av

Å være elsket

Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. (Luk. 8:41b-42a)

I går snakket vi om at Jesus ikke gjør forskjell på mennesker og at han så, møtte og hjalp både den vel ansette Jairus og den foraktede kvinnen med blødninger. I dag skal vi snakke om det å være elsket og litt om å ikke være… Ukens tekst er historien om Jairus’ datter og kvinnen med blødninger som vi finner i Markus 5 og Lukas 8.

Jeg stoppet opp ved linjene som er over og ble tenkendes over hvor heldig den lille jenta på vel 12 år var. Hun har en far som elsker henne over alt på jord. Farens kjærlighet er varm og altomfattende, ja så dyp er den at Jairus er villig til å gi slipp på ansikt, status og posisjon for å søke Jesus om hjelp. Hva betyr de tingene når hans lille jente ligger for døden? Hva glede og trøst vil de bringe i forhold til det at datteren blir reddet? Ingen ting. Jairus gir slipp på det verdslige og synlige og kjemper for noe større, for sin dypt elskede og dyrebare datter. Tenk å være elsket på den måten da?

Så var det kvinnen med blødningene, hvem elsker henne på den måten? Mest sannsynlig er hun utstøtt og sett ned på av de fleste, også i egen familie. Mest sannsynlig har hun kjempet en lang og ensom kamp mot sykdom. Hun søkte hjelp hos fagfolk, men ble ikke bedre, bare verre. Helsa ble verre, menneskene som brydde seg ble færre, pengene ble borte, hun var ensom, foraktet og utstøtt. Hvem vil gi slipp på all verdens rikdom og status for hennes skyld?

Jesus elsker alle. Her hvor jeg bor ville noen sagt at han elsker alle noe så sinnsykt møe og at det er inni granskauen ufattelig og heilt konge. Jesus elsker alle med en evig kjærlighet og han er tilgjengelig for alle som søker ham. I dette tilfellet ser vi faktisk at den som har mest må vente mens Jesus betjener og hjelper den som har minst. Det er ikke det at Jairus ikke trengte hjelp, men Jesu kjærlighet er rik nok for alle.

Uansett hvem du er og hvor du er i livet, om du er elsket som Jairus’ datter eller er utstøtt og alene som kvinnen med blødninger, Jesus elsker deg og han har tid til nettopp deg.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. (Ef. 2:4-5)

første gang postet sep 2013. Alle fem deler er samlet HER

av

Uansett hvem du er vil Jesus ta imot deg

Heisann godtfolk!
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive 2-3 nye innlegg denne uka, men i går kveld kom jeg over en serie innlegg som jeg ikke husket og begynte å lese. Det ble en av de gangene jeg satt og leste og tenkte: Hæ?! Har jeg skrevet dette? Så, de innleggene var av det slag at jeg ønsker å ta en reprise på dem og det blir det denne uken. De er også blitt samlet på temasiden under tittel På vandring fra bønnerop til bønnesvar hvis du ikke vil vente men lese alt nå. Alle innlegg postet første gang i sep 2013

For Gud gjør ikke forskjell på folk. (Rom. 2:11)

Denne uken kommer vi til å holde oss i historien om Jairus og hans dødssyke datter. Denne er flettet sammen med historien om kvinnen som kommer opp bakfra, rører ved Jesus’ kappekant og blir helbredet. Jeg har brukt denne historien tidligere også, da i en serie som het Guds løfter holder- mirakelet vil komme. Historien finner vi i Lukas 8 og Markus 5. Vi kommer innom endel av de samme punkter som forrige gang, men med litt ny vinkling.

