Andakt

av

3. søndag i advent

Jeg satt og leste hva som var skrevet andre 3. søndager i advent og fant ut at denne var verdt et nytt besøk. Jeg velger å gjøre det på den enkle måten for meg i dag, reblog, men det betyr at dere som vanligvis leser på mail må besøke bloggen for å lese. Satser på at dette er greit for i dag 🙂 Velsigna og god 3.søndag i advent ønskes dere alle.

Ellers så minner jeg om adventskalenderen på den andre bloggen, dagens gave er to strikkede kluter/filler- ta turen over hvis du vil vite mer eller melde deg på (ligger flere lenker til «med Gud i hverdagen» i sidekolonnen på bloggen)

Cecilie sin avatarEtt ord for dagen

Nå tenner vi det tredje lys,
det er et hellig tall.
Vi venter på at kongen vår
skal fødes i en stall.

Jesus hadde ikke trengt å komme, han hadde ikke trengt å legge av seg sin himmelske herlighet og steget ned og kommet inn i vår mørke og kalde verden. Han trengte ikke, men han gjorde det. Lydighet er bedre enn offer sier Guds Ord, Gud verdsetter at vi er lydige mot hans ledelse høyere enn selve offeret lydigheten bringer med seg. Jesus var lydig mot Far, en lydighet som kostet mye og smakte smerte og fornerdelse, men for en frukt og høst det har bragt med seg i ettertid. For en velsignelse det bragte til verden og alle mennesker at Jesus banet vei.

«Mamma» hører jeg med klagende og sår stemme, «kan du synge igjen?» Jeg svarer først nei og begrunner med at jeg har jo alt gjort…

Vis opprinnelig innlegg 371 ord igjen

av

Du er et Guds under

Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
– salme 139,14

Etter å ha satt av guttene ved menigheten bar det til sentrum og postkontoret. Første ladning med adventskalendergaver og en julegave til utlandet skulle avgårde. Vel overstått blir handling unnagjort i samme butikk. Når alt er i bilen kikker jeg på klokka og ser at jeg har 45 minutter igjen til jeg må nedover for å plukke opp guttene og setter nesen oppover mot ei av de herligste damene jeg vet om. Hun er mer enn dobbelt så gammel som meg, men vi har virkelig hjertekontakt med hverandre. Vi snakker om løst og fast, om sorg og gleder, om nyfødte og sykehusinnlagte. Hun utbryter litt frustrert at hun skulle hjulpet til, men så sitter hun bare der. Jeg ser henne fast i øynene og sier «du gjør mye! Kroppen lar deg kanskje ikke hjelpe til praktisk slik du vil, men du ber, og du og jeg vet hvor viktig det er.»

Vi prater litt videre og når det nærmer seg at jeg må gå så henter jeg frem posen jeg har med, et hjemmelaget julekort og et av de adventsheftene jeg gav ut for ett par år siden. Når hun blar i heftet så forteller jeg hvordan det ble til og at jeg skriver bortimot daglig. Så snakker vi om kortet og jeg forteller at jeg også har adventskalender med daglige gaver, og det er da det kommer. Hun kikker meg i øynene og utbryter: «Du er et Guds under du!»

Jeg skal innrømme at jeg ble tatt på senga og svarer at det er vi da alle, noe hun bestemt avfeier med nei! Og jeg sier, det har vel med hvordan vi velger å leve… vi sier ikke så mye mer om det og snakker om litt forskjellig før jeg må avgårde.

Jeg har tenkt på det flere ganger siden hun sa det, det er liksom noe jeg må velge å la sige inn i hjertet, jeg må velge å tro at hva hun sa er sant. Det er et av de mest varmende komplimenter jeg noen gang har fått, men du hvor vanskelig å ta imot…

Jeg kan si det til andre å mene det. DU er et Guds under! DU er fantastisk! Du sprer håp og glede med din omsorg, du gir håp om en bedre morgendag fordi du bryr deg, du gir styrke til å fortsette fordi du bærer byrdene med meg, du er et Guds under. Men å tro det om seg selv…

Jeg vet hun mente det spesielt til meg utfra hva hun vet og hører jeg gjør med livet mitt, men det er sant om oss alle. Vi er alle Guds under, vi er skaperverk fra mesterens hånd, vi er underfullt skapt. Og vi kan alle virke som Guds under inn i andre menneskers liv gjennom at vi sprer den nåde, barmhjertighet og kjærlighet vi selv har fått så rikelig av.

Jeg skal la meg selv tro at hva hun sa er sant og jeg ønsker å dele de samme ordene med deg: Du er et Guds under!

***
Dagens kalendergave er 3pk heklede snøkrystaller
av

Fortsett å fortsette

I går var det ett par ting som fikk meg til å tenke over det med å holde trofast frem, at uansett hva omstendighetene tilsier, så fortsetter vi i tro og tillit til at Gud vil oppfylle sine løfter. Det er ikke alltid enkelt å huske lyset når alt er mørkt eller å løfte frem håpet når alt går tilsynelatende feil vei. Men uansett hva som skjer rundt oss, Guds løfter til oss er sanne. Fortsetter vi fremover- uansett hvor nølende det er- så vil vi en dag oppleve at i et øyeblikk så snur alt.

