12 veldig ulike år

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)

Det er noe som forundrer meg litt i historiene vi fokuserer på denne uken, og det er at det to ganger nevnes 12 år. Det er ikke ofte vi leser i nye testamentet hvor gamle barna var, det er heller ikke helt vanlig at vi får høre hvor lenge noen har vært syke. Men i denne historien finner vi begge deler. Datteren til jairus er omkring tolv år og kvinnen med blødninger har lidd under dette i tolv år. Tolv år, tolv veldig ulike år…

Vi ser fort at Jairus er utrolig glad i jenta si. Hun er en velsignelse og glede for ham. Jeg tror det er litt som da Sara og Abraham fikk sin gutt og kalte ham Isak, som betyr latter. Jeg tror Jairus sin jente bragt mye latter og glede, mye forundring og gode opplevelser. I 12 år har familien holdt sammen og deltatt i både synagoge og fellesskap, de har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt, gjennom gode dager og mindre gode. 12 gode år fullstappet med glede og kjærlighet.

Så er det kvinnen… 12 år med sykdom og plager, år som ikke bare er fulle av fysiske smerter og ubehag, men som også påvirker økonomi, fellesskap, selvfølelse og mye annet. Hun lider av noe som gjør at hun i andres øyne er uren, hun blir forkastet og utstøtt av andre. Hun får ikke delta i fellesskap, hun får ikke være i synagogen å høre Guds ord, hun er alene. Alene om smertene, om plagene, om tro og tvil. 12 år som nok er mer fylt med frustrasjon og fortvilelse enn glede og latter.

Har du tenkt over hvor forskjellige 12 år kan være?

Det flotte er at Jesus ser og hjelper dem begge. For Jesus har det ikke noe å si om det er «god eller vond baggasje» vi bærer med oss, det viktigste er at vi kommer og at vi tror han er den han sier han er. Jesus hjelper den som trenger hjelp, når de innrømmer egen maktesløshet og vender seg i tillit til ham.

Mennesker vi møter kan ha utrolig forskjellige liv og erfaringer med seg, men Jesus viser oss her viktigheten av å se den enkelte. Hver eneste en er like viktig og verdifull. Det er ingen forskjell, alle er like elsket, alle er like velkomne. Uansett hvem vi er og hvor vi har vært er det plass hos Jesus for oss.

Samtidig er det noe forunderlig i at Jairus må vente mens Jesus snakker med kvinnen, er det ikke? Vi er så kjente med historien at vi ikke tenker over det, for det er bare slik. Men tenk deg at du er Jairus, er det ikke urovekkende å måtte vente? Eller kanskje var det noe Jesus ville la Jairus ta del i som kunne vise han mer av Guds hjerte og samtidig styrke troen hans? Det skal vi se litt mer på i morgen. Til da, husk at alle mennesker trenger å bli sett for den de er.

postet første gang sep 2013, alle innlegg samlet HER

uke 2 i advent

Den andre uka i adventsuka har fokus på fred og setter også lys på profetiene om Jesu fødsel. Det skulle komme en Messias som skulle sette ting i rett stand, skape fred mellom Gud og mennesker og mennesker imellom.

Leser vi profetiene som omhandler Jesu fødsel er det ikke til å unngå å se at de også forteller oss om hvordan Gud griper inn i vanlige menneskers liv og snur om på dem. Vi har Elisabeth som i høy alder blir gravid og skal bære fram forløperen for Messias, mannen hennes er mer tvilende og opplever og blir stum, jomfru Maria får englebesøk og fantastiske nyheter, Josef får englebesøk i en drøm og opprettholder forlovelsen med Maria. Gud bryter inn i menneskers liv og forvandler de fullstendig.

Har du noen slike opplevelser som du kan tenke på og fokusere på denne uka? Hvordan har Gud grepet inn i ditt liv? Når opplevde du at en fred som overgår forstanden senket seg over ditt urolige hjerte? Har du forventninger til å se mer av Jesus og Guds rike i ditt liv? Hva lærer vi om Gud og hans karakter gjennom disse menneskenes historier- og våre egne?

