Bibelvers

av

èn stjerne på himmelen

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. (Sal. 62:6)

Jeg satt og kikket på himmelen i går kveld og der var èn stjerne. Jeg tenker: Det er bare en stjerne, men tar meg fort i det og tenker: Jeg ser bare en stjerne. Jeg vet jo at selv om ikke jeg ser mer enn den ene stjernen, så er det millioner flere av dem. De er der, selv når jeg ikke ser dem.

Føler du Gud er langt borte i livet ditt og at håpet er ganske tynnslitt? Føler du at du ikke ser Gud virke ting sammen til ditt beste? Fordi om du ikke ser at Gud er i aksjon, betyr ikke det at han ikke er det. Fordi om du ikke ser Gud i livet ditt, så betyr ikke det at han ikke er der.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos. 12:7)

Gud er der med deg, både i glede og i sorg. Du er ikke alene, Gud er der også når du ikke ser ham, velg å sett ditt håp til ham!

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft. (Rom. 15:13)

av

Stå opp for Guds sannhet!

Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. (Jes. 40:8)

Guds Ord forandrer seg ikke selv om tidene gjør det. Enkelte vil at de bibelske sannheter skal tilpasses den tid vi lever i, men det fungerer ikke slik. Guds Ord og Hans sannheter står fast og de er uforanderlige, akkurat som Gud er. Selv om samfunnet vårt beveger seg lenger og lenger bort fra Gud, betyr det ikke at vi skal tilpasse Ordet slik at det blir mer spiselig og akseptabelt for mennesker å høre, godta og respektere. Vanner vi ut Guds Ord, så mister det sin kraft til å forandre mennesker. Troen kommer av det talte ord, men er ikke disse ord i samsvar med Kristi ord, så kan de ikke virke like kraftfult og mektig som de er ment å gjøre.

Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Rom. 10:17)

Vi lever i en tid der det er viktig å stå opp for Guds sannhet, men dette kan koste. Det er ikke alltid lett, men det er rett. For flere hundre år siden var det tre unge menn som ble satt på valg: Bøy dere foran statuen og tilbe den, eller bli kastet i ilden. De tre unge jødiske mennene visste veldig godt at Gud ikke tillot dette og det var helt uaktuelt for dem å tilbe mennesker eller gudebilder da Gud alene er den som skulle tilbes.

Nebukadneser blir rasende når han hører at de ikke vil bøye seg for statuen, men de tre mennene viser en standhaftighet, kjærlighet og overgivelse til Gud som vi bør ta lærdom av. Bare hør hva de svarte:

«Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.» (Dan. 3:16-18)

Merker du deg hva de gjør? Først så sier de at vi trenger ikke ta til etterretning hva du sier, for vi tjener en Gud som er større enn deg. De lar seg ikke skremme til verken taushet eller til å frasi seg sin tro selv om mennesker med makt og posisjon står dem imot. For det andre så sier de at Gud kan berge oss fra hva vi må gå igjennom, de bekrefter hvem Gud er og hva han kan gjøre. Det tredje er at de viser sitt virkelige hjerte gjennom å si at selv om Gud ikke berger oss fra dette, så vil vi tjene og ære ham. Vanskelige omstendigheter skal ikke få tvinge dem til å vende ryggen til Gud, Gud er Gud uansett.

I dag opplever de fleste av oss å jevnlig komme i situasjoner der vi blir satt under ilden for hva vi tror, om det gjelder spørsmål om abort, homofilt samliv/ekteskap, Israel og Midtøsten, om Gud virkelig er god og mye annet. Mennesker vil «ta oss» for hva vi tror, de vil kverulere og mange vil hetse og rakke ned på oss fordi vi holder fast på Guds sannhet og ord. Vi har valget om å enten vike unna og ikke si hva vi mener og tror, eller vi kan gå inn i ilden med rak rygg fordi vi vet hvem vi tror på og fordi vi vil være trofaste mot ham. Vi kan enten bøye oss for motstanden eller vi kan rette opp ryggen og stå opp for Guds sannhet!

