Kjærlighet

Hva er kjærlighet? Og da mener jeg ikke den sukkersøte kjærligheten som mange filmer og serier viser, den som er mer øyeblikkets forelskelse og begjær. Jeg mener heller ikke den kjærligheten som enkelte framhever som riktig og god når de sier oss «sannheten» fordi de «elsker» oss, men som gjør at vi føler oss oversett, mistenkeliggjort og ubetydeliggjort. Hva er ekte kjærlighet?

Bibelen sier at Gud elsker oss med en evig, god og brennende kjærlighet. Den  sier også at vi skal elske hverandre slik Jesus elsket sine. Det er kjærligheten som skal binde oss sammen og holde oss sammen, kjærligheten skal hjelpe oss å være gode mot andre samtidig som vi bevarer hjertet rent, overgitt og i tilbedelse overfor Herren.

Bibelen har et eget kapittel kalt kjærlighetens kapittel, men siden vi har lest og hørt det så ofte, så er det lett å bare skyndte seg igjennom det i stede for å bruke tid å grunne på hva det virkelig står. Vi skal avslutte med disse kjente versene fra 1.Kor.13:, men i en annen drakt enn de fleste kjenner. Message er en Bibeloversettelse som oversetter versenes innhold til et moderne språk, den er ikke ord-oversettelse i den grad vi er vant med i de norske oversettelsene, men den kan være med på å utdype ordenes innhold og betydning og få oss til å tenke nytt og videre om hva vi allerede vet. (min oversettelse av den engelske originalen)

Kjærligheten gir aldri opp.
Kjærligheten bryr seg mer om andre enn seg selv.
Kjærlighet ønsker ikke hva den ikke har.
Kjærligheten er ikke oppblåst,
Har ikke et svulmet hode (er ikke overlegen),
den tvinger seg ikke på andre,
Kjærligheten er ikke alltid «meg først»
den flyr ikke av skaftet,
Kjærligheten holder ikke telling over andres synder,
og gleder seg ikke når andre kryper/sliter,
Kjærligheten finner glede i at sannheten blomstrer,
Holder ut med alt slags,
Stoler på Gud alltid,
Ser alltid etter det beste,
Ser seg ikke tilbake,
Men holder ut til enden.

Innhold VS innpakning, hva er viktigst?

Det som satte tankene igang hos meg var ett par kommentarer jeg leste ifm med en video. Teksten var bra; de hadde tatt utgangspunkt i at Moses sa til farao, fra Gud “La mitt folk fare!” og satt det i en mer moderne sammenheng med “devil, let my people go!” Og det var ikke teksten som skapte forargelse blant kommentatorene, men at musikken var for rockete, de var kledd for rockete, det var for verdslig som en sa det….og da ringer det en stooooor HALLO!-bjelle hos meg… vi er alle kalt til å virke inn i forskjellige sammenhenger, nettopp fordi vi er forskjellige og det er ulike mennesker og grupper mennesker vi skal nå med det gode budskapet, med Hans Ord, sannhet og kjærlighet.

Når budskapet er ‘riktig’ hvorfor henge seg opp i innpakningen?

Hvis noen kom med en pakke til deg og sa vær-så-god, ville du gitt den tilbake med kommentaren “Nei takk, men jeg liker ikke fargen på papiret?” Hvem av oss ville gjort det???  Ingen, for vi vet at det er ikke fargen på papiret som teller, men hva som er inni…

Men det er slik vi behandler våre søsken enkelte ganger… nei takk, jeg vil ikke høre på hva du har å dele…

fordi du snakker for mye gatespråk…
fordi du er skilt…
fordi du fikk barn før du giftet deg…
fordi du bruker feil musikkstil…
fordi du er kvinne…
fordi du er mann…
fordi du er for ung…
fordi du ikke har utdanning…
fordi du har for mye utdanning…
fordi du vet ikke hva livet kan bringe av tunge stunder…
fordi du er ‘satt’ siden du har vært frelst så lenge…
fordi du alltid er så glad…
fordi du er for nyfrelst…
fordi…
fordi…
fordi…

Hva er viktigst?
Innpakningen eller innholdet?

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.  (1. Kor. 9:19-23)

Tidligere publisertmed Gud i hverdagen mars 2009

Ånden og Ordet

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1.Joh.2:27)

Ånden har en viktig oppgave i å åpenbare Herrens Ord for oss. Selv om det står at vi ikke trenger opplæring av noen, betyr ikke dette at vi ikke trenger lærere i menighetene, men det betyr at vi alle kan se dybder og sannheter i Ordet som er skjult for menneskets forstand. Vi skal alle ha nytte av å lese Ordet, vi skal alle finne hjelp, trøst og mat. Og dette kommer Ånden oss til hjelp i. Vi forstår kanskje ikke så mye av det vi leser alltid, men hvis vi ber Gud åpenbare Ordet for oss og vi fortsetter å lese, vil Guds Ånd la sitt lys gå opp over de ting vi leser.

