Andakt

av

Jeg trenger lassevis av nåde og hjelp Gud!

Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. (Rom. 8:29)

Det hadde vært flere av de dagene der lunta var ganske kort, og hva som smalt av var ikke kinaputter men dynamitt. Jeg setter meg et sted jeg kan være alene og sukker høyt over meg selv. «Det er ikke mye av deg i meg Gud» tenker jeg og fortsetter «jeg trenger lassevis av nåde og hjelp».

Jeg ønsker at mitt liv skal reflektere den Gud jeg tror på og tilhører. Jeg vil at mine ord skal være til oppbyggelse og liv, ikke til å rive ned. Jeg vil ha en mild ånd og ikke en skarp tunge. Jeg vil gjerne være litt mer lik Jesus enn hverdagen mange ganger avslører at jeg er.

Jeg er frustrert over hvor mye «meg» som slipper ut innimellom og hvor lite Gud får råde i mitt hjerte og liv. Jeg kommer til kort, jeg klarer ikke.

Samtidig er jeg takknemlig for de tidene jeg kjenner det river og sliter i meg fordi jeg ikke klarer. Det er et ubehagelig sted å være, men jeg er på en rar måte takknemlig for de stundene også. For, det er da jeg ser hvor avhengig jeg er av Gud for at jeg skal klare å leve et gudfryktig liv. Og jeg blir minnet om sannheten i at det er Han som skal fullføre verket. Jeg blir minnet om at sant kristenliv ikke kan leves etter viljestyrke, pågangsmot og i egen styrke, vi trenger Guds hjelp og nåde. Vi kan ikke, men vi kan la Gud forme oss i sin sønns bilde.

Bilde ja, det var det som skapte slik trøst og ble til oppmuntring for meg den ettermiddagen. Jeg har ikke malt mange bilder, men har ett par brudeparbilder med navn og dato på samvittigheten. Når jeg har laget dem så har jeg aldri begynt med detaljene men med de store omrissene. Først noen streker så figurene trer fram, så noen kraftige malestrøk for å danne grunnlag, så har de mindre tingene som utfyller og skaper mer harmoni og helhet kommet til slutt. Og slik tenker jeg at Gud jobber i mitt liv også, ikke alle detaljer med en gang, men først de store trekkene og så jobber han på en og en detalj etter hvert.

Jeg kan kanskje henge meg opp i at det er ting som ikke fungerer, og det kan være både bra og dårlig. Bra hvis jeg lar det trekke meg nærmere Gud og får meg til å innse at jeg er avhengig av Hans hjelp og nåde. Det er ikke bra hvis jeg lar det føre til at jeg fordømmer meg selv og lar det trekke meg bort fra mennesker og Gud.

Kanksje opplever du også at du ikke klarer å være den du vet Gud har kalt deg til å være? Min venn, ikke fordøm deg selv, det er ikke meningen at du skal klare det i egen kraft, vi trenger alle Guds hjelp og nåde for å leve helliggjorte liv som reflekterer Gud og er til velduft for både mennesker og Gud. Vi kan ikke selv, men Jesus i oss kan.

Kanskje holder Gud på å tegne opp omrissene av det nye mennesket i ditt liv eller kanskje holder han på med noen detaljer, men uansett hva: Klyng deg til Gud og fortsett å søk Hans hjelp, nåde og styrke, la Han likedanne deg i sin sønns bilde.

av

Fortell det til Gud da!

Å komme gjennom dagene er ikke alltid like enkelt, noen av dem er ganske tunge. Når frustrasjon og maktesløshet tårner seg opp kan det være lett å trekke seg unna andre, også Gud, men dagens oppfordring er: Fortell det til Gud, ikke bare hold det inni deg.