Jairus er en fornem og vel respektert mann. Han har posisjon i samfunnet og han vet at hva han holder på å gjøre kommer til å koste. De ledende religøse ledere hadde allerede tatt avstand fra Jesus og de som gikk til ham ble ikke sett på med milde øyne. Jairus visste dette, så han må ha fått en åpenbaring om at Jesus var Guds sønn og at han var den frelser og forløser folket ventet på. Hvorfor skulle han ellers være villig til å gi opp så mye? Samtidig med dette, bar han på en stor nød og sorg i hjertet sitt. Hans datter er alvorlig syk og han trenger overnaturlig hjelp. I denne settingen ser vi Jairus komme til Jesus. Det forunderlige er at han faller ned på kne foran Jesus, han er ikke redd for å vise verken sin nød eller sin anerkjennelse av hvem Jesus er. Jairus vet at dette er en mann full av medfølelse og kraft, han vet at denne mann er verdt lov og pris, og på tross av konsekvenser bringer han begge deler fram for Jesus. Det er en tillit i bunn av det hele, Jairus vet at Jesus kan hjelpe og at han vil hjelpe.

Kvinnen som kommer opp bakfra har en helt annen historie. Hun er utstøtt og sett ned på, hun er den folk krysser gata for å unngår og hun er ikke del i noe fellesskap. Hun får ikke delta i synagogen og ingen vil ha henne med på ting. Hun er uren, hun er utstøtt, forkastet av mennesker og sett ned på. Og alt dette fordi hun er syk og uansett hvor mye hun har prøvd, blir hun ikke blitt frisk. Det er en nød og et skrik i hennes hjerte, «bare jeg får røre ved kappen hans, så blir jeg frisk». Også denne kvinnen har en forståelse av at Jesus er mer enn et vanlig menneske, slik Jairus også har, men hun har en helt annen livshistorie og livssituasjon enn Jairus og hans familie.

Jesus tok imot begge, Jesus så begge, Jesus hørte på dem begge, Jesus viste medfølelse med begge. Jesus hjalp begge.

Uansett hvem du er og hvor i livet du er, om du har det godt og mangler ingen ting- slik Jairus gjorde- eller om du er utstøtt, alene og i dypt mørke- slik kvinnen var- Jesus vil ta imot deg. Jesus tar imot alle som kommer til ham i tro.

For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. (Gal. 3:26)

av

Må din tro holde!

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk. 22:31-32)

Jesus sier disse ordene til Peter i sin avskjedshilsen til disiplene. Peter er selvsagt ikke enig i hva han hører, for han vil stå med Jesus gjennom tykt og tynt, ingen tvil om det.

Kanskje var du en av dem? En av dem som med iver og pågangsmot stod på for Jesus? Du skulle vinne verden, du skulle fortelle, du skulle aldri falle dypt…

Jesus vet noe Peter ikke vet i sitt overmot og sin stolthet, og det er at Peter kommer til å falle, og fallet vil være stort og hardt. Peter kommer til å fornekte Jesus om ikke lenge, og ikke bare en gang, men 3. Jesus visste dette da han sa til Peter at han hadde bedt om at troen ikke måtte svikte.

Merker du deg at Jesus ikke har bedt om at Peter ikke må falle, men at troen må bli bevart når han har falt? Det er selvsagt ikke det at Jesus vil vi skal feile og falle, svikte ham og fornekte ham, men Jesus vet vi er mennesker som noen ganger mister motet, som svikter, som blir tvilende og motløse, han vet at vi vil falle, men han ber om at troen blir bevart når vi har opplevd dette.

Peter må ha hatt ei grusom tid etter sin fornektelse, jeg kan bare forestille meg at det må ha vært en dyp sorg og fortvilelse som fylte ham, en oppgitthet og avsky for eget manglende mot og mye annet. Peter lider etter sitt fall og her kommer den virkelige kampen inn.

Er nåden nok? Kan Gud tilgi også dette? Elsker Gud meg fortsatt?

Jeg tror at Jesus har bedt om at Peter må huske at nåden er nok, at tilgivelse er tilgjengelig og at Guds kjærlighet er uforanderlig. Gud er trofast selv om vi er troløse. Hans kjærlighet svinger ikke i takt med våre prestasjoner og nåden er alltid nok for de som helhjerta omvender seg. Vil Peter klare å kikke forbi egen skam og se på Herren?

