forbilde

av

En lydighet til etterfølgelse

Hvilken person involvert i Jesu unnfangelse og fødsel tenker du på når jeg sier at vi finner en lydighet til etterfølgelse? Kanskje tenker du som meg raskest på Maria, Jesu mor? Men det er et annet menneske som har fasinert meg denne adventstiden med sin stille tillit og lydighet, nemlig Josef.

Josef var utvalgt av Gud til å være Jesu adoptivfar, og med det må vi anta at han, som Maria, hadde en spesiell ydmykhet og gudsfrykt med seg. Gud hadde på forhånd utvalgt ham til å være den som skulle beskytte, elske og oppdra Jesus i gudsfrykt og loven. Josef var ikke bare viktig fordi han stammet fra Davids ætt, men også for den han var i sitt indre.

Tidligere har vi vært inne på at det var ikke en enkel situasjon Josef havnet i da han fant ut at hans trolovede var gravid, men som den gudfryktige mann han var så handlet han ikke uten å tenke nøye gjennom ting. Han forholdt seg til Guds lov, men samtidig så ville han handle barmhjertig mot Maria.

Den første natta Josef fikk englebesøk i drømme så får han høre «Josef, Davids sønn» (Matt.1.20). Vi vet ikke hvorfor engelen begynner med disse ordene. Kanskje er det for å forberede Josef på hva som kommer etterpå? For å dra fram i hans minne at Messias skal være av Davids hus og ætt? Vi vet ikke, fordi det ikke står, men det må uansett ha vært viktig siden det blir sagt. Det neste engelen sier er at Josef trenger ikke å være redd for å ta Maria hjem til seg som hans kone, fordi barnet er av Den Hellige Ånd (v 20). Dette gir oss en anelse om at det er ting som Josef har fryktet for. Det er nok en blanding av ting, den ene er at han var gudfryktig og ville være trofast mot Guds ord. Den andre er muligens knyttet til alle de rykter som ville komme om han, Maria og deres familie. Var dette noe han kunne stå i? Men jeg tror også det er en tredje, knyttet til hva engelen så sier; at Maria skal føde en sønn og Josef skal gi han navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Og at dette skjer for å oppfylle profetien i Jesaja om jomfruen som skal bli med barn og føde et barn som skal kalles Immanuel, Gud med oss (v21-23). Hadde jeg hørt de ordene, og forstått at engelen sier jeg skal være far for Guds Sønn og verdens frelser, hadde jeg blitt vettskremt og fristet til å trekke meg langt unna. Hvor sannsynlig er det at også dette var en av de ting Josef ikke skulle frykte for? Stor, spør du meg.

Når Josef våkner så gjør han akkurat hva engelen påla og tar Maria hjem til seg som sin kone (v 24). Han tar ikke tid til å kjenne på egne følelser, se på egen framtidsutsikter eller skrive for-imot liste, han handler umiddelbart på det Guds ord han har fått. Han er lydig umiddelbart, fordi han vet det kommer fra Gud. Kanskje tenker han på hva dette vil innebære av vanskeligheter, skam og annet, men det får ikke kontrollere hans handlinger. Han ikke bare hører Guds Ord, han gjør etter det, uten tanke for hva det kan koste ham personlig og følelsesmessig, både privat og offentlig.

Josef tar på seg det kall som er over hans liv og han blir den beskytter, omsorgsperson og styrke som både Maria og Jesus trenger. Han er en gudfryktig mann, og vi ville brukt ordtaket «han er hel ved» om ham. Hans villighet til å adlyde Gud ser vi igjen litt senere når han på ny får besøk av en engel i drømme. Denne gang får han beskjed om å stå opp å ta barnet og moren å flykte, og Josef handler umiddelbart på ordet han får (2.13-14). Når faren for barnets liv er over, blir han igjen fortalt av en engel i drømme at han kan returnere med familien og når de kommer til Israels land og han får høre hvem som styrer hvor, blir han varslet igjen. Hver gang handler Josef i lydighet på Guds Ord.

