Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:9)

Bergprekenen er kjent for de fleste, men de færreste vil ved ettertanke si seg helt enige i den. Jeg vet at flere løfter øyenbrynene nå, for de tror at de er 100 % enige i den, men hør  på noen eksempler her:

Salige er de som er fattige i ånden, (Matt.5:3a)
Hvor velsignet føler du deg egentlig når:
– alt raser rundt deg og du verken vet ut eller inn,
– når det skjer ting som du ikke klarer å vri hjernen rundt og finne en løsning på,
– når du møter utfordringer du absolutt ikke klarer,
– når fjellene er større enn Mount Everest.
Hvor salig og velsignet føler du deg egentlig da ?
Ikke særlig mye vil jeg anta… jeg gjør hvertfall ikke, men Guds Ord sier vi er.

Salige er de som sørger, (Matt.5:4a)
Velsignet er den som sørger? Hallo? Hva er velsignelsen i å oppleve så grufulle ting at hjertet brister eller å stå oppi så vonde ting at hele hjertet fylles med sorg og fortvilelse? Opplever du deg som velsignet når mørket fyller sjel og sinn og hjertet ligger nedtrampet, mørbanket og dunkende i kulde og storm? Jeg gjør ikke, men Guds ord sier at da er vi velsignet…

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, (Matt. 5:6a)
HVA? Jeg opplever å bli overkjørt på jobben, jeg opplever at andre stjeler mine penger, jeg opplever at systemet er urettferdig og at mennesker forskjellsbehandler noe ekstremt? Jeg opplever å bli tråkket på, forbigått og oversett, jeg blir dømt skyldig selv om jeg er uskyldig og så er jeg velsignet? Hvor velsignet føler du deg når du opplever å bli forbigått på jobben fordi overordnede tror at et falsket rykte som er satt ut om deg er sant og dermed har mistet tilliten til at du er den rette for forfremmelse? Vi føler oss ordentlig velsigna da, gjør vi ikke? Vel, jeg ville ikke følt det slik, og jeg tror ikke du heller ville, men Guds ord sier vi er…

Vi kan vel innrømme først som sist at de ting som nevnes i bergprekenen i hovedsak ikke får oss til å føle oss velsigna men heller det motsatte. Men hva mente egentlig Jesus da? Hvorfor sier han alle disse tingene, for han visste jo at de færreste av oss ville trives i disse tingene?

Selvsagt visste Gud at det bragte stor sorg og smerte inn i våre liv. Men hva Jesus også visste var at disse situasjonene og tingene ville ta oss til en plass hvor vi ble gjort mer mottakelige for å motta Guds hjelp, for å bli berørt av hans kjærlighet, for å bli fylt og styrket ved hans ånd. Disse situasjonene gjør at vi står på bar bakkke og er gått tomme i oss selv. Vi orker ikke å gjøre oss til, det er et rent og ekte nødrop som stiger opp til Gud. Gud jeg kan ikke, hjelp!

Og Gud vil hjelpe,han vil komme nær til oss og møte oss, han vil utfri oss. Og når vi får være i hans vingers skjul, når vi får mettes ved hans bord, når hans ånd får vaske over oss og fylle oss, når Gud selv trøster vårt indre og bryter våre lenker, da er vi faktisk riktig så velsignet. Det føles kanskje ikke slik ut, men ettertiden vil vise at det er slik. Vi er velsignet fordi vi blir satt i en posisjon som gjøre oss mottakelige for Guds nåde, hjelp og kraft. Så det er ikke selve opplevelsen av det vonde som bringer velsignelse, men hva vi erfarer pga det vonde. Bare se på ordene som kommer etter ordet for i de samme versene:

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
(Matt. 5:3-4, 6)