Her er lenke til noen tidligere innlegg hentet fra adventsheftet jeg gav ut for ett par år siden
Tvilens taushet
Å vente på Herrens komme
Lydighet selv når det koster

****
Minner om at på den andre bloggen er det adventskalender hvor en liten ting gis bort hver dag og hvor det gis en daglig oppfordring i «hvorfor-ikke?»stil. Dagens luke, gave og oppfordring finner du HER

DU, en overvinner!

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. (Rom. 8:37)

Du er en overvinner!
Du er en mektig kjempe som vil vinne store seiere!
Du er en betydningsfull tjener for Herren!
Du er et mektig redskap i Herrens hånd!
DU ER!

Og kanskje sitter du som meg og rister på hodet, sukker litt og sier: Å nei du, det der gjelder ikke meg»
Kanskje kjenner du på frustrasjon og motløshet. Kanskje tenker du på alle de dager og uker du har gått uten å få lest og de eneste bønnene du har bedt til Gud er dype ordløse sukk fra hjertet. Kanskje tenker du at: Nei, jeg er ikke skrudd sammen for dette, jeg er for svak, jeg er maktesløs, jeg har ikke hva som trengs… Kanskje andre, men ikke meg.

Min kjære venn, min bror, min søster, hør meg igjen:

Du er en overvinner!
Du er en mektig kjempe som vil vinne store seiere!
Du er en betydningsfull tjener for Herren!
Du er et mektig redskap i Herrens hånd!
DU ER!

Vet du hva som står i versene før det verset jeg startet med? La meg gi deg en liten oppfriskning av vers 35:

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

Kjenner du på noen av disse tingene i ditt liv? Er det ikke nettopp disse tingene som trykker deg ned og gjør at du føler på motløshet, håpløshet, svakhet, ressursmangel, frykt, og annet?

Verset vårt i dag sier at i alle disse tingene vinner vi mer enn seier ved Kristus Jesus. Uansett hva vi møter her i livet er Kristus vår seierherre og ved ham vinner vi seier. Uansett hva vi møter i livet, vi er ikke offer for omstendigheter, vi er overvinnere av omstendigheter fordi vi er mottakere av Guds kjærlighet og nåde! Vi er på det seirende laget, og vår hærfører og leder tar knekken på frykt, skam, motløshet og alt annet. Vår kjærlige mester kjemper for oss og hans nåde og kjærlighet er evig og uuttømmelig. Vi er hans og ved han er vi hellige, rettferdig og mer enn overvinnere.

Kanskje sier følelsene og omstendighetene dine deg noe helt annet, men du kan ikke stole på dem. Den sannhet og virkelighet du skal tro er den du finner i Guds hjerte og ord. Du er elsket og du er, ved Kristus, en overvinner!

Løft blikket, rett skuldrene opp, du er en overvinner! DU ER!

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
(1. Joh. 5:4)

Det var kjærlighet

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin sønn den eneste…» (Joh. 3:16a)

Før jeg deler en hendelse vi opplevde for noen år siden, tenk over spørsmålet: Hvorfor kom Jesus til verden?

Litt over klokka to på ettermiddagen ringer telefonen og da jeg svarte visste jeg ikke at virkeligheten ville forandre seg dramatisk i løpet av de neste sekundene. Stemmen sier: Det er xxx fra … Gutten din er ikke her og vi finner han ikke. Vi har vært ute og lett og også kikket litt rundt forbi. Han er borte.

Det er ikke overdrivelse å si at hjertet mitt både sank dypt ned og hoppet opp i halsen på en og samme tid. Gutten min er borte! Ingen vet hvor gutten min er. Det raste med fortvilelse og frustrasjon på innsiden. Jeg roper til Gud for gutten min, at han må beskyttes og ha ro i hjertet. Jeg merker langt bak der at Gud hvisker at han har det bra og at alt er i orden, men det er langt bak der, for utenpå meg ligger frustrasjonen og redselen. Jeg hiver meg i bilen og selvsagt er det rødt lys jeg må stoppe for. Har ikke lyst å vente, men må, om enn veldig utålmodig. Jeg roper til Gud igjen og følelsene mine er i alle kanter. Den stakkars gutten min, min høyt elskede og dyrebare sønn er alene i verden et sted uten trygge voksne som er der for ham og passer på. De få minuttene i bilen er grusomme og veldig lange, aldri har jeg ønsket mer å ta gutten i armene og si det er i orden, du er trygg.