Tror du det var enkle valg? Tror du ikke Josef også hadde de indre kamper som vi har når det gjelder å adlyde Guds Ord? Han var ikke overmenneske, han var en vanlig mann som vi er vanlige mennesker med tanker, følelser, uroligheter og usikkerheter. Men han var en gudfryktig mann, og gudsfrykten viste seg i handling gjennom å alltid handle på hva han visste var Guds Ord uten hensyn til eget ve og vel, eget rykte og eget behag. Han valgte å følge Gud hvor Gud ledet ham.

Vi tenker raskt at det var Jesus som måtte følge etter Josef, men egentlig er det Josef som følger etter Jesus. Det lille barnet Josef elsker, beskytter og oppdrar, er Guds Sønn, men det er samtidig Gud som sender Josef til forskjellige steder. Vi kan finne det vanskelig å adlyde det klare Guds Ord mange ganger, fordi vi setter oss selv over lydigheten mot Guds Ord, nettopp i disse ting er Josef et vakkert eksempel til etterfølgelse. Han holdt ikke sitt eget liv så kjært at det hindret ham fra å adlyde Gud. Versene under er en profeti om Jesus, men jeg føler første og siste del også gir et lite bilde av Josef og hans lydighet. Hvordan er det med oss?

Du har ikke glede i offer og gaver – du har åpnet mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»

Salme 40,7-9
av

Når avgjørelser må tas

Det er fort for at julebudskapet gjøres om til sentimental nostalgi. «Bli med meg tilbake til Betlehem, se for deg… hyrdene på marken, den høygravide ungjenta, den stusselige stallen» og annet. Det som skjedde er viktig, men viktigere enn at vi forestiller oss hva som skjedde der og da, er hva det betyr for oss her og nå. Hvis juleevangeliet- og resten av hendelsene rundt Jesu unnfangelse og fødsel- kun blir en historietime for oss, har vi mistet poenget. Dagens tanker er fra Matt. 1:16-22, så jeg anbefaler å lese det før du fortsetter.

Jeg vet ikke om haka til Josef ramlet ned da han fikk høre at Maria var gravid. Eller oppdaget han plutselig at det var litt trangere i klærne hennes? Vi vet ikke hvordan Josef fant ut at Maria var gravid, men det må uansett ha kommet som et stort sjokk, og snudd hele verden hans på hodet. Han visste jo at han ikke var faren, så da gjenstod egentlig to alternativ, Maria var utsatt for seksuelt overgrep eller hadde vært utro. Uansett så må han ha begynt å tvile på alt han trodde om Maria, og kanskje også på sin egen vurderingsevne. Han hadde trodd hun var en gudfryktig ung jente, men var hun det? Hva mer kunne hun ha skjult? Hvem er hun? Josef som hadde bundet seg til henne for livet møter en situasjon som krever at han tar en avgjørelse. I følge loven er det enkelt, men det er noe som holder han tilbake… det er noe som ikke stemmer, men hva?

Josef var en gudfryktig mann. Han ble regnet som rettferdig, og da vet vi at han hørte til Herrens paktsfolk, mottok Guds velsignelser og ønsket å følge Guds bud og forskrifter. Josef er oppvokst jøde og ville som guttunge ha sittet under solid opplæring i Toraen (mosebøkene) og også pugget den. Han var en mann av bestemmelse og pågangsmot (bare tenk på hvor raskt han handlet på beskjeden om å flykte til Egypt), men nå når han tenker på å skille seg fra Maria er det noe som ikke helt stemmer. Kanskje har han en følelse av at han mangler den viktigste brikka i puslespillet? Uansett, han tar ikke bare en rask og ugjennomtenkt avgjørelse, han bruker tid.

