en uslepen diamant

Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn. (Jes. 48.10)

Vi kjenner alle til uttrykket «en uslepen diamant» og vet vi snakker om skjult skjønnhet som trenger litt hjelp for å komme fram. I dagens samfunn er det er ofte ting som skal få den ytre skjønnhet til å skinne man tenker på, bare se på alle TV-program der hjelpen er slanking, operasjoner, tips og styling.

En uslepen diamant er bare et lite krystall som folk flest ikke ville ofre et blikk. Det er diamantsliperens dyktighet som frigjør diamantens ildfulle skjønnhet. Uttrykket en «uslepen diamant» brukes når man vil beskrive noe som gjemmer på en sjelden skjønnhet og bare trenger å slipes og poleres for å bringe den frem. (fra Wikipedia)

Det trengs en ekte mester og ett godt trenet øye for å se den skjønnhet som skjuler seg under en ordinær og til tider kjedelig overflate, det gjelder både for diamanter og mennesker. Mens mennesker ofte gir en overflatebehandling for å få frem skjønnhet, gjør Gud det på en annen måte, han jobber innenfra og ut. Gud går dypere til verks og både sliper og polerer vårt indre menneske. Det er en vond prosess siden det krever at vi både kjenner på og blir fri fra vonde opplevelser og sår, men også fordi vi blir tatt forbi egen evne og kapasitet og plutselig befinner oss i storm, mørke og lidelse. Samtidig må vi legger vår oppførsel, våre tanker og vårt liv inn under Guds autoritet etter som han peker på ting som ikke behager ham. Gud bringer fram «diamantens ildfulle skjønnhet» gjennom å bruke smerte, lidelse og prøvelser, og det vil til slutt få oss til å stråle enda mer av hans herlighet.

Du hjelpeløse og forblåste som ikke finner trøst! Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener og bygger grunnmuren din med safirer. (Jes.54.11)

 …De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet.
(Jes.61:3 siste del- les gjerne hele Jes.61)

første gang postet 22.feb.12

Å bli sett på med nåde

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. (2. Kor. 5:17-19)

Det er tider der jeg merker at både det ene og det andre ikke er på plass i livet mitt. Jeg feiler i mang og mye. Tålmdighet, humør, nåde og barmhjertighet er ikke så mye tilstede som jeg ønsker, jeg er et verk under arbeid.

For 6-7 uker siden laget jeg plommesyltetøy. Å få ut alle steinene av gryta er litt av en jobb. Man fjerner hva man ser og venter litt, rører opp igjen og tror du ikke like mange nye steiner kommer til syne? Og så venter man litt, rører opp og der, joda, mange flere. Det blir noen ganger med dette, og hvis man gjentar dette to-tre ganger til etter man tror alle steinene er fjermet, er man garantert å finne mer. Jeg kan føle det slik noen ganger, at uansett hvor mye som er rensket ut av mitt liv, så kommer det alltid omstendigheter som avslører enda flere «steiner».

For tre uker siden brukte Gud plommesyltetøyet for å gi meg en dyrebar påminnelse om nåden i Kristus. Når man spiser hjemmelaget plommesyltetøy synes jeg noe av sjarmen er å plukket ut en stein eller to inni mellom, det høre liksom med. Derfor var forbauselsen stor når vi var kommet godt nedi glass nummer tre og ikke hadde funnet en eneste stein enda. Jeg rører nedi glasset og tenker at «det må jo være én stein i alle fall», men det er det ikke. Det er da Gud taler til meg, ikke med hørbar stemme, men ved at ordene legges inn i hjertet mitt. «Det er slik jeg ser deg i Jesus. Du ser alle ‘steinene’, jeg ser deg uten dem alle.»

Kanskje har du lett for å se alt du ikke får til og alt som ikke er på plass i livet ditt? Det er selvsagt ting vi alle har å jobbe med, men vi må huske at vi skal ikke forandres ved hjelp av viljestyrke og gode ønsker, men gjennom at Gud forandrer oss fra innsiden og ut. Som rettferdiggjørelsen er i Kristus er også vår helliggjørelse i Kristus. Vi kan ikke selv, Gud må fullføre det verk han har startet i oss. Og når vi har Jesus som herre i våre liv, så er vi under blodets beskyttelse og for Far er vi rene og hellige. Når Gud ser oss i kristus så ser han oss uten alle skavankene og feilene vi vet er der, det er å bli sett på med nåde!

En ny skapning

Jeg ønsker ikke at de dårlige sidene ved meg kun skal bli litt bedre, jeg vil de skal bli borte. Jeg vil at det som er smittet av syndenaturen skal dø ut og at Guds natur skal manifestere seg mektigere i og gjennom mitt liv.

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? (Jes. 43:19a)

Vi har lett for å tenke at hva som må til for at alt skal bli bedre er kun en liten forbedring og litt forandring. Sannheten er at det som hører til det gamle mennesket, det som er smittet og ødelagt av syndenaturen, ikke skal bli gjort bedre, det skal bli borte. Da vi tok imot Jesus som Herre og Frelser ble vi født på ny (Joh. 1:13) og ble en ny skapning (2. Kor. 5:17). Derfor skal vi ikke ta til takke med å flikke på og fikse opp det gamle, men søke det nye Gud har for oss. Det hjelper fint lite å style et dødt menneske opp som en toppmodell, det er dødt like vel, det må nytt liv til, og det nye livet finner vi hos Gud.

Å kjempe for hellighet

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. (Heb. 12:14)

Har du hørt noe så uåndelig som å strebe og kjempe etter hellighet? Det er da ikke slik det skal være? Er det ikke nok å pugge noen utvalgte bibelvers og så sitere dem med jamne mellomrom slik at Gud må gjøre hva jeg sier?

Verset i hebreerbrevet sier faktisk at vi må legge inn en store dose arbeid og energi i det å jobbe på vår helliggjørelse. Hvis vi ønsker å se og erfare mer av Guds hellighet er dette noe vi ikke kommer utenom. Men hva slags arbeid og streben er det snakk om?

Vi kan med en gang slå fast at vi gjør ikke vårt beste for å oppnå pluss i boka til Gud slik at han til slutt må belønne oss med hva vi ønsker. Det ville vært lønn for utført arbeid og det er ikke den typen streben det er snakk om. Det er mer snakk om å velge å leve etter hvordan vi vet det skal og bør være, at vi gir vårt beste i gjerning, ord og oppførsel. Et enkelt eksempel:

Når noen for n’te gang sier noe negativt om oss og vi kjenner at det freser og koker på innsiden. Da roper vi til Gud om hjelp, vi teller til 50, vi svelger hardt, vi trekker pusten dypt og vi svarer så høflig og greit som vi kan. Vi tillater ikke oss selv å tenne i boks, ei heller å fyre av en lang rekker av karakteristikker og halvsannheter fordi vi føler for å forsvare oss. Vi gir vårt beste i å håndtere situasjonen på en gudfryktig, god og tjenelig måte. Det er å strebe etter hellighet.

Funker det alltid? Både ja og nei. Vi ser ikke alltid et synlig resultat i hvordan vi tenker og handler der og da, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Så: Nei, det gir ikke alltid umiddelbar effekt, men også ja fordi det vil skape en positiv endring i lengden. Ja, fordi vi velger å gi vårt beste i å håndtere situasjonen på en måte som ærer Gud og er god for andre og oss. Fortsetter vi slik vil vi se at ting gradvis endrer seg fordi Gud forvandler vår innside.

Det vi trenger en en dypere forståelse av at Gud ikke lar alt skje umiddelbart. Av en eller annen grunn er det ting vi står i og kjemper for og imot i lange tider før vi ser endringen komme. Det kan være frustrerende og vi kan føle at vi taper kampen. Men velger vi å ikke gi opp, vil vi se at det i rette tid skjer noe. Det som er saken (og som jeg glemmer litt for ofte) er: Når jeg ønsker å gjøre noe som er til behag for Gud og samtidig søker hans hjelp, så setter jeg min lit og tro til at Han hører meg og vil hjelpe meg. MEN: Min tillit er ikke bare for det eksakte øyeblikket, det er også for at Gud skal gjøre et verk på innsiden av meg i tiden foran. Jeg stoler på Guds hjelp og nåde for dagens der og da og jeg stoler på Guds nåde og hjelp for framtiden. Dagens nåde er hjelp i øyeblikket, framtidens nåde er hjelp til at min indre menneske forvandles, fornyes og styrkes litt etter litt.

Neste innlegg kommer onsdag 3. juli.
PS! Lenge siden du har sendt kort i posten til noen?

Det tar et helt liv

Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. (2. Kor. 4:16)

Gud har planlagt å bruke hele tiden vi er på jord til å forme oss og danne oss. Hvis vi vurderer vår vandring med Gud etter enkelte dager vil vi alltid komme feil ut. Bruker vi de gode dagene som målestokk står vi i fare for å bli stolte og ovenpå, vi tror bedre om oss enn vi burde. Bruker vi de dårlige dagene som målestokk, vil vi stå i fare for å bli frustrerte og motløse.

Vårt fokus bør ikke være rettet på hva vi får til eller hva vi ikke får til, men på Gud. Jesus sa det er fullbrakt og alt hva vi trenger er tilgjengelig for oss. Men det er også delen med at vandringen med Gud er en livslang affære som tar oss gjennom daler og over fjelltopper. Livet leves stund for stund, men det må vurderes i helhet.

Har vi Guds nåde for øye vil vi merke at det etterhvert ikke er så viktig hva vi har vært igjennom eller hva vi er oppi, for vi ser fram mot det håp som ligger foran oss. Vi strekker etter å bevege oss videre fra hvor vi står i dag og inn i enda flere av Guds løfter for oss. Å vandre med Gud er å la Gud få plass i våre liv, ikke å streve etter å bli bedre og klare i egen kraft. Har vi vårt blikk festet på Jesus, vil vi plutselig oppdage at uten at vi merket noe til det så har Gud tatt oss lenger enn vi trodde var mulig.

