2. Timoteus

av

Vi må bare vise dem det…

 Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. (2. Tim. 2:14)

Mange møter mennesker som har en oppfatning av kristne som ikke stemmer med virkeligheten eller de har egneerfaringer som gjør at de dømmer alle under ett. Det vil alltid være mennesker som mener det ene og det andre om både kristne, menigheter og Gud. Hva gjør vi?

Er det beste vi kan gjøre å gå i forsvar og prøve å få dem på bedre tanker? Det er nettopp dette endel gjør, men hjelper det å snakke et menneske rundt? Kanskje vi har litt for fort for å snakke… kanskje vi går litt for fort i forsvar og blir for kvasse og harde… Enkelte kristne føler det er sitt ansvar å heve stemmen og forsvare Gud hver gang noen sier noe som ikke er sant. Men fører virkelig indignerte menneskers forsvarstale en annen nærmere Gud eller vil det kanskje heller kun forsterke meningen om hardnakka og påståelige troende? Tror vi ikke Gud kan forsvare seg selv?

Hvis noen har fått en falsk anklage mot seg, er det ikke alltid det beste at dette mennesket prøver å stå opp for seg selv og prøve å overtale andre til å tro sannheten. Dette virker veldig mistenkelig på mange, og det øker bare mistro og tvil. Ar vi står opp og enkelt og tydelig sier hva som er sannheten og så lar det være med det- skaper rom for at andre må ta en ny vurdering. Hvis det menneske som er satt under lys og lykt viser seg å stå tidens prøve, vil menneskers tillit igjen gjenopprettes og den prøvede står igjen med sterkere tillit og tiltro fra andre.

Det er ikke vår oppgave å alltid forsvare hva andre ser på som karakterbrister hos Gud, det er kun den Hellige Ånd som kan overbevise mennesker om synd, dom og rettferdighet, men det er vår oppgave å leve gode og hellige liv og gjennom handlinger og ord vise hvem vi tror på.

av

Å bevare troen

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. (2. Tim. 4:7)

Da Paulus’ tid på jorden nærmet seg slutten skrev han disse ordene i ett av sine brev til Timoteus. Paulus hadde ikke hatt et enkelt liv etter han kom til tro på Jesus som Herre og Frelser. Det hadde vært motgang og forfølgelser, lidelse og smerte, men også rike tider og mektige opplevelser.

Paulus gav ikke etter under motgang og prøvelser. Han ble ikke tilskuer da han hadde det vondt og var full av frykt. Han gav ikke slipp på troen da overflod kom hans vei, ei heller da nød og fattigdom fikk sin tid i hans liv. Uansett hva Paulus møtte, rokket det ikke ved hans tro.

Paulus visste at Gud var den samme selv om hans egne følelser var opp og ned. Paulus visste at Gud kunne alt, uansett hvor umulig omstendighetene så ut. Paulus visste at Gud hadde kontrollen selv når mobben så ut til å ha overtaket. Paulus trodde Guds ord og løfter og det var her han fant sannheten om seg selv, Guds rike og alt annet- ikke i skiftende følelser og omstendigheter.

Hva møter du som rokker ved troen din?

Møter du omstendigheter som du ikke kan løse selv? Opplever du at mennesker er fraværende? Synes du at Gud bruker for lang tid med å komme deg til hjelp og unnsetning?

Gud vet hva du står i og han er mektig nok til å fri deg ut. Når tvilen og uroen kommer snikende (eller skrikende), ikke la den styre tankene dine. Bestem deg for å gå imot tvilen, bestem deg for å tro at Guds ord som sant. Gjør som Paulus gjorde, gi ikke slipp på troen selv om følelser, omgivelser og utfordringer taler imot, bevar troen gjennom alle ting og tider. Sannheten er at Gud er trofast og han vil hjelpe deg.

av

Nåde

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av… (2. Tim. 1:9)

Nåde er ett av Bibelens mest sentrale begreper og likevel er det mange som vil ha litt problem med å forklare hva nåde egentlig er. Og kanskje er det ikke så rart? For ordet inneholder dybder og bredder som jeg tror vi aldri helt vil gripe innholdet av før vi en dag er i himmelen og skuer Gud i hans hellighet.

Gjennom nåden blir Guds kjærlighet, barmhjertighet, hjerte og vesen åpenbart for menneskene. Gjennom nåden får vi del i frelsen, vi blir ett av Guds barn og en del av Guds familie. Nåden bevarer oss og leder oss til å fortsette i riktig retning (den oppdragende kraft i nåden). Sagt med andre ord: Nåden frelste oss, nåden bevarer oss og nåden vil en dag ta oss helt hjem.

Gud viser sin nåde mot oss basert på forsoningens grunn og det er denne vi må stå på når vi kommer fram for Gud. Det er Jesus blod som renser oss, det er Jesus som frelser oss og helliggjør oss og alt er av nåde.

Norsk språk bruker ordet «nåde» for flere av de ord som brukes i grunnteksten. I GT er de to vanligste hen og hæsæd mens det i NT er det greske chàris. GT ordenes betydning er: hen = vennlighet, godhet, gunst, miskunnhet, nåde (grunnbetydning av tilsvarende verb er ‘være from’). hæsæd = brukes også for mildhet og barmhjertighet, men har også en videre innholdsfylde enn hen og brukes spesielt om nåde-trosskap i paktsforholdet. Chàris i NT er uttrykk for 1) Guds nådige sinnelag (=yndest, velbehag,velvilje) og 2) yndestbevis, nådegjerning, velgjerning (kilde dette avsnitt: Ill. Bibelleksikon)

Vi vet at vi er frelst av nåde, men hva vi mange ganger glemmer er at det å være møtt, fylt og omsluttet av nåde, også innebærer at Gud ser på oss med velvilje og velbehag. Gud sitter ikke i himmelen og sukker, akker og ve’er seg over oss og alt det dumme vi kan finne på, men Gud gleder og fryder seg over sine barn- Gud gleder og fryders seg over sin kjære deg. Gud ser på deg med glede, han ønsker bare ditt beste og han lengter etter å overøse deg med godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Gud er for deg, og nåden er et solid og håndfast bevis på dette.

Guds nåde er mye større enn vi kan forestille oss og den når dypere enn den mørkeste grav og den gjelder for mennesker i alle slags situasjoner og problemer, noe vi skal innom i de kommende innlegg.

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! (Fil. 1:2)