Noen ganger er det godt for meg å hente frem hva jeg har skrevet tidligere, både fordi det er ord som trøster, utfordrer og oppmuntrer, men også fordi det endel ganger er nedskrevne minner om hvor trofast Gud har vært i mitt liv. Det innlegget jeg ble sittende å tygge på er skrevet tidligere i forbindelse med advent og heter:

Fortsett med håp om gjennombrudd

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:9)

Gjeterne var ute på marken, som de pleide. De hadde holdt øye med sauene, som de pleide. De hadde hentet inn ett par som stakk av, som de pleide. Nå var det mørkt og de varmet seg rundt bålet, som de pleide. Det hadde vært en vanlig dag og alt var som det pleide. Kulden sèg på og gysningene var der, bålet knitrer og ordene gikk litt dem imellom, som vanlig. Alt var som vanlig under stjernehimmelen. Plutselig skjer det noe…

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. (Luk. 2:8-9)

Selv ikke i sine villeste drømmer eller fantasier hadde de trodd at dette skulle skje. De holdt på med de helt vanlige tingene og plutselig griper Gud inn og snur alt opp ned.

Vi vet aldri når ting vil skje i våre liv. Ofte blir vi nok like overrasket over hvor plutselig det hele kan skje som det gjeterne ble. Der holdt de på med alt det vanlige, slik de hadde gjort i lange tider, men så i ett lite nu er alt forandret. Vi må aldri gi opp håpet om gjennombrudd, men fortsette trofast i det vanlige med tillit til Gud og hans trofaste godhet. En dag vil vi, hvis vi ikke gir opp, oppleve at Gud i et lite nu snur alt opp ned og det gjennombrudd vi har savnet er plutselig der.

***
Dagens kalendergave er lave raggsokker str 37-40. For mer info og skjema trykk HER.

 

av

Gir du deg selv gledespåfyll?

Helt ærlig, jeg tar fri en dag fra å skrive innlegg. Hvorfor? Fordi jeg på ettermiddagen i går kjente veldig for å ut å gå en tur. Jeg visste kroppen ikke ville like det, men sjela mi ville så absolutt trives! Så derfor, jeg gikk tur i skumringa fordi jeg ville få med med fargeforandringene, at stjernene kikket frem og også- det er ganske fredelig på en skogssti på den tiden av døgnet 😉

Noen ganger må vi la ting ligge og bare gjøre det som gir glede, som styrker sjela og som hjelper oss til å fortsette å fortsette. Jeg fikk min dose gledespåfyll i går, er du flink til å gi deg selv slike stunder inni mellom?

Jo det kostet kroppen min mer enn hva jeg vanligvis tillater, men det gjorde mer godt for hjertet og sjela enn det gjorde (og vil gjøre) vondt i kropp og hode. Noen ganger må man bare velge det som gir oss mest følelsesmessig… Kanskje du også trenger å gi deg selv lov til å bruke en halvtime-time på hva du finner glede i, uavhengig av oppgaver, gjøremål og andre som vil ha noe av deg?

I går kveld satt jeg og tegnet små engler og dekorerte/laget  doble julekort. De er dagens gave i kalenderen på den andre bloggen. Vil du være med i trekningen så finner du skjemaet HER og har til kl 24 med å fulle det ut og sende det inn.

av

Det er ikke tilfeldig

Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet. Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
– salme 139, 16-18

Det er ikke tilfeldig at du har de svakheter og styrker som du har. På forunderlig vis er du skapt og den du er, er formet med kjærlighet og nåde i tankene. Du er skapt på underfullt vis, og det at du er akkurat som du er, gir deg innpass i hjerter som andre har vanskelig for å nå.

Det er ikke tilfeldig at du akkurat i dag fikk den gode klemmen eller de ordene som bragte trøst og styrke. Gud kjenner deg og han elsker deg. Han visste at du trengte en hjerteklem og gjennom et annet menneske så strakte han seg ut og gav deg av sin kjærlighet.

Det er ikke tilfeldig at akkurat du fikk den muligheten til å hjelpe som du gjorde. Du er den som ble utvalgt fra høyeste hold til å spre godhet, hjelp og styrke inn i dette menneskets liv.

Det er ikke tilfeldig at du akkurat i dag kom deg litt sent ut døra. Hvordan skulle du ellers kunne ha møtt på det mennesket som gav deg styrke nok til å fortsette enda en dag?

Det er ikke tilfeldig at jeg skriver om dette. Selv om jeg egentlig ikke vet hvorfor, så vet jeg at det ikke er tilfeldig. Jeg tror at noen trengte disse ordene akkurat nå og derfor gav Gud meg dette å dele med deg.

Du er ikke tilfeldig, hva du opplever er ikke tilfeldig, det er ikke tilfeldigheter.

***
Ble minnet om dette innlegget fra adventsheftet som jeg gav ut for ett par år siden. Tilfeldig? Jeg tror ikke det, jeg vet hvertfall at det var noe som ble godt for meg å lese akkurat nå. og mest sannsynlig vil noen av dere som leser dette også føle det slik. Ønsker dere alle ei god og velsignet ny uke.

Dagens kalendergave på den andre bloggen er fargerike, tykke hekla grytekluter i spenstig mønster. For å delta i trekning må du fylle ut og sende inn skjemaet du finner HER før kl. 24.00