Stol alltid på ham, dere folk,  øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:9)

Det var en av de dagene som ikke startet bra og ikke ble den bedre heller. Jeg stod opp og selv etter 10 timers søvn kjente jeg meg mer utslitt enn ei gammel vaskefille. Ett av de første gjøremål ble å få i seg smertestillende så det hvertfall skulle lette litt og så ble kaffe satt på. Ti minutter senere sitter jeg med en kopp nylaget kaffe og leser i Bibelen. Selv om jeg leser ett par kapitler, og også skriver kladd til ett innlegg underveis, er det kun noen få linjer som blir med meg utover dagen.

«Utøs deres hjerter for Herren» blir det mye av denne dagen. Det verset vender tilbake når jeg sukker over det ene med det andre til Herren. Gud, jeg trenger styrke, jeg trenger hjelp, jeg trenger visdom, jeg trenger lys, mange ting blir løftet opp til Gud. Jeg skal ikke si dagen var god, men samtidig, det har vært en dag der jeg oftere enn vanlig har henvendt meg til Gud om ting fordi jeg har kommet så veldig til kort. Jeg har fått lagt tanker, bekymringer og manglende innsikt på ham og ventet, ventet på svar som nødvendigvis ikke kom umiddelbart, men som vil komme. Gud har lovet at mangler vi visdom så skal vi be ham om det og han vil med glede gi oss den (Jak.1:5). Så jeg vet at selv om jeg ikke ser veien videre akkurat nå, så vil jeg finne den.

Når jeg ikke har hode til å være mer rundt huset snører jeg på meg skoene og tar en liten gåtur. Jeg kjenner at jeg har lyst til å gå frustrasjonen ut, men finner fort ut at det er ikke kroppen i stand til. Jeg stopper på toppen av neste nedoverbakke og finner ut at går jeg ned, sliter jeg med å komme opp, og den innsikten får frustrasjonen til å boble mer. «Jeg vil mer enn ME’n vil la meg gjøre» og jeg blir veldig irritert på den tullete sykdomen. «Jeg vil gå tankene tomme så jeg kan få litt ro» tenker jeg og får fort svar på tiltale: «Det er min fred du vil ha og den finner du ikke slik». Guds Ånd kommer varsomt og minner meg på vidunderet om at selv i stormvær kan vi ha Guds fred i hjertene, og den freden overgår forstanden (Fil. 4:7). Jeg trekker pusten og lar naturens lyder og ro få synke inn. «Ja det er din fred jeg vil ha Gud» tenker jeg mens jeg sakte karrer meg hjemover mens jeg tenker over en av de andre linjene som har fulgt meg denne dagen.

For med visdom skal de forstå hans gjerning (Sal. 64:10b)

Med visdom, med en innsikt som er mer enn vanlig forstand og kunnskap skal vi forstå Herrens gjerning. Det er en ting å vite med hodet hva Bibelen sier om ting, det er noe annet når Ånden har fått åpenbart det og gjort det levende i våre hjerter. Kunnskap er til lite nytte hvis ikke den kan omsettes i praksis, men de ting vi får åpenbart blir gjort levende for oss og vi kan dermed leve dem ut. Det åpenbarte ordet blir til lys, hjelp og trøst for oss.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

Den fred jeg søkte da frustrasjonen var stor på innsiden, er en fred som hjelper meg å bli bevart i Kristus. Jeg trenger å være nærme Gud, jeg trenger hans nåde og hjelp, jeg trenger å gå ved hans side. Når jeg er ærlig med meg selv og Gud og lar alle ting komme fram for ham, så finner jeg hjelp, trøst, lys og omsorg. Vi vet at det hjelper å «tømme hjertene og tankene» for noen, men kanskje glemmer vi for ofte å gjøre det innfor Gud? Å la Gud få høre om de ting som frustrerer, irriterer og plager oss… å utøse våre hjerter for Gud. For, er det egentlig ikke hans hjelp vi vil ha? Han er en god og kjærlig Far som elsker sine barn og av den årsak så ønsker han å ta del i hele vårt liv, også disse sidene og dagene.

av

Hva Gud er opptatt med

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

Har du følt at Gud er langt borte og at han ikke hører dine rop om hjelp? Tanken om at Gud bryr seg nok ikke om dine rop eller så er han for opptatt til å ha tid til deg har også kommet. Er du tom for tårer og bønnen har gått over til stille sukk som kommer fra dypet av hjertet? Du vet du er ved veis ende i hva du kan klare og tåle i egen kraft og ditt eneste håp er hos Gud. Men Gud virker stille, Gud virker langt borte, Gud virker for opptatt ut… Kanskje kan du si sammen med David:

Jeg har sunket ned i myr og dyp, foten finner ikke feste. Jeg er kommet ut på dypt vann, flommen skyller over meg. Jeg er trett av å rope, strupen er hes, øynene slukner, jeg har ventet på min Gud. (Sal. 69:3-4)

Gud har hørt dine rop om hjelp. Jeg vet ikke hva det er, om det er nød for noen du har kjær, om det er fysisk eller psykisk sykdom, om det er økonomiske vanskeligheter, om det er ekteskapsproblemer eller uregjerlige barn, om det er sår i sjelen du trenger legedom for eller annet. Jeg vet ikke, men Gud vet. Han har hørt dine bønner og han vil svare deg.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Ofte er hva vi føler og opplever som den riktige tid ikke det. Vi må ikke glemme at Gud har et overblikk vi med vår begrenset forstand og viten ikke har. Vi føler mange ganger at vi er ved veis ende i egen kraft, og det er bra å komme dit. Det føles ikke godt ut, men det er bra for oss. Å komme dit hen at vi gir opp alle våre plan B, C, D osv og alle våre små forsøk på å fikse hva vi ikke kan. Dit hen at vi endelig setter alt vårt håp til Herren. Men det kan være frustrerendes og vondt å være der. Det føles som om vi igjen og igjen kommer med våre rop og banker på døra til Gud for å levere dem, men døra blir jo ikke åpnet en gang…

Tenk deg dette. Du er igjen på kne foran døra og sukker og gråter over de samme tingene, du vet bare ikke hva du skal gjøre, tenke og føle mer. Så hører du en stille «shhh» og en rolig, men kjærlig, stemme som sier: «Vær stille barnet mitt». Du stopper opp og trekker pusten og sier: «Hva er det Gud?» «Barnet mitt, døra er ikke lukket fordi jeg er for opptatt til å høre på deg, men jeg er opptatt med å svare deg. Jeg holder på å fikse opp i de ting du har bedt over, men det tar tid. Det er mye du ikke vet som må på plass først, og det er også viktig å vente på den rette tid for både deg og andre. Jeg har sett din sak og jeg vil svare deg. Når tiden er moden, vil døren bli åpnet. Ditt svar vil komme plutselig og på en så overveldende måte at du ikke kan forestille deg det. Vær rolig mitt barn, hold ut, svaret er på vei.»

Det kommer en dag der du vil kunne si sammen med David hva du leser under. Dette verset er fra en lovprisnig David gav til Herren etter at Gud hadde fridd han fra hans fiender og kong Sauls hånd. Hele lovprisningen finner du i 2. Sam. 22

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre.
(2. Sam. 22:7 & Sal. 18:7)

av

èn stjerne på himmelen

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. (Sal. 62:6)

Jeg satt og kikket på himmelen i går kveld og der var èn stjerne. Jeg tenker: Det er bare en stjerne, men tar meg fort i det og tenker: Jeg ser bare en stjerne. Jeg vet jo at selv om ikke jeg ser mer enn den ene stjernen, så er det millioner flere av dem. De er der, selv når jeg ikke ser dem.

Føler du Gud er langt borte i livet ditt og at håpet er ganske tynnslitt? Føler du at du ikke ser Gud virke ting sammen til ditt beste? Fordi om du ikke ser at Gud er i aksjon, betyr ikke det at han ikke er det. Fordi om du ikke ser Gud i livet ditt, så betyr ikke det at han ikke er der.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos. 12:7)

Gud er der med deg, både i glede og i sorg. Du er ikke alene, Gud er der også når du ikke ser ham, velg å sett ditt håp til ham!