Kan du klare det? Se forbi egen skam, forbi egen skyld, forbi fordømmelsen av deg selv? Du trodde du aldri skulle falle så hardt og så dypt, og så skjedde det. Du er fylt av avsky over deg selv og hjertet og sinnet ditt er i mørke. Gjelder fortsatt nåden?

JA! Det er håp for deg også! Det er tilgivelse for deg også! Nåden er ikke oppbrukt og Guds kjærlighet er ikke borte. Gud elsker deg like mye fortsatt og han ønsker å tilgi og gjenopprette. Han strekker ut sin naglemerka hånd mot deg og ber deg gripe den, han vil hjelpe deg opp på beina igjen, han vil igjen kle deg i rettferdighetens kappe og fylle deg med frelsesglede og fryd. Du har ikke falt for dypt, du har ikke sviktet for grovt- Guds nåde og kjærlighet er så veldig mye større enn hva du har gjort og er oppi.

Vil troen din holde gjennom denne kampen? Vil du kunne se forbi egen skam og skyld og se på korset? Se at det er tilgivelse også for dette. Vil du se den oppstandne Herre og se at det er nytt liv også etter dette?

Jeg ber om det, at din tro ikke må svikte.

***

Siden det er ferie kommer innleggene den neste uken litt sjeldnere og til litt andre tider enn normalt. God ferie til de av dere som har det, og til dere alle: Guds fred og velsignelse. DU er dyrebar!

av

Det er nok til alle

En mann hadde to sønner som han kalte inn. Jeg vil gjerne at dere skal samle vennene deres og holde en stor fest for dem. Dere skal ordne plass de kan bo og dere skal ordne klær til dem. Dere skal også ordne at de har transport til selskapslokalet og at det er mer enn nok mat og drikke til alle. Dere får alle de penger dere trenger for å stelle i stand dette. Jeg vil dere alle skal ha det godt og kunne glede dere over fellesskapet med hverandre.

Sønnene er takknemlige og når de går er de ivrige. De lager liste over hvem som skal komme og de leter etter egnede plasser til å holde selskapet. Mens de skriver lister og finner aktuelle steder, får den ene sønnen en ide: Du, vi skulle jo hatt en bil slik at det var enklere å komme rundt og ordne alt, skulle vi ikke? Den andre synes dette er en virkelig gode ide, for det er jo litt tungvint med buss og trikk. De må organisere dagene sine så mye mer for å få alt til å gå opp, har de bil blir alt så mye enklere. Og de har jo mer enn nok penger.

De begynner å kikke og finner en de begge liker, den ene påpeker  at den kanskje var litt dyr? Og de trenger jo egentlig ikke så kraftig motor og all stæsjen? Guri malla å kjip du er, sier den andre, har ikke vi fortjent dette da? Og tenk hvor mye lettere det vil bli, og så er den jo bare stilig! Den andre går med på det og de går til innkjøp av bilen. Når de senere ser på kontoen er det forsvunnet ganske mye, men det er jo ikke så farlig, de kan jo fortsatt få det greit?

Lokaler blir kikket på og de bestemmer seg for at det så lå midt i byen i toppetasjen er det rette, det er dyrt, men det er det flotteste og det er det som virkelig vil vise andre at de er noe og har fått det til i livet. Kanskje kan de være heldige å få ordnet mat og slikt litt billigere?

Invitasjonene er sendt og svarene begynner å komme. De fleste sier ja selv om enkelte ikke kan. Det begynner å bli endel reising på de to brødrene og den ene får en god ide, du, hva om vi kjøper oss en leilighet i byen? Da trenger vi ikke bruke så mye tid på å reise og alt vil bli så mye enklere… Den andre tygger litt på det og etter litt sier han seg enig, det hadde jo vært mye enklere og mer behagelig. De kikker rundt og finner en nyoppusset leilighet med fem soverom til salgs, den vil de ha! På ny er det pengene som far hadde satt av til selskapet som brukes.

Denne gangen kommer det en telefon fra banken, vi beklager, men dere har brukt over det beløpet farens deres satte grense på, så vi stenger kortet. Brødrene kjenner panikken komme, hva skal de gjøre nå? De har ikke betalt for maten, de har ikke ordnet rom til vennene og det er bare en uke til selskapet… Hva skal de gjøre.

Skal de be vennene ta med egen mat? Skal de si at det hele er avlyst? Skal de si at desverre, vi gikk tom for penger? Hva skal de gjøre?

Hvem er den store stygge ulven i historien? Er det faren eller guttene?

Mange mennesker anklager Gud for å ikke gripe inn. De ser at det er mye nød og vondskap rundt om i verden, og derfor kan det ikke finnes en god Gud. Men sannheten er at Gud har satt oss på en planet som har mer enn nok ressurser til at alle skal ha hva de trenger. Problemet er ikke at Gud ikke er god eller har sørget for nok, problemet er at for mange tenker mer på seg selv og hva de har lyst på, enn på hva som gagner fellesskapet. Guttene i historien hadde fått mer enn nok penger til å holde selskapet, men de brukte hva de fikk på seg selv, er det faren sin feil eller er det deres feil?

av

Ikke gjør det vanskeligere enn det er

Fram, fram gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg vei, bygg vei og rens den for stein! Reis et banner for folkene! (Jes. 62:10)

Jeg satt og irriterte meg over meg selv. Tidligere på dagen hadde jeg en opplevelse som Gud brukte til å minne meg om sin store nåde og hvor tålmodig og barmhjertig han er med oss. På kvelden skulle jeg skrive dette ned og jeg ble fanget inn av i skrivingen. Jeg merket det og avsluttet. Og der satt jeg i pausen min og irriterte meg over at jeg ikke bare kan skrive kort om den ene tingen, hvorfor skal jeg alltid ha med punkt to, tre og fire også?

Jeg vet at jeg ikke klarer å bare ha en tanke i hodet, jeg er typen som har tjue tanker på en gang som skal settes sammen til en sammenheng. Slik er jeg og det er både en styrke og en svakhet med det. Jeg godtar ikke enkle «slik er det bare» uten en god forklaring, men jeg kan også gjøre ting litt vanskeligere enn de trenger å være. Og det var dette jeg følte på denne gangen, «ikke gjør det vanskeligere enn det er, Cecilie».

Er de ord jeg deler på bloggen for vanskelige? Fører det mennesker bort fra Gud i stedet for nærmere? Er jeg flink nok til å nevne Guds store nåde og kjærlighet?

Jeg kjenner Gud har kalt meg til å tale spesielt om helliggjørelse og det å leve overgitte liv, men også at jeg skal trøste de mismodige og spre oppmuntring, håp og styrke. Klarer jeg denne blandingen eller oppleves det av enkelte som at jeg sitter her med pekefingeren og sier du må gjøre bedre?

For vi kan ikke gjøre alle ting bedre. Vi klarer ikke bli gode nok i egen kraft, vi kan ikke selv. Vi beveger oss mot Gud (fordi han kaller oss) og så er det Gud som gjør sitt verk i oss. Om det er frelse eller helliggjørelse, helbredelse eller forsoning, frihet eller håp, uansett hvor vi er i livet og hva vi trenger, så kommer alt til oss av bare nåde. Det er nåde over nåde. Det å bli frelst er av nåde og det å bli bevart er av nåde, det å bli helliggjort er et Guds nådesverk og det å  vokse i modenhet er nådens verk i oss. Det er ikke vårt strev, men Guds nåde som virker i våre liv. Nåde.

Vi skal være forsiktige med å legge byrder på mennesker, vi skal ikke gjøre evangeliet så vanskelig at våre meninger blir snublesteiner for andre. Vi skal rydde vei slik at mennesker kan få et nytt møte med Gud og vokse i kjennskap til ham. Og selv om det er helliggjørelse som forkynnes, må vi aldri glemme at det er Gud som må gjøre også det verket i oss. Vi kan ikke, men Gud kan og vil. Så enkelt og så vanskelig.