Han må forholde seg til alt som styrer inni seg selv av tanker og følelser, og også de knuste drømmer og forhåpninger han kjenner på. Hva som skulle være lykke er plutselig snudd til hva som kjennes ut som et mareritt. Hvis Maria har vært utro, har hun ikke bare såret seg selv og Josef, men også syndet mot hele den andre tavlen av Moseloven. Men uansett om Maria har sviktet Gud og ham, han vil handle barmhjertig. Josef tar en avgjørelse basert på trofasthet mot Guds bud og Ord, men det er noe som holder han igjen fra å gjennomføre det umiddelbart, så han sover på det.

Den natten får han englebesøk i drømme og den manglende brikke fortelles ham. Ikke vær redd for å ta Maria til kone, for barnet er av Den Hellige Ånd. Hun skal få en sønn og du skal gi ham navnet Jesus fordi han skal frelse sitt folk fra deres synder. Hvordan tror du Josef følte det da han våknet? Overlykkelig, lettet, litt skremt og mye annet. Men han er en handlingens mann og tar Maria hjem til seg som kone.

Josef havnet ikke bare tilfeldig inn i en trolovelse med Maria og denne situasjonen. Gud hadde valgt ham til å være Jesu adoptivfar og han hadde også forberedt ham for å stå støtt i hva som skulle komme. Det var en ydmyk mann som ønsket å glede Herren gjennom trofasthet. Vi kan fort misse det poenget, men merk hva engelen sa; Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg. Er det noe rettferdige mennesker frykter er det å såre og svikte Gud. De ønsker ikke å ta avgjørelser som ikke er i samsvar med Guds vilje, vei og natur, de vil i alle ting glede Herren og adlyde Ham. Og nettopp derfor tar de heller ikke raske avgjørelser. De tenker gjennom situasjonen, de søker hjelp i Guds Ord og de ber om visdom og åpenbaring.

Josef visste utfra loven hva som var riktig, men likevel så utsetter han å handle på avgjørelsen han tar. Og dette kan vi også oppleve, vi vet hva som er riktig utfra hva vi vet og ser av en situasjon, men så er det noe som holder oss tilbake og vi har følelsen av at det er noe vi ikke vet eller ser. I stede for å handle da, så gjør som Josef, vent. Han fikk svar samme natt, men vi må kanskje vente litt lenger på våre svar.

Josef er et godt forbilde når det gjelder å forholde seg til utfordringer og nødvendige avgjørelser. Vi må ønske å først av alt ære Gud med våre valg, vi må søke hjelp og visdom i Skriften og vi må be om Åndens hjelp til både å forstå riktig og ta riktige valg. Og hvis vi etter alt dette fortsatt ikke har helt ro for hva som ser ut som den riktige avgjørelsen, vent litt.

av

Lydighet selv når det koster

Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer ike mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. (1. Sam. 15:22)

Verset over er en av de ting profeten Samuel forteller til kong Saul når han blir forkastet av Herren fordi han ikke gjorde som Gud, gjennom profeten, hadde sagt. Saul går egne veier og handler oftere i frykt for mennesker enn for Gud. Hans hjerte er ikke helt med Herren, og dette gjør at han blir forkastet som konge.

Maria har mange ganger fasinert meg. Hennes villighet til å lyde Herrens ord og handle i lydighet selv når hun vet det vil koste, er for meg beundringsverdig. Maria er ei ung jente som er kjent med skriftene og med Guds ord til hennes folk. Hun vet at Gud har lovet en frelser, men jeg tror aldri at tanken om at hun skulle bli en del av dette har streifet henne. En dag får hun et besøk som hadde skremt vettet at mange når det plutselig står en engel foran henne. Ikke bare er hva hun ser og opplever utrolig, men ordene hun får høre er enda mer utrolige. Gud har utvalgt henne til å bære fram hans sønn som skal bli verdens frelser.

Maria kan ikke begripe hvordan dette skal skje, forståelig nok, men hun lar ikke dette hindre henne fra å ville adlyde. Hun stiller et enkelt spørsmål: Hvordan skal dette gå til? Og hun godtar svaret hun får, selv  om hun nok ikke helt forstår hva det betyr. Men det som fasinerer meg, og som er til forbilde for meg, er at hun uten protester sier: La det skje din tjenestekvinne som du vil.

