Du må velge selv

Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. (5. Mos. 30:15)

Guttungen på 8 lurer på hvorfor Gud skapte veps. Han er ikke fornøyd med skapninger som flyger rundt og kan stikke mennesker. Og hvertfall ikke veps, for det gjør vondt! Han er overbevist om det, selv om han aldri er blitt stukket. Men hva tenkte Gud på da han skapte veps?

Jeg sier at det var ikke slik i begynnelsen. Før menneskene tok feile valg var alt godt, da var det ikke noen som skadet andre. Det høres nesten for utrolig ut for gutten som er litt kveldsredd for veps som kryper rundt på golver og kan stikke. Om vepsene dødde eller ikke har jeg ikke svar på, men at de ikke gjorde mennesker vondt, det er jeg ikke i tvil om. Jeg forteller også at det vil komme en dag når Jesus henter sine hjem igjen og at vi da skal erfare en ny himmel og jord der alt igjen er godt og slik Gud hadde ment det. «Men da kommer jeg til å være død» sier han med overbevisning i stemmen. Jeg kikker på gutten og sier at det kan jeg ikke svare på. Og han fortsetter «jeg håper Jesus kommer i natt jeg!». Jeg sier at det er det mange som tenker og håper og også at jeg tror Gud forstår at vi tenker slik. Så sier jeg at Bibelen sier ikke når Jesus kommer, men at den forteller oss om hvorfor vi må vente. At det er fordi Gud vil at flere skal høre og få mulighet til å ta imot, at Gud er tålmodig med oss.

Vi snakker om at hvis alle forteller noen om Jesus og de forteller andre igjen, så vil alle få høre og kunne ta valg. For det er vi selv som må velge, men for å kunne velge må vi ha hørt. Så snakker vi om at Gud ønsker vi skal leve godt mens vi er på jord og at en del av det for barn er å høre på sine foreldre. Det innrømmer han fort at han ikke alltid gjør, noe jeg sier meg enig i. Men så sier jeg også at det er jo ganger han gjør det og at han også gjør mye godt og rett uten å ha blitt spurt. Dette tar oss over på at det er mye vondt i enkelte mennesker og at det er vi selv som må velge hva vi vil si og gjøre. Som svar på at det er vi selv som må velge mellom godt eller vondt kommer: «Men alle gjør galt» fra gutten. Det er sant, svarer jeg, men det er forskjell på å ville gjøre godt, men ikke alltid klare det og det å bare gi blaffen fordi vi inni mellom vil feile. Det er forskjell på å gjøre to gale ting og hundre riktige og det å gjøre hundre gale og to gode. Han er enig i dette.

Vi står alle overfor de samme valg, vi kan velge Jesus eller fornekte, vi kan velge godt eller vondt, vi kan velge fortelle eller å tie om Jesu forsoningsverk, vi kan velge velsignelse eller forbannelse. Det å ikke velge side er også et valg, for er du ikke for Gud og hans ord, vilje og vei er du faktisk imot, det finnes ingen gylden middelvei. Valgene er dine, ingen andre kan ta dem for deg.

Jeg ber om at du har mot til å velge godt for evigheten og ikke bare for denne dagen. Må Gud gi deg styrke til å stå sterkt for Ham og til å leve et liv som er Gud til ære og andre til gagn!

i ildovnen

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»(Daniel 3:16-18)

Daniels tre venner var gudfryktige menn som ikke ville ta del i den omliggende verdens gudedyrkelse av mennesker. De ville ære og tjene Gud alene, og dette førte dem i en posisjon der de stod foran kong Nebukadneser og fikk valget: Tilbe statuen eller bli kastet i ildovnen. Mennene er faste i troen, men viktigere, deres hjerter er grepet av ærefrykt for Herren og i trofasthet mot deres Gud, nekter de å bøye seg for andre. Kong Nebukadneser blir rasende og befaler mennene sine å varme opp ovnen sju ganger mer enn normalt, når de jødiske mennene kastes i ovnen, er det så varmt at soldatene som førte dem fram øyeblikkelig dør av varmen. Men det utrolige skjer foran kongens øyne, mens hans menn døde momentant, ser han at de tre unge mennene ikke dør. De går rundt omkring i den ekstreme varmen, og det er en fjerde skikkelse der med dem, en som ser ut som en gudesønn.

Også i dag blir troende prøvd og testet på deres tro og overgivelse til Herren. Det kan være fristelser som lokker, eller tilbud om lett vinning, det kan være moralske dilemmaer eller det å stå fram med sannheten når andre vil du skal tie. Det kan være at det er snusk på arbeidsplassen og du får beskjed om å «justere» noen beløp i budsjettet hvis du ønsker den forfremmelsen. Eller kanskje er det mange som sier at det er ikke noe galt i å bare tenke på seg selv og bruke mye penger på glede og forlystelse når man tross alt har jobbet hardt for det. Det er også ett uttrykk jeg hører endel bruke: «Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse», og jeg kjenner det vrir seg i meg hver gang jeg hører det. For da vet jeg at de som sier det synes endel regelverk er tunggrodd og at de selv tar snarveier og ikke ser det som nødvendig og godt å følge gjeldende regelverk. Og greit nok  kan det være tunggrodd, men er det riktig av en troende å ta disse snarveiene? Vil ikke Gud ære oss og hjelpe oss hvis vi velger rett i stede for lett?

Vi møter ofte utfordringer i hverdagen der vår tro stilles på prøve og vi utfordres til å ta avgjørelser. Vil vi handle i ærefrykt for Herren eller vil vi velge letteste veien ut? Rett eller lett?

Disse tidene kan enkelte ganger føles som en ildovn, men akkurat som Jesus ikke lot de tre jødiske mennene være alene i ildovnen, vil han ikke la oss være alene. Akkurat som Jesus kom og var sammen med dem, trøstet dem og styrket dem, vil han komme og være sammen med oss også. Men det er en ting vi bør ta til hjertet og grunne over: Jesus kom fordi de valgte å ære Gud ved sine liv og valg, fordi de valgte å leve rett i stede for lett. Tar vi de samme valgene, uansett hvor vanskelig det er og uansett hva slags situasjoner vi kan havne i på grunn av det, kan vi være sikre på at Gud vil komme til oss og være med oss gjennom tiden i ildovnen.