Korsfestet med Kristus

Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Gal.2,19-20

Jeg vet ikke hva det sier om meg, det får andre avgjøre, men jeg har virkelig hatt problemer med å vri hjernen rundt hva jeg er korsfestet med Kristus egentlig betyr. De første årene som troende var de versene ikke så problematiske, da ble de sagt og trodd, men de senere år så har det vært som om jeg leser ord jeg egentlig ikke forstår. Og kanskje er ikke jeg den eneste?

Jeg har sittet her og prøvd å få litt mer grep om det ved å lese om verset i flere studiebibler og annet, men samtidig så må jeg sukke til Gud; Gud, må du ved din Ånd åpenbare dette for meg, for det er bare du som kan gi mitt indre den forståelse jeg trenger. For det er virkelig noen dybder og bredder i dette som jeg ikke klarer å gripe eller forstå verken med hjerne eller hjerte.

Gud er den som rettferdiggjør oss, og eneste grunn til at han kan rettferdiggjøre skyldige, syndige mennesker er Jesu stedfortredende død. For, syndens lønn er døden. Når Gud kaller oss rettferdige så blir vi ved troen forenet med Kristus. Jeg blir i Kristus og Kristus lever i meg. Det er for ufattelig for min hjerne, men jeg vet det er slik. Når vi er forenet med Kristus i troen, så blir vi også en del av hans stedfortredende død og oppstandelse. I Ham er vi derfor døde for synden, fra vårt tidligere liv og vår syndenatur, og i Ham, ved Hans oppstandelse, har vi fått del i et nytt liv. Vi er- i Kristus- nye skapninger.

Tenk at vi er forenet med Kristus! Nåde over nåde, og all takk og pris til Gud! For dette er både ufortjent og ufattelig!

John Stott har en forklaring i sin bok om galaterbrevet som gjorde ting litt enklere for meg. Om vers 19 og ordene for jeg er ved loven død for loven skriver han at lovens krav om død ble tilfredsstilt i Kristi død. og om v 20 og ordene jeg er korsfestet med Kristus forklarer han at det vil si forenet med Kristus i hans syndbærende død, slik at min syndige fortid er slettet ut. (J.Stott, Galaterbrevet, Lunde forlag 1995, s67)

Jeg lever ikke selv, sier Paulus, og hva mener han nå egentlig med det? Er hans personlighet vasket ut og er han ikke seg selv lenger? Dette er det endel som tror at må skje når man er blitt kristen, vi kan ikke være oss selv lenger. Men det er ikke snakk om at vi må forandre personlighet når vi blir født på ny, vi dør bort fra syndenaturen, fra å forfølge kravet om å bygge egen rettferdighet og fra fokuset på personlige og selviske mål og oppnåelser. Vi slutter å ha oss selv og vår egosentrisitet i sentrum, og begynner å leve etter hva som er viktig for Gud. Gud, himmel og hellighet får en helt ny betydning for oss, og det er dette vi lengter etter å både se mer av og forstå og oppleve mer av. Dette kan vi ikke gjøre i egen kraft, men Guds Ånd i oss gir oss hva vi trenger for å klare dette. Det «jeg-fokuset» som vi har med oss fra fødselen av, dør, og vårt fokus blir Gud og i Kristus. Vi ønsker ikke lenger å leve i synd, og de ganger vi faller i synd så gremmes vi og søker om tilgivelse. Vi har fått et nytt liv på innsiden, vi er ikke den samme lenger (selv om vi på en måte også er det) og vi ønsker og lengter etter helt andre ting enn da syndenaturen styrte oss.

Det liv vi nå lever skal vi leve i troen på Kristus Jesus som gav seg selv for oss, og dermed er det vår nye natur som skal prege livene våre. Det å vokse i kunnskap og kjennskap til Gud, det å helliggjøres og se at Jesus vinner skikkelse i oss, det å leve i trofasthet mot Guds bud og å se andre mennesker bli berørt av Gud. Vi legger av oss mer og mer av egoisme og selvhevdelse, av trang til å lykkes i egne og andre øyne og etter å rettferdiggjøre egne feil, og vi strekker oss mot himmelen og lengter etter at Gud gjør mer av sitt verk i våre liv så vi kan komme nærmere ham og bli litt bedre kjent med ham. Meningen med livet- livsinnholdet- er nytt, å kjenne Gud, å være kjent av Gud og å gjøre Gud kjent.

Far, må du gi oss å forstå mer av hva disse ordene dreier seg om, må du ved din Ånd åpenbare det i vårt indre slik at det blir en livsforvandlende sannhet som gir retning, mening og styrke til våre liv. I Jesu navn, amen

Guds Navn – Gud er der

YAHWEH-SHAMMAH – «The Lord Is There” – Gud er der

Israelsfolket går bort fra Gud og begynner å gå egne veier. De tjener andre guder og har ikke respekt og ærefrykt for Gud. Dette fører til at det kommer straff og vanskeligheter over folket, tilslutt ender det med at Guds herlighet fjernes fra folket (Esek. 8-11). Gud har ikke forkastet folket, men han får ikke være Gud for dem siden de har fjernet seg fra ham. I slutten av Esekiel leser vi at det skal bygges et nytt tempel og en ny by. Guds herlighet skal fylle dette tempelet på en mektig og spesiell måte. Byen skal bygges opp og det skal avsettes områder til de ulike stammene. Navnet på byen skal fra den tid av være «Herren er der». Guds herlighet skal være mektig tilstede alltid.

 Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der». (Esek. 48.35b)

Det er satt klare regler for hvem som kan gå inn i det nye tempelet, blant annet ingen fremmede eller de som er uomskåret på hjertet. Vi ser her tydelig likhet med menneskes hjerte og tilstand før og etter frelsen, å ta imot Jesus istandsetter oss til å være i Guds tempel og hans herlighet. Vi var en gang syndere uomskåret i hjertet, men da vi tok imot Jesus ble det gitt oss et nytt hjerte og vi er blitt nye skapninger. Vi som var i mørke men er satt over i lyset og vi er blitt tempel for Den Hellige Ånd. Gud selv har tatt bolig i oss.

Gud er en Gud som er tilstedeværende og aktiv. Han sitter ikke bare å ser på hva som skjer med oss, han både forbereder oss, helliger oss, hjelper oss og leder oss, han gir oss kraft og styrke til å leve hellige liv og gir oss visdom og hjelp til å ta rette valg, han er den som rettferdiggjør, helliggjør og istandsetter oss til å stå som sanne tjenere og tilbedere i hans herlighet.

Om dog navnet Jehova- Shammah er navnet som er brukt i forbindelse med det nye tempelet og byen er det også et navn som viser oss hvor tilstede Gud er i våre liv. Etter at vi har tatt imot Jesus som herre og frelser er vi Guds tempel, og uansett hva vi møter av glede og sorg, oppgang og nedgang, prøvelser og utfordringer, kan vi leve i vissheten om at Gud alltid er med, han er Jehova- Shammah, Gud er der.

Herre, du ransaker meg og du vet – 
du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.         
Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.        
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. (Sal. 139:1-10)

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

De som har fulgt bloggen en tid vet at jeg pleier å ta ferie sammen med guttene. Neste uke er det vinterferie her og det kommer derfor ikke til å bli postet daglige ‘andakter’ neste uke. Er tilbake mandag 25.februar. Til da ønsker jeg alle ferierende, skolerende, hjemmeværende, arbeidende  og hva enn du måtte være, Guds rike fred og velsignelse.