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft. (Rom. 15:13)

av

Stå opp for Guds sannhet!

Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. (Jes. 40:8)

Guds Ord forandrer seg ikke selv om tidene gjør det. Enkelte vil at de bibelske sannheter skal tilpasses den tid vi lever i, men det fungerer ikke slik. Guds Ord og Hans sannheter står fast og de er uforanderlige, akkurat som Gud er. Selv om samfunnet vårt beveger seg lenger og lenger bort fra Gud, betyr det ikke at vi skal tilpasse Ordet slik at det blir mer spiselig og akseptabelt for mennesker å høre, godta og respektere. Vanner vi ut Guds Ord, så mister det sin kraft til å forandre mennesker. Troen kommer av det talte ord, men er ikke disse ord i samsvar med Kristi ord, så kan de ikke virke like kraftfult og mektig som de er ment å gjøre.

Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Rom. 10:17)

Vi lever i en tid der det er viktig å stå opp for Guds sannhet, men dette kan koste. Det er ikke alltid lett, men det er rett. For flere hundre år siden var det tre unge menn som ble satt på valg: Bøy dere foran statuen og tilbe den, eller bli kastet i ilden. De tre unge jødiske mennene visste veldig godt at Gud ikke tillot dette og det var helt uaktuelt for dem å tilbe mennesker eller gudebilder da Gud alene er den som skulle tilbes.

Nebukadneser blir rasende når han hører at de ikke vil bøye seg for statuen, men de tre mennene viser en standhaftighet, kjærlighet og overgivelse til Gud som vi bør ta lærdom av. Bare hør hva de svarte:

«Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.» (Dan. 3:16-18)

Merker du deg hva de gjør? Først så sier de at vi trenger ikke ta til etterretning hva du sier, for vi tjener en Gud som er større enn deg. De lar seg ikke skremme til verken taushet eller til å frasi seg sin tro selv om mennesker med makt og posisjon står dem imot. For det andre så sier de at Gud kan berge oss fra hva vi må gå igjennom, de bekrefter hvem Gud er og hva han kan gjøre. Det tredje er at de viser sitt virkelige hjerte gjennom å si at selv om Gud ikke berger oss fra dette, så vil vi tjene og ære ham. Vanskelige omstendigheter skal ikke få tvinge dem til å vende ryggen til Gud, Gud er Gud uansett.

I dag opplever de fleste av oss å jevnlig komme i situasjoner der vi blir satt under ilden for hva vi tror, om det gjelder spørsmål om abort, homofilt samliv/ekteskap, Israel og Midtøsten, om Gud virkelig er god og mye annet. Mennesker vil «ta oss» for hva vi tror, de vil kverulere og mange vil hetse og rakke ned på oss fordi vi holder fast på Guds sannhet og ord. Vi har valget om å enten vike unna og ikke si hva vi mener og tror, eller vi kan gå inn i ilden med rak rygg fordi vi vet hvem vi tror på og fordi vi vil være trofaste mot ham. Vi kan enten bøye oss for motstanden eller vi kan rette opp ryggen og stå opp for Guds sannhet!

Det kan koste en god del å gjøre det rette, men ville det ikke koste mer å ikke gjøre det?

De tre unge mennene opplevde at Gud møtte dem midt i stekendes hete da de var i ildovnen. Gud beskyttet dem så de ikke brent eller noen ting. Den Gud de fulgte, tilba og gav ære, kom til dem midt i deres prøvelse. Den Gud de valgte å sette høyere enn mennesker kom til dem og var der.

Når vi velger å stå opp for Gud og Hans ord og sannhet kan vi oppleve at det blir hett rundt ørene, men vi kan hvile i vissheten om at uansett hva vi opplever, og uansett hvor tøft og sårt det føles ut, så er Gud der med oss. Gud vil kraftig støtte sine.

Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke. Fiender skal ikke plage ham, onde mennesker skal ikke kue ham. Jeg knuser motstandere foran ham, dem som hater ham, slår jeg ned. Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft. (Sal. 89:22-25)