver minste ting av plage eller vondt står djevelen imot. Og ja, vi skal stå djevelen imot, men det kan bli en over-åndeliggjøring av naturlige og hverdagslige utfordringer som tar blikket vårt bort fra Jesus.

Ei jeg hadde mye kontakt med stod alt imot i Jesu Navn, og hun ble så sliten og lurte på hvorfor det alltid var tungt og vanskelig. Hvis hovedfokuset vårt er på djevelen, så selvfølgelig er det tungt.  Det er ikke slik at all magetrøbbel, hodeverk og søvnløse netter er djevelen som er ute etter å ta oss. Det kan like gjerne (og oftere) være at man ikke har spist riktig, spist for fet mat sent på kvelden, for mye kaffe, ikke har fått nok luft og bevegelse, ikke har avsluttet oppgaver som vi tar med oss i senga og andre naturlige ting…

Hvis vi overåndeliggjør hver minste ting får vi helt feil fokus. Vi lever enten under djevelens grep fordi det er der vi hele tiden kikker, eller vi lever på rosa skyer og mener vi skal sveve over alt og aldri har det tøft- vi har kuttet kontakten med virkeligheten.

Hvis vi retter blikket på Jesus vil vi finne fred og styrke til å ta de kampene som måtte kommer. Vi vil vite når det er angrep og når det er naturlig årsaker bak vansker. Hvis det er angrep, ikke tro du kan klare det selv og at det er nok å si «jeg står deg imot djevel». Det er ikke dine ord som beseirer han, men Guds kraft. Jesus i deg er seierherren.

Hvem  og hva vi har blikket festet på vil bestemme hvordan våre dager og vår styrke er.
Hvor er ditt blikk festet?

(Kopi av innlegg postet første gang 16.april 2012)

Vær på vakt under T.E.S.S.

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6:11-12)

Alle troende møter fristelser, ingen er unntatt dette. Bare tenk på en gang du stod i en situasjon der lysten til å gjøre noe du visste ikke ville behage Gud var sterk. Tenkte du da over at det var en åndelig kamp du stod i?

Vi er alle i åndelig kamp og motstanderen er djevelens og hans følgere. Djevelen er så stolt at han tror han kan vinne Guds plass. Et djevelsk angrep er et angrep rettet mot et spesielt individ eller en  gruppe troende. Hensikten er å forpurre Guds planer og vilje i dette menneskes liv. Å få mennesket til å handle på tross av Guds Ord, å frarøve fred, glede og frihet, å føre inn i skam, skyld og avstand fra Gud, det hele ender med at Gud frarøves den pris og lov en overgitt troendes liv bringer.

Kampen om våre liv står i sjelen, i tankene, derfor vil også mange av angrepene mot oss komme i vårt tankeliv. Vær klar over at ikke alle tanker du tenker er dine egne, det kan være andres «stemmer» du hører. For å kunne leve et overgitt liv, trenger vi først å ha tankene våre på plass, deretter må vi leve etter den sannhet Guds Ord har fortalt oss. Djevelen ønsker å få oss bort fra den nære relasjonen med Jesus, fra å leve i lydighet og trofasthet- og han vil bruke alle mulige tanker og metoder.

Det er spesielle tider i livet du skal være ekstra på vakt, og det rett og slett fordi djevelen ikke angriper hardest når vi er sterkest, men når vi er svake. Så vær ekstra påpasselig i disse situasjonene: Når du er Trett, Ensom, Sulten og Sliten (=T.E.S.S.). Vi er ekstra utsatte i disse situasjonene, det er ekstra lett å tro usanne tanker og gi etter for fristelser. Djevelen er interessert å å få oss bort fra nærheten med Gud og ut av den plan Gud har for oss. Det er derfor viktig at vi pleier den nære relasjonen med Gud, at vi ber, leser Bibelen, har fellesskap med andre kristne og lever i trofasthet og lydighet mot Guds ord. Å leve i dette vil fjerne de brennende pilenes brodder.