Hva de troende trenger å få åpenbart ved ordet er annerledes enn hva de i verden trenger å ha åpenbart. Mens vi trenger hjelp til å stå støtt i og vokse i troen, trenger ufrelste å få evangeliets sannhet åpenbart. Jesus sa om talsmannen/Ånden:

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er… (Joh. 16:8)

Det er Guds Ånd som skal og må åpenbare sannheten for mennesker om at de er syndere og trenger Jesus. Ånden må få åpenbare dette i menneskers hjerter slik at de ser hvem de er og hvem Gud er slik at det kan bli en sann og fra-dypet-av-hjertet-omvendelse. Derfor er det viktig at vi lar Ånden få tid til å jobbe med mennesker og ikke selv presser mennesker til å ta valg før de er klare for det. Paulus sier til korintermenigheten at det var ikke med fremragende visdom og overtalelseskunster han kom og delte evangeliet med dem, men med Ånd og kraft som bevis- for at deres tro skulle være bygd på Guds kraft og ikke menneskelig visdom. Uansett hvor gode vi er til å snakke og overtale mennesker, kan vi aldri snakke dem til en sann omvendelse. Det er Gud som ved sin Ånd må åpenbare ordet for mennesker.

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (1.Kor.2:4-5)

Ånden har altså som oppgave å lede troende dypere inn i ordet, han er vår lærer. Vi skal ikke være avhengige av andre mennesker for å forstå mer av Guds Ord, men vi skal sette vår tillit til at Gud selv vi la sitt lys skinne i våre hjerter. Ånden lærer oss om sannheten i ordet, og for at vi skal kunne gå dypere inn i Ordet er det viktig at vi praktiserer de sannheter Ånden åpenbarer for oss. Vi må vise oss tro mot det vi ser, slik vil vi også få åpenbart andre og dypere sannheter.

Ånden er den som må åpenbare evangeliet om synd, rettferdighet og dom for de som ikke tror. Vi må trofast forkynne ordet, men Ånden må åpenbare det for mennesker. Vi skal utfordre mennesker til å ta ett valg, men det er lite nytte i å presse fram en avgjørelse de ikke er klare for å ta.

Alt Åndens virke er med på å herliggjøre Jesus. Om det er alt hva vi får åpenbart i Guds Ord eller det er at mennesker drives til frelse. Åndens arbeid i menneskers liv kjennetegnes av at Jesus herliggjøres.

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh.16:13-14)

Det er en tid for alt -2

«Det er en tid for alt trening» er innleggets egentlige tittel, men det går det ikke an å sette inn på tittellinja.

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen… (Forkynneren 3:1)

Mye av det guttene mine har lært lå iboende i dem fra de var babyer. De ville opp og fram, de ville snakke og gå. Det var en naturlig utvikling og ferdigheter ble mestret på løpende bånd. Selv om det var naturlig betyr det ikke at det var bare enkelt og slik er det med de valgte ferdighetene deres også. De hadde ikke trengt å kunne sykle, men gjett om det er kjekt når de kan! De hadde ikke trengt å kunne score mål, men gjett om det bruser i kroppen når ballen treffer hjørnet! De hadde ikke trengt å kunne slenge seg, men du å moro når de under en kamp gjør det og redder ballen! Og motsatt, gjett om det er frustrerende og fortvilendes å prøve 20-40 ganger å ikke få det til, gjett om det er irriterendes at balanseevnen ser ut til å ha tatt ferie akkurat når de trenger den og der på sidelinja står mor og sier «trekk pusten, prøv igjen, ikke gi opp, du vil klare det til slutt». Hah, tilslutt, de vil klare nå! Øvelse er skikkelig kjipe saker enkelte dager.

Når vi tar imot Jesus som frelser blir vi født på ny og en ny skapning kommer til. Det vi ofte glemmer er at det er med denne nye skapningen som med babyer generelt. I starten trengs det mye kos og nærhet og det er endel drittarbeid og mye oppfølging. Beklager å måtte si det, nyfrelste er ikke modne kristne, de vil gjøre flere feil enn de mer modne, de vil «drite på draget», de vil ramle og falle og det vil ta tid. Vi som har vært frelst ei tid trenger å huske dette å møte og behandle dem med respekt, omsorg og nåde, samtidig som vi støtter og oppmuntrer til videre vekst og utvikling. Vi må huske å heie fram de første famlende skrittene i stede for å fokusere på fallene. Det er en tid for alt trening også, og det må vi gi muligheter for da det er en naturlig del av det å lære, vokse og modnes.

For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre… (1.Kor.4:15a)