Det kan koste en god del å gjøre det rette, men ville det ikke koste mer å ikke gjøre det?

De tre unge mennene opplevde at Gud møtte dem midt i stekendes hete da de var i ildovnen. Gud beskyttet dem så de ikke brent eller noen ting. Den Gud de fulgte, tilba og gav ære, kom til dem midt i deres prøvelse. Den Gud de valgte å sette høyere enn mennesker kom til dem og var der.

Når vi velger å stå opp for Gud og Hans ord og sannhet kan vi oppleve at det blir hett rundt ørene, men vi kan hvile i vissheten om at uansett hva vi opplever, og uansett hvor tøft og sårt det føles ut, så er Gud der med oss. Gud vil kraftig støtte sine.

Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke. Fiender skal ikke plage ham, onde mennesker skal ikke kue ham. Jeg knuser motstandere foran ham, dem som hater ham, slår jeg ned. Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft. (Sal. 89:22-25)

av

Guds ord er tidløst og levende

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti (Sal.119:105)

I slutten av juni satt jeg og kikket over de innlegg som til da var skrevet om de ulike bønnelinjene i Fader vår og jeg tenkte: Hadde jeg skulle begynt å skrive om dette nå, så hadde innleggene blitt helt annerledes. Og det samme tenkte jeg for ett par dager siden da jeg satt og jobbet med oppsummeringen av det hele, i dag hadde det blitt annerledes. Ikke fordi Guds Ord er forandret, men fordi jeg, mine omstendigheter og utfordringer er annerledes.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Tim. 3:16-17)

Guds ord taler til oss i alle livets situasjoner og det er en bredde og dybde i det som vi aldri vil klare å gripe med forstanden. Som Guds veier og tanker langt overgår vår og hans kjærlighet er større og mektigere enn vi kan forstå, er Hans ord en uuttømmelig kilde av liv, visdom og hjelp. Gud, opphavet til alt liv og det som godt er, kommer nær til oss gjennom sitt ord for å bringe veiledning, trøst, hjelp og hva enn vi trenger.

Nettopp det at Gud er evig og allmektig tilsier også at det ord Han har talt inneholder mye mer enn vi ved «første øyekast» kan gripe. De enkelte ord er fulle av liv og kan tale til oss på ulike måter avhengig av hva vi trenger. Guds Ånd vil til tider åpenbare spesielle vers eller ord for oss på en måte som taler direkte inn i våre liv på en spesiell tid. Det er som om versene «hopper ut av siden» eller står der og «blinker».

Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt. (Sal. 119:130)

Det betyr ikke at de vers vi tidligere har funnet hjelp og trøst i, er de vers som er riktige for oss nå. Ei heller betyr det at har vi fått en viss innsikt over ett vers, så har vi forstått alt det innebærer. Guds ord er en uutømmelig kilde av liv og hvis vi vil og søker det, vil Gud fortsette å vise oss nye dybder, bredder og sannheter i Ordet så lenge vi lever. Guds ord er levende, slik Gud er, og nettopp dette gjør at de samme vers kan vise oss ulike ting.

Da jeg begynte å skrive innlegg om Fadervår var det ikke noe jeg hadde planlagt. Jeg hadde tenkt ett innlegg om en av linjene, men så merket jeg når jeg startet at dette skal jeg. På en merkverdig måte ble det slik at de ulike innleggene ble skrevet samtidig med at jeg opplevde ting i hverdagen som gikk som hånd i hanske med den neste linjen jeg skulle skrive om. Mens jeg gikk og tenkebedde over linjen, så viste Ånden meg hvordan jeg kunne bruke nettopp dette inn i hva som skjedde, samtidig som jeg ble minnet om andre vers som passet sammen både med bønnelinjen og hva vi gikk i gjennom her hjemme. Merket du hva jeg sa: Det passet med hva jeg opplevde i livet. Dette viser tydelig at Ordet er levende og at Gud vil sende sitt ord til oss slik at det blir til veiledning, hjelp og trøst for oss. Jeg kan si sammen med Jeremia:

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 16:15)

av

Æren tilhører Gud alene

Da er vi kommet til siste linje i Fadervår og jeg synes at dette er en flott avslutning på alt hva Jesus har lært oss og hjulpet oss å se klarere;

For riket er ditt og makten og æren i all evighet. Amen. (Matt. 6:13b)

Jeg finner det fasinerende hvordan vi på en måte ender opp der vi begynte, med at Gud er over alt og alle og at Han er den som æren, makten og riket tilhører. Her slåes det tydelig fast at Gud er den eneste rettmessige eier av riket, den eneste rette til å utøve makten og den rettmessige mottaker av all ære. Og var det ikke nettopp disse ting vårt blikk ble rettet mot i starten av bønnen da vi ba «Far i himmelen», «helliget være ditt navn» og «komme ditt rike» og «din vilje skje»?

Første ord i denne linjen slår tydelig fast at alt vi har bedt om og over er av denne årsak: FOR riket er ditt og makten og æren. Vi ber til Gud fordi Han er den Han er, Gud over alt og alle.

Samtidig ligger det en alvorlig undertone over denne linjen som vi ikke skal gå forbi. Nettopp det at Gud ER den riket tilhører slår fast at vi er under hans styre og autoritet og vi gjør dermed klokt i å vandre i lydighet mot Hans ord! Vi blir også minnet om at makten er Hans og at det ikke er opp til oss å bestemme hva som er godt, rettferdig og riktig, dette er opp til Gud selv. Vårt ansvar er underleggelse og utøvelse i samsvar med hvem Gud er og hva Han har sagt. Og når vi lever i Guds rike og under Hans autoritet, vil vi oppleve at Han virker gjennom oss med sin kraft slik at mennesker berøres, mirakler skjer og velsignelser følger i våre fotspor. Når dette skjer skal vi passe på å ikke rette opp skuldrene og klappe oss selv på ryggen fordi vi er så gode og finke, nei, vi skal i ydmykhet og takknemlighet sige ned på kne og gi Gud all ære for hva som skjer i og gjennom våre liv. For Hans, og Hans alene, er all ære og pris!

Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder. (Jes. 42:8)

For min skyld, for min skyld handler jeg, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke til noen annen. (Jes. 48:11)

Vi avslutter bønnen med ordet amen og «Amen» betyr «la det skje» {eller mer konkret, her fra wikipedia: Amen («i sannhet», «slik er det», «la det bli slik»; hebraisk אמן)}. Alle de ulike betydningene av ordet passer bra sammen med hva vi har bedt over og om. Samtidig synes jeg de utfyller hverandre på en spesiell måte slik at vi konkret og personlig kan si om alle de ting vi har bedt: Dette er sannheten, det er slik det skal være og derfor, la det bli slik Gud! Alt dette rommer det lille, men akk så store ordet, Amen.

Neste innlegg blir en kort oppsummering av de ulike ting vi har vært innom på hver enkelt bønnelinje, etter det vil alle innlegg samles og legges ut samlet på siden «tema-samlinger» som .du finner oppe i toppen.

Jeg håper dere alle har hatt en god sommer og at dagene har vært rike på gode opplevelser og varmt fellesskap. Gud velsigne dere alle!

av

Et liv på slagmarken

Fader vår har en inndeling som er veldig typisk for Bibelen og også for hvordan Jesus forkynte den tiden han var på jorden. De tre første bønnene er i forhold til Gud. At Guds Navn må holdes hellig, Hans rike komme og hans vilje skje. Deretter går det over på det menneskelige og basale, vårt daglige brød. Dette ser vi også tydelig i Jesu liv, han er ikke bare opptatt av det åndelige, men også av menneskers legemlige behov. Deretter går vi videre til de mellommenneskelige forhold når vi behandler linjen om tilgivelse. Den nåde vi står under hos Gud, skal vi gi videre. Den neste linjen vi har i Fader vår er den vi skal til på nå, og den minner oss om at som troende står vi i en stadig kamp mot egne kjødelige lyster og også mot mørkets rike.