Hun svarer ja til hva Gud kaller henne til, selv om hun ikke forstår, selv om hun må ha visst at dette vil bringe mange vonde stunder i form av andres skulende blikk, harde ord og annet. Hun adlyder villig. Hun har en forståelse av Herren Gud som kanskje vi mangler litt av i dag? Hun vet at Gud er Gud, allmektig og hellig, verdens skaper og opprettholder og hun vet at det er Gud som er den rettmessige eier av alt og at han skal æres og adlydes.

Marias enkle men kraftfulle ord burde være til ettertanke og inspirasjon for oss alle:

Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk. 1:38)

Når Gud kaller oss til å gjøre noe spesielt burde vi adlyde uten protester og innvendinger og vi burde være villig til å handle selv om vi ikke forstår hvordan det hele skal gå til. Gud vil være med og han vil gi oss hva vi trenger for å fullføre den oppgave vi har fått. For Gud betyr vår lydighet mye, mye mer enn mange andre ting vi kan gi ham da sann lydighet viser respekt, kjærlighet, overgivelse og tjenersinn.

av

en kjærlighetshandling

Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13:35)

Jesus sier at måten vi behandler hverandre på skal være en refleksjon av den måten han elsker oss på. Men ofte opplever vi at dette ikke er tilfelle blant oss. Det er diskusjoner, krangling og navnkasting på mange områder. Det er ikke sjeldent at noen blir sendt til helvete fordi de har et annet syn på et teologisk spørsmål enn andre og det er heller ikke uvanlig at man blir fratatt både tro og Guds velsignelse. Viser dette at vi elsker hverandre? Hva tror mennesker «utenfor» om oss når vi behandler hverandre på denne måten?

Ved å handle og tale utfra kjærlighet slik Jesus befaler oss, er det ikke meg og mitt som er i fokus. Da ser jeg lenger meg selv og prøver å nå, forstå og hjelpe et annet menneske. Jeg strekker meg forbi min egen lille verden og prøver å være til oppmuntring, hjelp og støtte for en annen.

Skal vi elske hverandre kan vi ikke være fokusert på mine problemer og mine utfordringer, heller kan ikke mine meninger og min forståelse være hva som styrer. Jesus er et fantastisk forbilde i så henseende. Selv i de tider han var trett og kjente på sorg, strakte han seg ut for å hjelpe mennesker som led og søkte trøst. Og slik ønsker Gud vi også skal leve, ikke for oss selv og vårt eget, men for at Far skal få nå og berøre mennesker med sin nåde, kjærlighet og hjelp gjennom oss.

av

Jesus forstår

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. (Heb. 4:15)

Vi har en herre og mester som vet hva det vil si å være menneske og å møte forkastelse, mistro  og mye annet. De årene Jesus gikk på jorden var ikke fylt med bare godt, det var også en mengde prøvelser og vonde ting. I motsetning til oss handlet alltid Jesus rett, han tråkket ikke i salaten eller lot sinne ta overhånd, i enhver situasjon viste han seg som et forbilde for oss.

At Jesus levde livet på jorden uten synd betyr ikke at han var skjermet fra alt det vonde, men at han i alle ting handlet rett. Jesus vet at det er situasjoner som både er tøffe, vanskelige og sårende. Og nettopp fordi han selv opplevde disse tingene, kan han ha medlidenhet med oss. Jesus forstår faktisk at det er vondt og vanskelig. Samtidig som han forstår er også hans liv et vitnesbyrd til oss om at det går an å overvinne det vonde med det gode. Fordi om vi utsettes for harde og vonde ting, er det vårt ansvar å svare tilbake med god livsførsel og rette ord. Vi kan ikke bestemme hva livet fører vår vei, men vi velger alltid selv hvordan vi reagerer tilbake.

Hos Jesus finner vi både forståelse og trøst for hva som er sårt, tungt og vanskelig, men vi finner også hjelp, visdom og styrke til å kunne handle riktig.