Når jeg svinger inn på parkeringen kaster jeg blikket over plassen samtidig som jeg finner en parkering. Der, DER! Der er han! Gutten min! Jeg forter meg ut av bilen og bort til han i full fart. For meg hadde min kjære gutt vært savnet og borte, og nå var han igjen hjemme og trygg. Jeg kjente steinlasset på hjertet lettet og ble løftet av da jeg tok han i armene og gav han en klem.

Den kvelden ble jeg tenkende over hvor grusomme de minuttene han hadde vært «savnet» var, og jeg vet at Gud gav meg tanken om hvordan han føler det når han ser så mange av sine barn være savnet. Min gutt var bare savnet rett under en halv time, Gud opplever at mange av hans barn er savnet i årevis og noen kommer aldri hjem igjen. Gud ser den enkeltes smerte og lider med dem. Han ser tårene og de rører ved hans hjerte. Gud ser at det er mye som er vanskelig og vondt, og han ønsker så inderlig å få hjelpe, være barmhjertig og beskytte oss. Gud elsker den enkelte med en evig kjærlighet som er langt større, dypere og mer fullkommen enn den kjærligheten jeg har for mine barn.

Hvorfor kom Jesus til verden? Det var kjærlighet. Fordi Gud elsker oss så innmari mye at han gav sin eneste, tenk det- sin eneste, mest dyrebare og elskede sønn, for oss. Derfor feirer vi jul, ikke for oss selv, men for å minnes han som kom ned til oss og inn i vårt mørke for å skinne sitt lys.

Når livet kjennes ut som en vond drøm

Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse (Sal. 62:2)

«Mamma» hører jeg med klagende og sår stemme, «kan du synge igjen?» Jeg svarer først nei og begrunner med at jeg har alt gjort det. Men så kommer tårene og «men jeg har en vond drøm igjen.» Vi snakker om hva det var og jeg sier, mens jeg holder gutten tett inntil meg, “du vet at du trenger ikke være redd? Det er ikke noe å være redd for”. Jeg synger den sangen jeg har sunget tusener av ganger før: «Jeg har en engel som følger meg» mens jeg stryker gutten over ryggen. Øynene glipper, han får et fredelig drag over ansiktet, pusten blir roligere og tårene forsvinner. Når jeg er ferdig sitter jeg bare og stryker han og ber inni meg. Han spør hva jeg gjør og jeg sier jeg ba til Jesus for han og også takket Jesus for at han alltid er med oss. Så ber jeg høyt for han også, at han må få ro i hjerte og tanker, at drømmene må være gode og at han våkner friskere i morgen. Det er ikke noe problem for han å finne roen og legge seg til å sove når jeg går ut denne gangen.

Livet er noen ganger som en vond drøm, man lengter etter å våkne men er dessverre allerede det. Som Guds fred fylte hjertet til gutten min da vi snakket om Guds godhet og tilstedeværelse, kan Jesus fylle det lengtende, sårede, sønderbrutte, fortvilte og brukne liv og hjerte som roper ut til ham om hjelp. “Jesus, kan du være nær, kan du holde meg tett, kan du synge meg til ro, la din styrke feie min svakhet bort, la din godhet fylle meg med visshet om at jeg er elsket, la din beskyttelse omslutte meg så jeg kjenner jeg er trygg, må din nåde ta meg videre og dypere”.

Jesus gav avkall på sitt eget og kom som et lite barn til jord. Ikke for vise seg fram, men for å vise oss hvem Far er. Den hellige Gud kom ned og tok bolig blant menneskene og kongenes kongen ble født i en stall. Hvorfor? Fordi han elsker oss så ubeskrivelig høyt og lengter etter å hver dag dele fellesskap med oss. Jesus kan og vil roe din sjel og ditt hjerte akkurat som han gjorde med min gutt midt i hans sykdom og redsel. Rop ut til ham, han er nær og han hører deg.