filipperne

av

Underveis

Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh. 3:30)

Jeg er underveis, forhåpentligvis hele tiden og jeg håper at jeg i hovedsak alltid er på den rette vei. Jeg er ikke den jeg var i går, og er enda ikke blitt den jeg skal være i morgen. Underveis mellom opplevelser og erfaringer som vil både farge og forme meg, såre og glede meg. Underveis fra hvor Gud tar meg fra og vil ha meg til. Underveis.

Jeg vet at jeg er underveis og selv om jeg vet at Gud stadig gjør sitt verk i meg, kan jeg bli frustrert over at noen ting sitter så hardt i meg, jeg kan føle at jeg ikke beveger meg videre, jeg kan riste på hodet av at jeg er kommet kort… men jeg vet at jeg er ikke den jeg var «i går», og at det er takket Gud. Jeg vet også at den jeg er nå, ikke vil være den jeg som møter morgendagen når den kommer. Gud har lovet at Han vil fullføre det verk han har startet, han vil la sitt lys skinne klarere, han vil likedanne meg Kristus og jeg vil oppleve at jeg vil avta og han vokse.

Mens jeg er underveis kan jeg frustrere meg over at jeg ikke er fremme dit jeg helst vil være, men når jeg rister av meg de tankene og snur meg og ser hvor langt Gud har tatt meg, da blir jeg ydmyk og takknemlig. Takk Gud for at du aldri gir meg opp og for at du er trofast selv når jeg er troløs. Takk Gud for at om jeg stenger for deg på et område (fordi jeg ikke vet bedre) så finner du andre måter å nå meg på, takk Gud for din godhet og nåde mot meg.

Jeg kunne tenkt meg å vært framme allerede, men jeg vet at hele livet leves underveis. Så er det å minnes hva vi er tatt fra og hva vi er på vei inn i, samtidig som vi lever og er tilstede her og nå.

Har du roen over det å være underveis?

Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, (Fil. 1:6)

av

Husk:

For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (1. Tess. 4:1)

En gang inni mellom henger jeg opp lapper med Husk: og så hva jeg må huske. Avhengig av hva det er jeg skal huske, henges de på ulike steder. Er det noe jeg må sjekke opp av fakta, henger lappen på dataen. Er det noe jeg må huske å sende med guttene i sekken, er lappen på kjøkkenskapsdøren. Skal vi huske å ta noe med ut av huset, så henger lappen på ytterdøren. Det er for å hjelpe meg selv og guttene til å huske noe vi må gjøre.

Slike huskelapper finner vi i Bibelen også. Vi skal være hellige, leve gode liv, ære Gud, hjelpe andre, ikke være trassige og mye annet. Men noen ganger er det viktig at vi tar tak i spesielle ting og minner oss selv om hva Gud har sagt om nettopp den situasjonen vi er midt oppi. Vi må bruke Guds ord og retningslinjer til å hjelpe oss å gjøre bedre og vi må ydmyke oss og be ham om den hjelp og styrke vi trenger for å komme enda ett skritt eller to videre.

Hva du trenger å ha en huskelapp eller to om vet ikke jeg, men kanskje er det en ting eller to som Gud har minnet deg om at du trenger å ta tak i? Og ja, vi må gjøre noe selv også. Vi må ta tak i hva vi ser ikke fungerer, vi må søke Guds ord og hjelp i saken, gi vårt beste og stole på at Gud vil hjelpe oss. Her er noen eksempler, hvis de ikke passer deg, anbefaler jeg deg å søke Gud om hjelp og ord som passer din situasjon.

Hvis du har lett for å tenke på negative ting, husk hva Gud sier vi skal fokusere på:

  •  Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)
  • med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:2a)

Hvis du frykter for hva morgendagen kan bringe

  • Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)
  • Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Hvis du møter motstand og nedlatende ord/holdninger fra mennesker

  • Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (ordspr. 26:4)
  • Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Neste innlegg kommer mandag 1. juli. PS! Hvorfor ikke overraske noen i helga?

av

Frelsesarbeid pågår!

…arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. (Fil. 2:12)

Egentlig skulle jeg hatt overskudd til å laget et skilt med dagens overskrift på og brukt det bildet her, men du får heller forestille deg et veiarbeidsskilt med denne teksten på. Å være frelst er å daglig vandre med Jesus. Det er ikke noe som skjer en gang, det er noe som skjer hele tiden. Vi blir bare født på ny en gang, det er sant, men så fortsetter Gud sitt arbeid i oss. Vi er hver dag i behov av Guds frelse og hjelp.  Den delen av verset som er nevnt over sier vi skal arbeide på frelsen med respekt og ærefrykt: Uttrykket har sin bakgrunn i jødisk fromhetsliv, hvor det betegner den rette holdning overfor Gud. (jf note NB11)

Når bekymring og frykt griper oss, trenger vi å omvende oss og oppleve at Gud kommer oss til unnsetning og redning.
Når synd står og knakker hardt på døra trenger vi å innrømme vår svakhet og søke Guds hjelp til å stå imot og finne frelse fra fristelsen.
Når vi falt i synd trenger vi å omvende oss å søke Guds tilgivelse og hjelp til å endre oss.
Vi trenger Gud hele tiden, vi trenger Gud for å bli sterkere i troen og for å fly fra denne verdens lyster og fristelser, vi trenger å stadig arbeide på vår frelse og til det trenger vi Guds hjelp og kraft.

Gud frelser oss ikke bare for å berge oss for evigheten, frelsen er et verk som starter den dag vi tar imot Jesus som frelser og herre og som fortsetter til den dag vi er hjemme i himmelen. Det vi oftest kaller helliggjørelse, å bli mer likedannet Kristus, er resultatet av at det hele tiden foregår et frelsesarbeid på vår innside. Vi blir satt fri fra den ene tingen etter den andre og vi opplever at Gud vinner mer og mer skikkelse i oss. Gud har aldri ment at frelsen er hans ansvar så får vi klare resten, nei han har tatt alt på seg. Frelsen er et verk av nåde og frelsesarbeidet som foregår i tiden etter er også et verk av nåde. Nåden frelste oss, nåden vil bevare oss og nåden vil ta oss helt hjem.

Du var villig til å gi ditt hjerte og liv til Gud den dagen du tok imot Jesus, er du fortsatt villig til hver dag å overgi ditt liv i Hans hender og la han fortsette sitt arbeid i deg?

av

Jeg er liten nok til det jeg!

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil. 4:13)

For noen år siden da minsten var rett over 4 var vi ute en tur til et par onkler. Der er det ved enden av plenen en mur og det er rett over to meter ned. Den eldste som da var 6 hadde lyst å hoppe ned, men turte ikke, så han spurte om ikke minsten skulle? Og han hoppet. Jeg og onklen trodde ikke på dem da de sa at han hoppet og vi går bort til dem. Og tror du ikke den lille knerten hopper ned, fin svikt i beina og ruller seg rundt og spretter opp på beina igjen. Om vi også vil hoppe? Nei takk! Det innrømmer både jeg og onkelen at vi ikke tør eller vil. Og det sier størsten også, han tør hvertfall ikke! Da kommer det fra den på fire: Jeg er så liten jeg, det er derfor jeg kan klare det!

Bakvendt fornuft kan man kanskje si? Men her for noen dager siden kom denne episoden tilbake da samme gutt var i flyg, svev og salto. Nå er han noen år eldre, men motet til å utfordre kropp og omstendigheter er fortsatt der i stort mål.

Jeg er så liten at jeg får det til!

Tenk om vi tenkte slik i forhold til de ting Gud har kalt oss til? Jeg er så liten at dette vil gå bra! Gud har sagt at det avhenger ikke av mine evner og fantastiske formuleringer, det avhenger av at jeg lar Han få virke med sin nåde, kjærlighet og kraft gjennom meg. Om jeg føler jeg ikke klarer selv, så kan jeg stole på at Gud kan gjøre det igjennom meg. Jeg er kanskje liten og ikke helt på plass, jeg mangler kanskje papirer og rette kvalifikasjoner, men det er i menneskers øyne. Gud har kalt meg og dette er jeg liten nok til å klare! For alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!

I min svakhet er Du sterk – Du er meg alltid nær
når avmakt lett meg fanger – