Jesus

av

Lyset skinner i mørket

Noe av det siste jeg leste i Bibelen under dagens lesning var om ny himmel og jord og at natten ikke skal være mer og at vi ikke trenger eksterne lyskilder fordi Herren Gud skal lyse over oss (Åp.22.5). I morgen kommer jeg til, om Gud vil, å starte lesningen med «Dette er ættetavlen til Jesus Kristus» (Matt.1.1). Det interessante med den linjen er ordene på grunnteksten som sier at ‘dette er begynnelsen’ til Jesus Kristus*. Det samme ord som brukes om begynnelsen i Moseboken, brukes om Jesu Kristi begynnelse her. Gud begynte skapelsen ved å si at det skulle bli lys (1.Mos.1.3) , og da Jesus kom inn i verden, kom livets kilde (Sal.36.10) og verdens lys til verden som kjød. Jesus gav seg selv den beskrivelsen, «jeg er verdens lys» og fortsatte med at «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». (Joh.8.12)

I Jesaja leser vi at det folk som sitter i mørket ser et stort lys og at over dem som bor i dødsskyggens land, ståler lyset fram (Jes.9.2) og bare litt senere får vi høre at et barn er oss født og en sønn er oss gitt (v6). Så kan jeg ikke unngå å også tenke på hva vi leser i Johannes evangeliet om at ‘det sanne lys som lyser for hvert menneske kom til verden’ (1.9). Og er det ikke ofte her vi stopper? Jesus, verdens lys, det sanne lys, kom til verden. Men fortsettelsen er trist som lite annet; verden kjente ham ikke (v10) og hans egne tok ikke imot ham (v11).

Vanligvis når jeg spiser middag alene så pleier jeg å sette meg med et kryssord eller helst sudoko, men i dag ble den en liturgisk andaktsbok. Det er faste elementer som gjentas hver dag, og da jeg kom til «be denne bønnen som Jesus lærte oss» (=fadervår) ble plutselig øynene helt våte. Det var en forunderlig opplevelse, men jeg kjente bare takknemligheten reiste seg inni meg. Takk Jesus for at du kom og for at du lærer oss. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har bedt om hjelp til å lære å be, og en av de bønner jeg ber fast er Fadervår. Men hva som ble så stort i dag er at Jesus, som kom som sannheten, som lyset, som veien, lærer meg. Vi glemmer ofte at uten Jesus er det nytteløst og håpløst å leve et gudfryktig liv. Jesus kom ikke for å gjøre livene våre bedre, han kom for å frelse oss og for å lære oss hvem Gud er. Han ikke bare er offeret som tilfredsstilte Guds rettferdige vrede, Han er Ordet som viser oss hvem Gud er og hvordan vi skal leve. Han er kilden til all kunnskap, liv og kraft vi trenger.

Om vi på underfullt vis er tatt over i lysets riket og blitt lysets barn, så lever vi fortsatt i en mørk tid der de fleste ikke vil ha noe med Bibelens Gud å gjøre. De kan gjerne si de liker Jesus, men ikke når det kommer til å følge de ord han sa- og da er ordene de hører til ingen nytte for dem. For at Guds Ord skal bringe lys inn i vårt mørke, trenger vi ikke bare å høre dem- men vi må også tro dem og leve etter dem. Og kilden til det liv, den visdom og det lys vi trenger- finner vi kun i Jesus. Vi tror ikke på Jesus før vi ønsker og elsker å følge Hans bud, og også- lengter etter å vokse mer i kunnskap og kjennskap til Ham og Gud (vi har ‘tammere’ perioder, men jeg snakker nå om hovedretningen på våre liv).

Far, takk for at du sendte Jesus til oss, og Jesus, takk for at du frivillig kom. Hjelp meg å se mer av hvem du er, må din sannhet lyse opp mitt indre slik at både mørke tanker svinner hen og jeg kan tydeligere se og forstå sannheten om deg og livet. Og Gud, gi meg de rette ord å dele med de mennesker jeg kommer i kontakt med, slik at de også kan se deg ikke bare som et lite barn i ei krybbe, mens som verdens frelser og det sanne lys og liv. Lær oss din sannhet, og må din sannhet lede hele vårt liv. I Jesu navn, amen.

«Bare han som gav lys i den første skapelsen kan skape lys i den nye skapelsen»
George Swinnock

* genesos er det ordet som står, og det er en form av genesis som bl.a. betyr fødsel, begynnelse, opphav.
Genesis betegner en begynnelse, opprinnelse, og blir også oversatt ‘ættetavle’. I Septuaginta forekommer det som tittel på 1.Mosebok- begynnelsenes bok. Ordet kan også uttrykke noe som er født eller det skapte liv. Kilde: Studiebibelen bind 9. Gresk-norsk leksikon A-Z s270. (Studiebibelen kan leses på sidene til nasjonalbiblioteket fra norske ip-adresser)

av

Hvordan forholder vi oss til Jesus?

Jeg har hver dag gått og sukket til Gud om tanker jeg skal dele. Noen dager kommer det mens jeg leser andaktsbøker, bibel eller systematisk teologi, andre dager så kommer det utover ettermiddagen etter som jeg ber eller tenker over hva jeg har tatt inn. I dag var det liksom tungt- og litt tomt. Kanskje fordi jeg også følte meg slik? Uka startet med to dager omgangssyke for å gå rett over i (til nå) to dager med forkjølelse og feber. Jeg gikk og tenkte på ulike sider med juleevangeliet, men det var liksom ikke noen respons i mitt indre. Det gjorde ikke noe med meg. Og det er skumle saker. Å kunne lese om det fantastiske Jesus har gjort, å kunne gå og tenke over det og kjenne på… ingenting.

Da kveldinga satte inn ble lysene i den 7-arma lysestaken i vinduet så tydelig og tanken; Jesus kom som lys inn vårt mørke slo ned. Takknemligheten reiste seg og jeg kunne ikke annet enn å takke han for at han villig kom til jord for å sone vår straff, rense og sette oss fri- og føre oss inn i fellesskap med seg selv og Gud. For en kjærlighet! Ikke bare fra Jesus, men også Faderen!

Matteus 2.1-12 har fått overskriften vismennene hyller Jesus, men det er mye mer i de få versene enn akkurat det. Vismennene har fulgt stjerna i maaange mil og endelig er de i Jerusalem der de spør seg rundt etter den nye kongen. Dette skaper selvsagt litt oppstyr, for hvilken ny konge? Samtidig så når ryktet om de rare mennene med det merkelige spørsmålet raskt Herodes som tilkaller dem for å få vite mer. Han er absolutt ikke interessert i en utfordrer, men dette skjuler han gjennom å late som om han også vil tilbe. Siden han ikke har peiling på hva de snakker om når det gjelder en jødisk konge tilkaller han sakkyndig ekspertise. Jødiske skriftlærde av ypperste sort kommer inn og de har raskt svaret på de spørsmål som blir stilt. Jo da, de vet selvsagt hvor denne kongen er blitt født, det er i Betlehem! Og de kan fortelle akkurat hvor det står også. Herodes sender vismennene på dør med beskjed om at de må komme tilbake å fortelle hvor denne kongen er å finne og avgårde farer de. Når de finner barnet på morens fang faller de ned på kne og hyller ham, og de overrekker også gaver.

De tre hovedgruppene av hvordan mennesker reagerer på Jesus finner vi i disse få versene. Det er de som ligner vismennene; de tror, de søker og de tilber (kanskje har de ikke alltid den mest fullstendige forståelse, men de handler etter hva de vet). Det er de som likner de skriftlærde, de kjenner Ordet men er likegyldig i forhold til det (de vet best av alle hvor Messias skulle bli født men er absolutt ikke interessert å å reise dit selv- eller i dag; de vet hva Guds Ord sier er riktig og galt, men vil ikke leve etter det). Og det er Herodes-gjengen, de hører, vil ikke ha noe med det og prøver i tillegg å ødelegge det (fiender av både Jesus, Gud, det bibelske budskap og de som står på Ordet).

For mange er advent og jul fylt med mange tradisjoner både når det gjelder tekster de hører og sanger de synger, og dette er farlig hvis vi ikke er bevisste. Det kan fort bli noe vi gjør litt automatisk, og selv om det gleder oss er det mer fordi det er tradisjon enn at det er fellesskap med Jesus. Som stjerna ledet vismennene til Jesus må vi huske at julens budskap og sanger må ta oss til Jesus og føre til tilbedelsesoffer; det er i Jesus vi har alt.

Og en liten ettertanke med bønn;
Vi kjenner alle mennesker i de ulike kategoriene, og vi vil møte mennesker lik dem alle i tiden som kommer, ber vi Gud om å hjelpe oss til å være lys inn i deres hverdag utfra hva Han vet de trenger å høre fra oss eller se i våre liv? Gud hjelp oss å være vitner om din store kjærlighet og nåde mot oss i Kristus Jesus for alle dem vi møter. I Jesu Navn, amen.

av

Det ventende folk

Helt fra Gud gav sin dom og sitt løfte om frelse i Eden, har Guds folk vært et folk som venter. De har ventet på den dag Guds frelser skal komme og vende deres skjebne. Da Lamek kalte gutten sin Noah- som betyr hvile- tok det nesten 600 år før Gud lukket døren til arken bak dyrene, Noah og familien hans. Moses hadde noen tiår utenfor Egypt før Gud sendte ham tilbake for å føre Israelsfolket ut. Hannah ventet i mange, mange år på guttebarnet som senere skulle bli den profet som salvet David til konge, og David måtte selv vente mange år fra han ble salvet til konge før han ble innsatt. Dette er menneskers skjebner, men Guds plan er sammentvunnet med dem. Eller mer korrekt, vår historie er sammentvunnet og avhengig av Guds plan. Samtidig som menneskets historie har gått sin gang, har Gud gjennom pakter med mennesker, givelse av Loven, løfter, (framtids)profetier og Guds Ord gjennom profeter gitt de gudfryktige mer og mer innsikt i hva som skulle komme. De visste fra løftet i Eden at det skulle komme en befrier, og litt etter litt fikk de vite og forstå mer. Det skulle være en kongeprest/yppersteprest (som Melkisedek), det skulle være en profet (som Moses) og en konge (som David) og ikke bare det, det mennesket som skulle komme som Guds tjener kunne ikke være andre enn Gud, for bare Gud kan frelse (bl.a. Jes.45,21). Det var et folk som ventet- og levde med forventning- til den dag Guds frelser skulle komme. De rettferdige levde etter det lys de hadde, i avhengighet til Guds Ånd og etter Guds lov. Det var en venting som gjorde at de levde gudfryktige liv samtidig som de levde i forventning til hva som skulle komme, og mens de ventet søkte de å få kjenne Gud bedre utfra hva de visste.

Men, det triste er, flesteparten av Israelsfolket hadde ikke øye for Guds løfte eller Guds bud, de var opptatt med seg og sitt. Ja, hvis ikke de plutselig fikk det veldig vanskelig, da ropte de til Gud. Det var tider med fornyelse i store deler av folket, men for det meste var det et fåtall som levde nær Gud, i avhengighet til han og for hans ære og pris. De ville gjerne ha en frelser for sine dårlige dager og tider, men ikke en konge som bestemte over deres liv og evighet. Og slik er det i dag også.

Vi liker å tenke på det uskyldige spebarnet som gurgler, smatter og sover i ei krybbe, men å ta innover oss at det ikke bare er verdens frelser som lå der, men verdens skaper, opprettholder og dommer, det er mye fjernere tanker. Et spebarn er uskyldig og skaper sentimentale tanker, den allmektige dommer og konge er fryktinngytende og foruroliger vårt indre.

Vi er fortsatt et ventende folk. I gammeltestamentlig tid ventet de på den lovede konge og frelser, i dag venter vi på hans andre komme. Helt til Jesus kommer tilbake for å dømme verden kommer vi til å være ventende. Men vi som lever nå har så mye mer å være takknemlig for enn de som levde før Jesu første komme. De så svakt og på lang avstand den herlighet, rettferdighet og nåde som skulle komme, men vi har privilegiet å kjenne Jesus og kraften av Hans oppstandelse. Jesus, som er
«…utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord».(Heb.1.3a) og som «er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte». (Kol.1.15)
Vi må passe oss så ikke vårt kristenliv og ventingen på Jesu gjenkomst med makt og herlighet blir passiv, mens vi venter arbeider vi på frelsen med frykt og beven, vi gjør vår del for å skue kongen i hans herlighet (lese og studere Ordet, bønn, fellesskap og sakramenter), vi lever i avhengighet til Guds Ånd for all innsikt, åpenbaring og kraft, samtidig som vi vandrer i de gode gjerninger Gud har gjort klar for oss.

Må vi huske at selv om det å forberede hus og hjem til fest og fellesskap er gode ting, er det viktigere at vi forbereder hjertene våre. Min bønn er at Jesus får en sentral plass i våre tanker og liv i ukene fram mot jul. La oss ikke bare forberede oss på å feire hans første komme, men å leve hver dag i takknemlighet til hva han gjorde første gang han kom- og i forventning til hans andre komme.

av

Jesusprofetier #2

Jeg vet endel finner denne typen innlegg uinteressante, så derfor en liten oppfriskning av hva jeg skrev i går om hvorfor jeg gjør dette:

Hvorfor gjør jeg dette? Vel, det er viktig at vi kjenner til dem, men samtidig så viser de oss mye om Gud. Gud sa disse tingene til sine tjenere på forhånd og vi vil se at det skjedde som Gud hadde sagt, og det er en viktig sannhet å minnes på.

Hva jeg ønsker at dere skal tenke på mens dere går igjennom hva som blir servert i dag og dagene framover er: Hvis Gud holdt sitt ord, sine løfter, så nøyaktig i disse tingene, hva tror du han vil gjøre med de løfter han har gitt deg og meg? Vil han aldri svikte eller forlate oss? Vil han alltid være med oss? Vil han fullføre sitt verk i oss? Vil nåden ta oss helt hjem? Å lese om hvordan Gud til minste detalj oppfylte sine løfter og sin plan burde få troen til å både vokse og juble i våre hjerter, for vår Gud er uforanderlig og han holder sitt ord og sine løfter til oss.

Moses fikk i sin tid høre at det ville komme en dag der Gud ville reise opp en profet som skulle være av den type han var, fra deres brødre skulle han komme og de skulle lytte til ham.
Profeti: 5. Mos. 18,15
Oppfyllelse: Joh. 12,49-50, Luk. 24,19, (Joh. 6,14)

Tjenesten til den som skulle komme ville starte i Galilea
Profeti: Jes. 9,1-2
Oppfyllelse: Matt. 4,12-17

Den nye herskeren skulle komme fra Betlehem
Profeti: Mika 5,1
Oppfyllelse: Luk. 2,4-7, Matt.2,1-6, Joh. 7,42

Han skulle være født av en jomfru
Profeti: Jes. 7,14
Oppfyllelse: Luk. 1,26-31, Matt.1.18-2,1

av

Jesusprofetier #1

For at du skal ha nytte av hva som kommer i dag og dagene fremover trenger du å ha Bibelen din klar, så det er bare å finne den fram (eller å lete deg oppi en app eller nettbibelen).

I går skrev jeg om at det er mange profetier i Bibelen om at Jesus skulle komme og jeg tenkte at vi skulle hente fram noen av disse. De blir servert dere i bolker og dere vil få hvor de er skrevet og også enkelte steder som forteller om oppfyllelsen. Hvorfor gjør jeg dette? Vel, det er viktig at vi kjenner til dem, men samtidig så viser de oss mye om Gud. Gud sa disse tingene til sine tjenere på forhånd og vi vil se at det skjedde som Gud hadde sagt, og det er en viktig sannhet å minnes på.

Hva jeg ønsker at dere skal tenke på mens dere går igjennom hva som blir servert i dag og dagene framover er: Hvis Gud holdt sitt ord, sine løfter, så nøyaktig i disse tingene, hva tror du han vil gjøre med de løfter han har gitt deg og meg? Vil han aldri svikte eller forlate oss? Vil han alltid være med oss? Vil han fullføre sitt verk i oss? Vil nåden ta oss helt hjem? Å lese om hvordan Gud til minste detalj oppfylte sine løfter og sin plan burde få troen til å både vokse og juble i våre hjerter, for vår Gud er uforanderlig og han holder sitt ord og sine løfter til oss.

Vi leser ikke langt i Bibelen før vi ser den første profetien om noe som skal komme, når synden entrer verden gjennom fallet kommer også Guds løfte om at det en dag vil endres.
Profeti: 1. Mos. 3.14-15
Oppfyllelse: Gal. 4,4-5

Historien om når Gud setter Abraham på prøve er for mange vanskelig lesning, men her finner vi også profetier og bilder på hva Gud har planlagt- Gud vil selv sørge for frelsen og redningen.
Profeti: 1. Mos. 22, 7-8 og 14
Oppfyllelse: Joh.3,16-17 + 4,33-34 + 17,25

Så i dag kommer det ikke ferdig servert til deg, for å ha nytte av hva du har lest over håper jeg du slår det opp og leser versene, og kanskje litt rundt akkurat de nevnte, og: Husk hva jeg skrev: Hvis Gud oppfylte sine løfter så nøyaktig i disse ting, tror du ikke han vil gjøre det i forhold til hans løfter til deg og meg også?

Ønsker dere en uke med glede og fred i Herren,
Cecilie