I går kveld satt jeg og gjorde klar siden om dagens kalendergave på den andre bloggen. Jeg forklarer yngstegutten at i tillegg til en daglig gave så har jeg også en daglig oppfordring. Denne skal starte med hvorfor ikke- og så skal de være noe som gjør godt for oss selv eller andre. Om han har noen forslag? Det kommer umiddelbart: Hvorfor ikke hjelpe noen som har det tøft?

Mammahjertet får en dose ekstra varme, men det var også en ting som slo meg… han fikk høre at det kunne være godt enten for oss selv, eller andre, og hva han sier er om andre. Det er ganske stort egentlig, for mange av oss tenker først og fremst på hva som kan glede meg, men 11-åringen min han tenkte på andre.

Jeg synes det er godt å se at guttene har fått med seg noe av det jeg har prøvd å levd og lært bort til dem- at vi har et ansvar som strekker seg forbi oss selv, men samtidig så må jeg også være ærlig med dere om noe annet… det er ikke kun min fortjeneste…

Guttene mine har noen gode og varme hjerter, de har de årene de har levd hjulpet mange titalls mennesker på forskjellig vis. De har invitert hjem de som ikke alle vil ha i hus, de har gitt bort julegaver, de har hatt hjelpesparebøsser hvor pengene gis til barnehjem i Ukraina, de har valgt bort julegodter for å hjelpe noen i bygda som sliter, de har gitt opp for å gi videre og mye mer. De har gode hjerter.

De har hjerter som brenner for andre mennesker og jeg vet de ligner Far, og da mener jeg at de ligner Gud. Jeg har takket Gud mange ganger for de gode hjertene deres og jeg har flere ganger sittet med tårer av glede, ydmykhet og takknemlighet når de trår til verks.
Så er det en ting til som gjør at jeg stadig blir veldig rørt av å se de varme hjertene deres i aksjon, og det er alderen deres. De er ikke 2 og 4 år lenger og gjør som jeg sier, de er 11 og 13 og har i flere år tatt egne avgjørelser på flere områder, og ett av de områdene er hjertets holdning: Jeg har gitt dem valget om hvem skal vi hjelpe og hvordan, men det er de- og de alene- som har måtte velge om de synes det er viktig å hjelpe andre, om det er meningsfullt og om det gir glede. Derfor blir jeg ekstra rørt når jeg ser de varme hjertene i aksjon, fordi jeg vet at det er helhjertet og fordi jeg vet at det er ekte, de bryr seg virkelig så mye om andre og de vil virkelig gjøre noe ekstra- eller gi opp noe- for å hjelpe andre. Og det er stort! Både når det kommer fra en 11-åring, et yngre barn eller en voksen. Ekte omsorg, varme hjerter og barmhjertige hender bringer håp og mirakler ut til menneskene i denne verden.

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom. 12:10-13)

Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i. Jeg vet hva det er å være fornedret, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. (Fil. 4:11-12)

Har du noen ganger hørt om en rik som har nok penger?

De færreste vil innrømme at de er av typen som stadig vil ha mer og bedre fordi de fortjener det. Man snakker om at vinner man den store lotto-potten så skal man hjelpe ditten og datten, men hvem er det egentlig man vil hjelpe mest? Man jobber mer enn nødvendig fordi vi skal forsørge familien bedre, men er det egentlig ikke for å henge med i verdens kjøpekalas?

De rikeste menneskene jeg har møtt er de som er fornøyde med nok og som samtidig er takknemlige for at de har mer slik at de kan hjelpe andre. Disse menneskene har ofte en bevissthet om egen svakhet, om egen indre fattigdom som gjør at de kan gjenkjenne og identifisere seg med andre menneskers fattigdom på flere plan.

De har ikke vansker med å si at de gjerne vil ha lette og gode dager, men at det er viktigere å leve rett enn enkelt. De velger å være fornøyde når de har hva de trenger og de velger å se andre og å hjelpe. De vet at for å ha det godt trenger de ikke like mye som alle rundt dem- bare litt mer enn nok, og viktigere for selvfølelsen er å kunne hjelpe andre, ikke å ha mer selv.

***
Dagens luke i adventskalenderen på den andre bloggen inneholder to strikkede kluter som du kan være med i trekningen av ved å gjøre noe så enkelt som å skrive navn og adresse inn i et skjema og trykke send.

Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. (2. Kor. 1:4-6)

Vi tenker ofte at vi må være sterke og kraftfulle hvis vi skal hjelpe andre, men ofte er det det motsatte som er tilfelle.

Hvis jeg kommer rik på mer enn nok og mangler ingenting, uansett om det er fysisk, økonomisk, menneskelig eller åndelig talt, hvordan skal jeg da kunne hjelpe den som er fattig? Vil jeg ikke bare trykke den andre ned og skape større rom for motløshet og håpløshet? Men hvis jeg erkjenner min egen fattigdom, i hjerte og sjel, vil jeg kunne forstå på et dypere nivå og jeg vil også møte den andre på et mer jevnbyrdig nivå.

Vi kan ikke hjelpe dem som lider, uten å selv ha kjent på lidelse.
Vi kan ikke trøste den som sørger, uten selv å ha opplevd trøst for sorgen.
Vi kan ikke hjelpe den motløse, hvis vi aldri har opplevd å ikke makte selv.

Det er kun når vi erkjenner at vi selv er i stort behov av Guds nåde og hjelp, at vi på en nyttig og god måte kan være der for andre i deres nød, prøvelse, fattigdom, sorg og utfordringer. Når vi erkjenner og omfavner vår egen fattigdom som noe bra, så kan vi være Guds redskap for å nå en lidende verden.

****

I dag starter adventskalenderen på den andre bloggen. Hver dag kan du være med i trekningen av en liten, hjemmelaget ting. For å lese om dagens gave og evt melde deg på trekningen, se HER

Det er utrolig hvor mye ressurser vi har tilgjengelig i løpet av få sekunder, om vi vil lese småstykker, utgreiinger eller høre taler- det er alt noen tastetrykk unna. Det er positivt at vi enkelt kan hente fram slike ting, men det er også noen store farer ved det.

La meg spørre deg, hvor ofte setter du spørsmålstegn med hva du leser her på bloggen? Antageligvis for sjeldent… Forstå meg rett, jeg er ikke ute etter å lure noen, jeg prøver ikke å sko meg på evangeliet og jeg skriver utfra hva jeg har sett og erfart. Men jeg er også veldig klar over at jeg bare har skummet overflaten av de ufattelige rikdommer Skriften inneholder og jeg har bare sett en liten flik av hvem Gud er og hvordan hans rike er og vil bli. Jeg tror at hele Guds ord er sant og troverdig, men jeg vet også at min innsikt og forståelse av Guds ord ikke er. Jeg er underveis på så mange vis… og nettopp derfor er det jeg med jamne mellomrom minner om dette: Du skal prøve alt og holde fast på det gode.

Flere av dere har over tid opparbeidet en tillit til meg som gjør at dere ikke gransker og vurderer hva jeg skriver så nøye, fordi dere stoler på meg (takk for tilliten). Og det samme gjør vi i forhold til kjente forkynnere, forstandere, evangelister og andre. De vi hører mye godt om, de vi har et positivt bilde av, de vi har kjent i noen tiår, de har vi tillit til og ofte så glemmer vi å vurdere hva de egentlig formidler. Vi svelger hva som blir servert uten å vurdere «næringsinnholdet og renheten» i hva vi blir servert.

Jeg tror de aller fleste som deler evangeliet med andre er både velmenende og oppriktige. Det er mennesker som elsker Gud og som ønsker å føre mennesker inn i tettere og dypere fellesskap med Herren. Jeg tror fåtallet er ute etter kun egen vinning og for å skaffe seg suksess og kjendisstatus. Den tilliten har jeg, men det betyr ikke at jeg godtar og svelger ned alt jeg hører.

Hvis jeg leser på nett eller i en bok, hvis jeg hører en tale på konferanse, nettet eller i menigheten, jeg har et ansvar for å vurdere hva jeg leser og hører opp mot Guds ord. Stemmer hva jeg her leser/hører med summen av Guds ord? Er dette virkelig slik det er?

Dette ansvaret har den enkelte troende, vi må granske skriftene og vi må vurdere hva vi leser og hører opp mot hva skriftene sier. Vi skal ikke ha mistro til andre, men vi skal være oss vårt ansvar bevisst- og det er den enkeltes ansvar å vurdere hva man tar inn.