av

Fortsett å fortsette

I går var det ett par ting som fikk meg til å tenke over det med å holde trofast frem, at uansett hva omstendighetene tilsier, så fortsetter vi i tro og tillit til at Gud vil oppfylle sine løfter. Det er ikke alltid enkelt å huske lyset når alt er mørkt eller å løfte frem håpet når alt går tilsynelatende feil vei. Men uansett hva som skjer rundt oss, Guds løfter til oss er sanne. Fortsetter vi fremover- uansett hvor nølende det er- så vil vi en dag oppleve at i et øyeblikk så snur alt.

Noen ganger er det godt for meg å hente frem hva jeg har skrevet tidligere, både fordi det er ord som trøster, utfordrer og oppmuntrer, men også fordi det endel ganger er nedskrevne minner om hvor trofast Gud har vært i mitt liv. Det innlegget jeg ble sittende å tygge på er skrevet tidligere i forbindelse med advent og heter:

Fortsett med håp om gjennombrudd

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:9)

Gjeterne var ute på marken, som de pleide. De hadde holdt øye med sauene, som de pleide. De hadde hentet inn ett par som stakk av, som de pleide. Nå var det mørkt og de varmet seg rundt bålet, som de pleide. Det hadde vært en vanlig dag og alt var som det pleide. Kulden sèg på og gysningene var der, bålet knitrer og ordene gikk litt dem imellom, som vanlig. Alt var som vanlig under stjernehimmelen. Plutselig skjer det noe…

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. (Luk. 2:8-9)

Selv ikke i sine villeste drømmer eller fantasier hadde de trodd at dette skulle skje. De holdt på med de helt vanlige tingene og plutselig griper Gud inn og snur alt opp ned.

Vi vet aldri når ting vil skje i våre liv. Ofte blir vi nok like overrasket over hvor plutselig det hele kan skje som det gjeterne ble. Der holdt de på med alt det vanlige, slik de hadde gjort i lange tider, men så i ett lite nu er alt forandret. Vi må aldri gi opp håpet om gjennombrudd, men fortsette trofast i det vanlige med tillit til Gud og hans trofaste godhet. En dag vil vi, hvis vi ikke gir opp, oppleve at Gud i et lite nu snur alt opp ned og det gjennombrudd vi har savnet er plutselig der.

***
Dagens kalendergave er lave raggsokker str 37-40. For mer info og skjema trykk HER.

 

av

Gir du deg selv gledespåfyll?

Helt ærlig, jeg tar fri en dag fra å skrive innlegg. Hvorfor? Fordi jeg på ettermiddagen i går kjente veldig for å ut å gå en tur. Jeg visste kroppen ikke ville like det, men sjela mi ville så absolutt trives! Så derfor, jeg gikk tur i skumringa fordi jeg ville få med med fargeforandringene, at stjernene kikket frem og også- det er ganske fredelig på en skogssti på den tiden av døgnet 😉

Noen ganger må vi la ting ligge og bare gjøre det som gir glede, som styrker sjela og som hjelper oss til å fortsette å fortsette. Jeg fikk min dose gledespåfyll i går, er du flink til å gi deg selv slike stunder inni mellom?

Jo det kostet kroppen min mer enn hva jeg vanligvis tillater, men det gjorde mer godt for hjertet og sjela enn det gjorde (og vil gjøre) vondt i kropp og hode. Noen ganger må man bare velge det som gir oss mest følelsesmessig… Kanskje du også trenger å gi deg selv lov til å bruke en halvtime-time på hva du finner glede i, uavhengig av oppgaver, gjøremål og andre som vil ha noe av deg?

I går kveld satt jeg og tegnet små engler og dekorerte/laget  doble julekort. De er dagens gave i kalenderen på den andre bloggen. Vil du være med i trekningen så finner du skjemaet HER og har til kl 24 med å fulle det ut og sende det inn.

av

Det er ikke tilfeldig

Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet. Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
– salme 139, 16-18

Det er ikke tilfeldig at du har de svakheter og styrker som du har. På forunderlig vis er du skapt og den du er, er formet med kjærlighet og nåde i tankene. Du er skapt på underfullt vis, og det at du er akkurat som du er, gir deg innpass i hjerter som andre har vanskelig for å nå.

Det er ikke tilfeldig at du akkurat i dag fikk den gode klemmen eller de ordene som bragte trøst og styrke. Gud kjenner deg og han elsker deg. Han visste at du trengte en hjerteklem og gjennom et annet menneske så strakte han seg ut og gav deg av sin kjærlighet.

Det er ikke tilfeldig at akkurat du fikk den muligheten til å hjelpe som du gjorde. Du er den som ble utvalgt fra høyeste hold til å spre godhet, hjelp og styrke inn i dette menneskets liv.

Det er ikke tilfeldig at du akkurat i dag kom deg litt sent ut døra. Hvordan skulle du ellers kunne ha møtt på det mennesket som gav deg styrke nok til å fortsette enda en dag?

Det er ikke tilfeldig at jeg skriver om dette. Selv om jeg egentlig ikke vet hvorfor, så vet jeg at det ikke er tilfeldig. Jeg tror at noen trengte disse ordene akkurat nå og derfor gav Gud meg dette å dele med deg.

Du er ikke tilfeldig, hva du opplever er ikke tilfeldig, det er ikke tilfeldigheter.

***
Ble minnet om dette innlegget fra adventsheftet som jeg gav ut for ett par år siden. Tilfeldig? Jeg tror ikke det, jeg vet hvertfall at det var noe som ble godt for meg å lese akkurat nå. og mest sannsynlig vil noen av dere som leser dette også føle det slik. Ønsker dere alle ei god og velsignet ny uke.

Dagens kalendergave på den andre bloggen er fargerike, tykke hekla grytekluter i spenstig mønster. For å delta i trekning må du fylle ut og sende inn skjemaet du finner HER før kl. 24.00

av

uke 2 i advent

Den andre uka i adventsuka har fokus på fred og setter også lys på profetiene om Jesu fødsel. Det skulle komme en Messias som skulle sette ting i rett stand, skape fred mellom Gud og mennesker og mennesker imellom.

Leser vi profetiene som omhandler Jesu fødsel er det ikke til å unngå å se at de også forteller oss om hvordan Gud griper inn i vanlige menneskers liv og snur om på dem. Vi har Elisabeth som i høy alder blir gravid og skal bære fram forløperen for Messias, mannen hennes er mer tvilende og opplever og blir stum, jomfru Maria får englebesøk og fantastiske nyheter, Josef får englebesøk i en drøm og opprettholder forlovelsen med Maria. Gud bryter inn i menneskers liv og forvandler de fullstendig.

Har du noen slike opplevelser som du kan tenke på og fokusere på denne uka? Hvordan har Gud grepet inn i ditt liv? Når opplevde du at en fred som overgår forstanden senket seg over ditt urolige hjerte? Har du forventninger til å se mer av Jesus og Guds rike i ditt liv? Hva lærer vi om Gud og hans karakter gjennom disse menneskenes historier- og våre egne?

Her er lenke til noen tidligere innlegg hentet fra adventsheftet jeg gav ut for ett par år siden
Tvilens taushet
Å vente på Herrens komme
Lydighet selv når det koster

****
Minner om at på den andre bloggen er det adventskalender hvor en liten ting gis bort hver dag og hvor det gis en daglig oppfordring i «hvorfor-ikke?»stil. Dagens luke, gave og oppfordring finner du HER
av

Et godt hjerte varmer langt

I går kveld satt jeg og gjorde klar siden om dagens kalendergave på den andre bloggen. Jeg forklarer yngstegutten at i tillegg til en daglig gave så har jeg også en daglig oppfordring. Denne skal starte med hvorfor ikke- og så skal de være noe som gjør godt for oss selv eller andre. Om han har noen forslag? Det kommer umiddelbart: Hvorfor ikke hjelpe noen som har det tøft?

Mammahjertet får en dose ekstra varme, men det var også en ting som slo meg… han fikk høre at det kunne være godt enten for oss selv, eller andre, og hva han sier er om andre. Det er ganske stort egentlig, for mange av oss tenker først og fremst på hva som kan glede meg, men 11-åringen min han tenkte på andre.

Jeg synes det er godt å se at guttene har fått med seg noe av det jeg har prøvd å levd og lært bort til dem- at vi har et ansvar som strekker seg forbi oss selv, men samtidig så må jeg også være ærlig med dere om noe annet… det er ikke kun min fortjeneste…

Guttene mine har noen gode og varme hjerter, de har de årene de har levd hjulpet mange titalls mennesker på forskjellig vis. De har invitert hjem de som ikke alle vil ha i hus, de har gitt bort julegaver, de har hatt hjelpesparebøsser hvor pengene gis til barnehjem i Ukraina, de har valgt bort julegodter for å hjelpe noen i bygda som sliter, de har gitt opp for å gi videre og mye mer. De har gode hjerter.

De har hjerter som brenner for andre mennesker og jeg vet de ligner Far, og da mener jeg at de ligner Gud. Jeg har takket Gud mange ganger for de gode hjertene deres og jeg har flere ganger sittet med tårer av glede, ydmykhet og takknemlighet når de trår til verks.
Så er det en ting til som gjør at jeg stadig blir veldig rørt av å se de varme hjertene deres i aksjon, og det er alderen deres. De er ikke 2 og 4 år lenger og gjør som jeg sier, de er 11 og 13 og har i flere år tatt egne avgjørelser på flere områder, og ett av de områdene er hjertets holdning: Jeg har gitt dem valget om hvem skal vi hjelpe og hvordan, men det er de- og de alene- som har måtte velge om de synes det er viktig å hjelpe andre, om det er meningsfullt og om det gir glede. Derfor blir jeg ekstra rørt når jeg ser de varme hjertene i aksjon, fordi jeg vet at det er helhjertet og fordi jeg vet at det er ekte, de bryr seg virkelig så mye om andre og de vil virkelig gjøre noe ekstra- eller gi opp noe- for å hjelpe andre. Og det er stort! Både når det kommer fra en 11-åring, et yngre barn eller en voksen. Ekte omsorg, varme hjerter og barmhjertige hender bringer håp og mirakler ut til menneskene i denne verden.

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom. 12:10-13)