Jeg har gått og tenkt på det med kilder av velsignelser, eller rettere sagt, jeg har tenkt på det som små bekker. Noen ganger opplever vi at vi får bekker av liv, glede og velsignelser inn i våre liv- og de er kilder som vi kan trekke opp av og glede oss over. Om det er at ting plutselig løsner og går godt eller om det er fordi vi opplever en spesiell nådestid i tjeneste eller liv, det er tider i livet som vi opplever som gode og rike. Ting «flyter» og det er godt å være. Godt å være oss, godt i livet, godt i forhold til Gud, mennesker og livet generelt.

Og selvsagt vil vi at det skal fortsette slik livet ut, men som de fleste av oss har erfart så gjør det ikke det. Den bekken med velsignelser inn i våre liv tørker plutselig opp og etterlater oss med skuffelse og frustrasjon, hvorfor forsvant den? Hvor ble den av? Hvordan kan jeg få den tilbake?

Jeg tror Gud gir oss med slike bekker av liv og velsignelser, men jeg tror også at han lar dem tørke opp etter ei stund for å gi oss en påminnelse om at Han er den egentlige kilden. Når den sildrende bekken tørker opp har vi lite annet valg enn å igjen vende oss til Gud og søke ham. Søke den levende kilden, søke ham som gav velsignelsen og livet, søke Gud for å la hans nærvær og nåde være det vann som stiller vår sjels tørst og som bringer liv og styrke til våre sjeler.

Slike bekker av liv og glede kan få oss til å glemme den virkelige kilden, og derfor tror jeg at når de tørker opp så er det en påminnelse til oss om at Gud er den virkelige kilde vi skal søke og øse fra.

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes.55,1-2)

Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. (Jes.12,3)

Vi tror vi trenger mange ting for å være lykkelige, men hva trenger vi egentlig?

Jeg vet at svaret jeg gir er et som ingen av oss liker, samtidig så har de færreste problemer med det.
Har vi Gud har vi alt vi trenger.

Vi trenger ikke være ved god helse og aldri oppleve sykdom, vi trenger ikke at våre planer lykkes, vi trenger ikke at vårt arbeid er givende og at arbeidsmiljøet er godt, vi trenger ikke at venner aksepterer oss og at våre barn er lydige og følger Gud. Det er mange ting vi ønsker oss og som gir glede og velfølelse inn i våre liv, men helt ærlig: Har vi Jesus har vi hva vi trenger, ikke bare for dette livet, men også for evigheten.

Med dette sagt, jeg tror ikke at vi skal gå gjennom livet uten noen av de goder som denne verden kan gi oss, men jeg tror vi innimellom trenger en liten påminnelse om hva som er viktigst slik at vi kan justere våre tanker og prioriteringer. For selv om vi ikke eier noe i denne verden, har vi Jesus så eier vi alt. Har vi bare sykdom og plager men har Jesus, så har vi den indre helse og legedom som bærer helt over i evigheten. Har vi ikke troende barn og familie men har Jesus, så har vi en familie som ber for oss og går sammen med oss uansett.

For fikentreet blomstrer ikke,
vinstokken bærer ikke frukt,
olivenhøsten slår feil,
åkeren gir ikke mat,
sauene er borte fra kveen,
fjøset er tomt for fe.
Men jeg vil fryde meg i Herren,
juble i Gud, min frelser.
Gud Herren er min styrke.
Han gir meg føtter som en hind
og lar meg ferdes på høydene.
(Hab. 3,17-19)

C.H.Spurgeon sa det slik:
«We ought surely to be content with such thing as we have, for he who has God has more than all the world.
(vi burde virkelig være fornøyd med de ting vi har, for han som har Gud har mer enn hele verden)