Gud vil gi igjen for de tapte år

Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. (Joel 2:25)

Det er enkelte som sitter med en sorg i hjertet som de synes er litt vanskelig å forklare for andre med ord. De er så utrolig takknemlige for alt hva de opplever med Gud og at det er mulig å ha et nært og personlig fellesskap med ham. De opplever at Gud drar dem nærmere seg selv og åpenbarer mer av hvem han er for dem. Oppi alt dette opplever de å få en større glede og dypere fred enn de noen gang tidligere har erfart. De får også være der for andre og hjelpe dem på deres vandring på en helt ny og mer omfattende måte enn tidligere. De er så takknemlige til Gud for å få oppleve alt dette!

Men så er det sorgen… Tenk på alle de årene som ble kastet bort? Tenk på alt det de kunne ha gjort for Gud i løpet de årene i stede for å være så opptatte av familie, jobb og hverdag? Tenk hvor mye lengre de kunne kommet i vandringen med Gud hvis de bare hadde overgitt alt tidligere? For et sløseri… for et tap…

Og de ser etter muligheter til å gjøre opp for den tapte tiden. Kanskje de kan be og lese mer iherdig? Kanskje hvis de nekter seg selv nesten alle goder og bare hjelper andre? Kanskje… Vet du hva? Du kan aldri gjøre opp for de tapte år og tapte mulighetene, aldri.

Men Gud både kan og vil. Gud er forunderlig på det viset. Vi har sløst bort en haug av år og muligheter og Gud sier HAN vil gi oss igjen for alt som gikk tapt under de årene. Så god, nådig og barmhjertig er Gud. Så ivrig er han etter å overøse deg med sin kjærlighet og sine velsignelser. Vi kan aldri gjøre opp for hva som gikk tapt da vi var selvopptatte, uvitende, i opposisjon eller på avstand, men Gud sier han vil gi oss igjen for hva som ble spist opp og forsvant ut av hendene på oss under den tiden.

Om du kjemper med sorgen over alt som gikk tapt må du nok innse at du aldri kan gjøre det godt igjen, men husk hva jeg akkurat delte: Om du ikke kan, så ikke bare kan Gud, men han også vil, gi igjen for hva som gikk tapt. Er ikke det fantastisk?

Guds Navn – Gud er der

YAHWEH-SHAMMAH – «The Lord Is There” – Gud er der

Israelsfolket går bort fra Gud og begynner å gå egne veier. De tjener andre guder og har ikke respekt og ærefrykt for Gud. Dette fører til at det kommer straff og vanskeligheter over folket, tilslutt ender det med at Guds herlighet fjernes fra folket (Esek. 8-11). Gud har ikke forkastet folket, men han får ikke være Gud for dem siden de har fjernet seg fra ham. I slutten av Esekiel leser vi at det skal bygges et nytt tempel og en ny by. Guds herlighet skal fylle dette tempelet på en mektig og spesiell måte. Byen skal bygges opp og det skal avsettes områder til de ulike stammene. Navnet på byen skal fra den tid av være «Herren er der». Guds herlighet skal være mektig tilstede alltid.

 Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der». (Esek. 48.35b)

Det er satt klare regler for hvem som kan gå inn i det nye tempelet, blant annet ingen fremmede eller de som er uomskåret på hjertet. Vi ser her tydelig likhet med menneskes hjerte og tilstand før og etter frelsen, å ta imot Jesus istandsetter oss til å være i Guds tempel og hans herlighet. Vi var en gang syndere uomskåret i hjertet, men da vi tok imot Jesus ble det gitt oss et nytt hjerte og vi er blitt nye skapninger. Vi som var i mørke men er satt over i lyset og vi er blitt tempel for Den Hellige Ånd. Gud selv har tatt bolig i oss.

Gud er en Gud som er tilstedeværende og aktiv. Han sitter ikke bare å ser på hva som skjer med oss, han både forbereder oss, helliger oss, hjelper oss og leder oss, han gir oss kraft og styrke til å leve hellige liv og gir oss visdom og hjelp til å ta rette valg, han er den som rettferdiggjør, helliggjør og istandsetter oss til å stå som sanne tjenere og tilbedere i hans herlighet.

Om dog navnet Jehova- Shammah er navnet som er brukt i forbindelse med det nye tempelet og byen er det også et navn som viser oss hvor tilstede Gud er i våre liv. Etter at vi har tatt imot Jesus som herre og frelser er vi Guds tempel, og uansett hva vi møter av glede og sorg, oppgang og nedgang, prøvelser og utfordringer, kan vi leve i vissheten om at Gud alltid er med, han er Jehova- Shammah, Gud er der.

Herre, du ransaker meg og du vet – 
du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.         
Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.        
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. (Sal. 139:1-10)

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

De som har fulgt bloggen en tid vet at jeg pleier å ta ferie sammen med guttene. Neste uke er det vinterferie her og det kommer derfor ikke til å bli postet daglige ‘andakter’ neste uke. Er tilbake mandag 25.februar. Til da ønsker jeg alle ferierende, skolerende, hjemmeværende, arbeidende  og hva enn du måtte være, Guds rike fred og velsignelse.