 «Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde» (Matt. 6.13).

Jeg har tidvis hatt litt problemer med å forstå nettopp denne bønnen, for: Hvorfor står det ‘led oss ikke inn i fristelse’? Vi vet jo at Gud frister ingen og selv blir han ikke fristet (Jak. 1:13). Så hvorfor står det slik? Jeg har ikke noe endelig svar på det, kun enkle tanker.

Vi må ikke lese denne bønnen løsrevet fra hva som er i verset før der vi behandlet temaet om skyld og tilgivelse. Setter vi disse sammen ser vi noe spesielt. Gud, tilgi meg for hva jeg har gjort galt og bevar meg fra å falle igjen. Vi ser at det er både en bønn om nåde og tilgivelse, samtidig som det er en bønn om at Guds karakter må formes enda mer i vårt indre og at vi må få styrke og visdom til å stå stødigere. Vi vet at Guds ønske er å ha et hellig folk som i ånd og sannhet tjener og elsker ham, og at meningen er at vi stadig skal likedannes Kristus mer og mer. Vi må til tider gå gjennom tider der vi testes, formes og renses i ilden, men meningen er hele tiden at vår karakter skal bli mer helliggjort og at Gud vinner mer og mer skikkelse i oss.

Den neste delen av ‘dagens bønnelinje’ minner oss om at som troende står vi i en daglig kamp. Både en kamp mot det gamle mennesket og dets lyster og begjær, men også mot det onde. Det er enkelte oversettelser som skriver «den onde», mens andre har «det onde». Kanskje er det mest riktig å si det onde? Vi har tross alt ikke bare en kamp mot djevelen, men mot all mørkets makter og skapninger. Som Guds barn er vi  i skuddlinjen og vi utsettes stadig for angrep både av direkte og inndirekte karakter. La oss ikke glemme eller kimse av dette, for det er en som er ute etter å frarøve oss troen og få oss så motløse at vi gir opp. Men husk: «Han som bor i deg er sterkere» og «Når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?»

Dagens linje minner oss om at vi må leve nær Herren og be om hjelp til å bli bevart i hans nærhet. Vi trenger Guds visdom slik at vi ikke havner i situasjoner der vi utsettes for fristelser og prøvelser vi ikke er sterke nok til å stå i enda, akkurat som vi trenger Guds hjelp til å bli mer likedannet ham. Samtidig blir vi minnet om at livet som troende er et liv på slagmarken. Vi blir her fortalt av Jesus at vi skal be om å bli fridd fra det onde, og jeg tror vi kan (uten å tråkke feil) se det i sammenheng med at vi ber om å ikke utsettes for mer enn vi kan makte i Kristus. Selv om Jesus har overvunnet det onde, er vi fortsatt underveis. Han vil kjempe for oss, men vi skal heller ikke med vilje sette oss selv i situasjoner der vi vet vi vil eller kan falle i synd eller handle helt feil.

Gud bevar oss fra de situasjoner der vi ikke er sterke nok til å stå. Gi oss visdom og styrke til å avsløre og takle de åndelige angrep som kommer mot oss. I Jesu Navn, amen!

Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? (Sal. 118:6)

(Jesus sier:) Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh.16.33)

Til info: Etter dette ble postet ble det også postet et nytt innlegg på den andre bloggen der jeg går inn på enkelte kjennetegn på åndelige angrep. Interessert i å lese? Trykk HER for å lese «når angrepene setter inn…»