Bibelvers

av

Ett klipp her og ett klipp der

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (Joh. 15:2)

Hagen vår har fått oppleve store endringer det halvannet året vi har bodd her. Den ser fortsatt ikke helt velstelt ut, men trær er blitt beskjært og busker er blitt tatt opp og flyttet på. Ugrass i lassevis er blitt fjernet og flere andre ting er gjort. Det går ikke så fort som jeg vil, fordi kroppen ikke helt vil være med, men det ser penere ut på utsiden nå enn for ett år siden.

Noen av trærne er beskåret fordi vi ville ha mer frukt på dem. Hadde de fått lov å fortsette som de gjorde, hadde det ikke tatt mange årene før de gav lite av seg, derfor ble det kappet og kuttet både her og der. Om vi ikke så så mye resultat av det i år, tror vi på et bedre år neste år.

I livene våres opplever vi også tider der Gud beskjærer oss. Det kan være tenkemønstre som må endres, uvaner som må gå, prioriteringer som må endres og mye annet. Det er ting som vi nødvendigvis ikke ser som gale, men Gud vet at de vil bli til hinder for oss i fremtiden. Hvis han lar oss fortsette i «gamle spor» vil vi ende opp med å leve liv der han ikke kan virke like kraftfult i og gjennom oss. For at vi stadig skal likedannes Kristus og for at vi stadig skal vokse i tro og modenhet, så beskjærer han oss.

Det kan være en ubehagelig tid, og ofte tenker vi litt feil om det hele. Vi tenker at Gud vil ha bort ting i livet vårt fordi han ikke liker de tingene, men er ikke den egentlige årsaken at han vil ha dem bort fordi han elsker oss så høyt? Gud vil oss vårt beste og derfor handler han med oss deretter også. Plommetrærne mine har ikke godt av å vokse som de selv vil, akkurat som guttene mine heller ikke har godt av å få gjøre alt som de selv vil. De trenger alle en fast hånd som kan hjelpe dem til å bli en bedre seg som dermed har mer å gi til dem rundt seg. Akkurat som meg, jeg trenger Guds sterke og faste hånd til å lede meg på veien mot modenhet i troen.

Om Gud beskjærer oss så er det en ting vi aldri må glemme, vi er fortsatt knyttet til vintreet. Vi er en gren på stammen og det er gjennom stammen vi får den livgivende næringen vi trenger for å vokse oss sterkere og for å kunne bære mer frukt. Selv om Gud lar deg gå gjennom renselse, er du fortsatt en gren knyttet til Jesus, og husk: Grenen må henge fast på stammen for å kunne bære frukt, den kan ikke klare det alene.

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. (Joh. 15:1-8)

av

Å unngå unødvendige fristelser

Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær. (Rom. 13:14)

Som mennesker har vi alle våre svakheter, vi har også områder i livet der vi raskere dras inn i usunne vaner og avhengigheter enn andre. Ofte tenker vi ikke over at endel av de ting vi gjør er galt, men er vi stille og hører etter, er det flere ting Guds Ånd varsomt hvisker til oss at vi skal vende oss bort fra.

Fråtsing er ikke av det gode, men det er en av de ting som sjeldent nevnes. Om det er å trøkke inn på med ulik mat eller drikke, om det er shopping eller annet, en livsstil som dreier seg om unormalt høyt forbruk og inntak er ikke riktig.

Å lefle med kjærligheten er heller ikke av det gode. Det er flere som for en tid «tar til takke» med hvem-som-helst kun fordi de ikke vil være alene. De vet at den andre personen ikke er den riktige for dem, men de vil heller pleie såret/utsultet følelsesliv enn å vente.

Å bruke substitutter for å glemme det vonde er heller ikke av det gode, og her er variasjonen av «dop» veldig stor. Noen spiser seg glade, andre drikker sorgene bort. Noen bedøver smerten, mens andre spiller seg gjennom de tunge stundene. Noen rømmer inn i en filmatisert fantasivirkelighet, mens andre løper det av seg. Som sagt, variasjonene er mange, men de er ikke alltid sunne eller gode.

Alle ting over, med flere andre selvsagt, har til felles at de kretser rundt kjødet. De er ting som benyttes for å ikke forholde oss til den virkelighet vi lever i, de fungerer alle som en flukt fra vår indre smerte og sorg. I stede for at vi konfronterer det vonde, så prøver vi å bedøve den indre smerten eller om ikke annet, glemme den for en tid.

Vi kan skrive mye om hvordan vi skal håndtere indre smerte og sorg, men hva jeg ønsker å sette fokus på denne gangen er at vi ved å unngå endel av disse tingene, ikke gir oss selv mulighet til å «sitte fast i gjørma». Sliter du med å la godteriet være i skapet, så ikke kjøp mer enn litt på lørdag. Sliter du med savn etter en kjæreste, så ikke fyll deg med kjærlighetsfilmer. Sliter du med indre smerte, så ikke bruk trening som et fix.

Den norska King James oversettelsen sier: «ikke plei kjødet slik at de onde lystene vekkes» om det verset vi i dag fokuserer på. Jeg synes det her settes tydeligere fokus på at vi må ta bevisst avstand fra de ting som ikke fører godt med seg. Det er tydelig at vi selv må stå opp og si nei til en del av de fristelser som kropp og sjel roper etter. I stede for at vi lar kjødet få sin vilje, må vi heller bruke tid i Guds Ord og bønn. Vi må finne hjelp, støtte og omsorg i fellesskapet med andre troende og vi skal, gjennom dette, ikle oss Kristus og la Kristus vinne skikkelse i oss.

Jeg kan nevne en ting jeg har vært veldig bevisst på de siste årene. Som flere vet har jeg vært enslig mor i mange år, og det er tider der savnet etter en annen er sterkere enn vanlig. I de tidene har jeg bevisst hold meg borte fra alt av søtsuppede romantiske komedier. Jeg ser ikke mye til vanlig, men i de tidene aldri noe. Om jeg sliter med sorgen og savnet i mitt indre, så trenger jeg ikke å forsterke dette gjennom falsk romantikk. Jeg velger å beskytte hjerte og tanker fra en enda større følelsesmessig belastning og bruker heller mer tid til å lese ordet, høre taler og sukke til Far om styrke, legedom og omsorg.

Vet vi at det er områder i livet der vi har tendenser til å falle inn i feil tanke- eller handlingsmønstre, så har vi også et ansvar for å holde oss unna disse tingene. Den gode nyheten er at vi kjemper ikke alene, Gud er med oss og har lovet oss styrke etter som dagen er.

av

Vil du nyte eller yte?

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

La oss først begynne med en liten forklaring på ordet verden som vi leser i første linje. Dette ordet er på grunnteksten det greske aion som betyr ‘tid, menneskenes syndige tankegang’. Vi leser altså at vi ikke skal innrette oss etter den gjeldende tankegang som råder i vår tid.

Vi lever i en tid der nytelse står i høysete. Vi skal ha det behagelig og godt og det er utrolig hva vi kan gjøre oss fortjente til av spa-opphold, utenlandsreiser, nye duppe-ditter og annen luksus. Vi fortjener i egne øyne å alltid ha det nyeste og flotteste (hvertfall flottere enn naboen har) og det er ingen ting galt i å dyrke selvet og selvfølelsen.

Dette står i sterk kontrast til det budskap vi leser i Bibelen. Vi leser om Jesus at han kom ikke for at andre skulle betjene ham, men for selv å betjene andre. Han var ikke på jord for å gjøre sin vilje, men for å gjøre Fars vilje. Han gav avkall på sitt eget og kom til oss, som frelser og forløser ja, men også som er forbilde på hvordan vi skal leve våre liv. Jesus var en tjener av Gud den Høyeste og han gav alltid av seg selv og betjente de rundt seg som var i nød og behov.

Det kan koste for kjødet vårt å leve et liv der vi stryker ut n-en og lever for å yte i stede for å nyte, men det er en himmelsk velsignelse i det som vil gi oss mye mer tilbake enn hva kortvarig jordisk nytelse noen gang kan gjøre. Ved å leve «til Guds ære og andres gagn» entrer vi inn i en himmelsk sfære der vi har lagt dødt kjødets behov for anerkjennelse, selvbehag og egosentrisk livsstil, vi velger å leve for noe større enn oss selv.

I Romerbrevet kapittel 15 kommer en oppfordring til hvordan vi skal tenke og leve i denne verden, og det følges av en fantastisk forklaring på hvorfor Guds barn skal leve slik. Bare les her:

Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. (v 2-3)

Som jeg sa, å leve et liv som dette kan koste oss i kjødet. Men vårt kall er ikke å leve etter kjødet og til eget behag, men å leve et liv som er til andres beste og gagn, og til Guds ære og velbehag.

Hva velger du i dag? Nyte eller yte?

av

Jeg trenger lassevis av nåde og hjelp Gud!

Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. (Rom. 8:29)

Det hadde vært flere av de dagene der lunta var ganske kort, og hva som smalt av var ikke kinaputter men dynamitt. Jeg setter meg et sted jeg kan være alene og sukker høyt over meg selv. «Det er ikke mye av deg i meg Gud» tenker jeg og fortsetter «jeg trenger lassevis av nåde og hjelp».

Jeg ønsker at mitt liv skal reflektere den Gud jeg tror på og tilhører. Jeg vil at mine ord skal være til oppbyggelse og liv, ikke til å rive ned. Jeg vil ha en mild ånd og ikke en skarp tunge. Jeg vil gjerne være litt mer lik Jesus enn hverdagen mange ganger avslører at jeg er.

Jeg er frustrert over hvor mye «meg» som slipper ut innimellom og hvor lite Gud får råde i mitt hjerte og liv. Jeg kommer til kort, jeg klarer ikke.

Samtidig er jeg takknemlig for de tidene jeg kjenner det river og sliter i meg fordi jeg ikke klarer. Det er et ubehagelig sted å være, men jeg er på en rar måte takknemlig for de stundene også. For, det er da jeg ser hvor avhengig jeg er av Gud for at jeg skal klare å leve et gudfryktig liv. Og jeg blir minnet om sannheten i at det er Han som skal fullføre verket. Jeg blir minnet om at sant kristenliv ikke kan leves etter viljestyrke, pågangsmot og i egen styrke, vi trenger Guds hjelp og nåde. Vi kan ikke, men vi kan la Gud forme oss i sin sønns bilde.

Bilde ja, det var det som skapte slik trøst og ble til oppmuntring for meg den ettermiddagen. Jeg har ikke malt mange bilder, men har ett par brudeparbilder med navn og dato på samvittigheten. Når jeg har laget dem så har jeg aldri begynt med detaljene men med de store omrissene. Først noen streker så figurene trer fram, så noen kraftige malestrøk for å danne grunnlag, så har de mindre tingene som utfyller og skaper mer harmoni og helhet kommet til slutt. Og slik tenker jeg at Gud jobber i mitt liv også, ikke alle detaljer med en gang, men først de store trekkene og så jobber han på en og en detalj etter hvert.

Jeg kan kanskje henge meg opp i at det er ting som ikke fungerer, og det kan være både bra og dårlig. Bra hvis jeg lar det trekke meg nærmere Gud og får meg til å innse at jeg er avhengig av Hans hjelp og nåde. Det er ikke bra hvis jeg lar det føre til at jeg fordømmer meg selv og lar det trekke meg bort fra mennesker og Gud.

Kanksje opplever du også at du ikke klarer å være den du vet Gud har kalt deg til å være? Min venn, ikke fordøm deg selv, det er ikke meningen at du skal klare det i egen kraft, vi trenger alle Guds hjelp og nåde for å leve helliggjorte liv som reflekterer Gud og er til velduft for både mennesker og Gud. Vi kan ikke selv, men Jesus i oss kan.

Kanskje holder Gud på å tegne opp omrissene av det nye mennesket i ditt liv eller kanskje holder han på med noen detaljer, men uansett hva: Klyng deg til Gud og fortsett å søk Hans hjelp, nåde og styrke, la Han likedanne deg i sin sønns bilde.

av

Fortell det til Gud da!

Å komme gjennom dagene er ikke alltid like enkelt, noen av dem er ganske tunge. Når frustrasjon og maktesløshet tårner seg opp kan det være lett å trekke seg unna andre, også Gud, men dagens oppfordring er: Fortell det til Gud, ikke bare hold det inni deg.

Stol alltid på ham, dere folk,  øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:9)

Det var en av de dagene som ikke startet bra og ikke ble den bedre heller. Jeg stod opp og selv etter 10 timers søvn kjente jeg meg mer utslitt enn ei gammel vaskefille. Ett av de første gjøremål ble å få i seg smertestillende så det hvertfall skulle lette litt og så ble kaffe satt på. Ti minutter senere sitter jeg med en kopp nylaget kaffe og leser i Bibelen. Selv om jeg leser ett par kapitler, og også skriver kladd til ett innlegg underveis, er det kun noen få linjer som blir med meg utover dagen.

«Utøs deres hjerter for Herren» blir det mye av denne dagen. Det verset vender tilbake når jeg sukker over det ene med det andre til Herren. Gud, jeg trenger styrke, jeg trenger hjelp, jeg trenger visdom, jeg trenger lys, mange ting blir løftet opp til Gud. Jeg skal ikke si dagen var god, men samtidig, det har vært en dag der jeg oftere enn vanlig har henvendt meg til Gud om ting fordi jeg har kommet så veldig til kort. Jeg har fått lagt tanker, bekymringer og manglende innsikt på ham og ventet, ventet på svar som nødvendigvis ikke kom umiddelbart, men som vil komme. Gud har lovet at mangler vi visdom så skal vi be ham om det og han vil med glede gi oss den (Jak.1:5). Så jeg vet at selv om jeg ikke ser veien videre akkurat nå, så vil jeg finne den.

Når jeg ikke har hode til å være mer rundt huset snører jeg på meg skoene og tar en liten gåtur. Jeg kjenner at jeg har lyst til å gå frustrasjonen ut, men finner fort ut at det er ikke kroppen i stand til. Jeg stopper på toppen av neste nedoverbakke og finner ut at går jeg ned, sliter jeg med å komme opp, og den innsikten får frustrasjonen til å boble mer. «Jeg vil mer enn ME’n vil la meg gjøre» og jeg blir veldig irritert på den tullete sykdomen. «Jeg vil gå tankene tomme så jeg kan få litt ro» tenker jeg og får fort svar på tiltale: «Det er min fred du vil ha og den finner du ikke slik». Guds Ånd kommer varsomt og minner meg på vidunderet om at selv i stormvær kan vi ha Guds fred i hjertene, og den freden overgår forstanden (Fil. 4:7). Jeg trekker pusten og lar naturens lyder og ro få synke inn. «Ja det er din fred jeg vil ha Gud» tenker jeg mens jeg sakte karrer meg hjemover mens jeg tenker over en av de andre linjene som har fulgt meg denne dagen.

For med visdom skal de forstå hans gjerning (Sal. 64:10b)

Med visdom, med en innsikt som er mer enn vanlig forstand og kunnskap skal vi forstå Herrens gjerning. Det er en ting å vite med hodet hva Bibelen sier om ting, det er noe annet når Ånden har fått åpenbart det og gjort det levende i våre hjerter. Kunnskap er til lite nytte hvis ikke den kan omsettes i praksis, men de ting vi får åpenbart blir gjort levende for oss og vi kan dermed leve dem ut. Det åpenbarte ordet blir til lys, hjelp og trøst for oss.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

Den fred jeg søkte da frustrasjonen var stor på innsiden, er en fred som hjelper meg å bli bevart i Kristus. Jeg trenger å være nærme Gud, jeg trenger hans nåde og hjelp, jeg trenger å gå ved hans side. Når jeg er ærlig med meg selv og Gud og lar alle ting komme fram for ham, så finner jeg hjelp, trøst, lys og omsorg. Vi vet at det hjelper å «tømme hjertene og tankene» for noen, men kanskje glemmer vi for ofte å gjøre det innfor Gud? Å la Gud få høre om de ting som frustrerer, irriterer og plager oss… å utøse våre hjerter for Gud. For, er det egentlig ikke hans hjelp vi vil ha? Han er en god og kjærlig Far som elsker sine barn og av den årsak så ønsker han å ta del i hele vårt liv, også disse sidene og dagene.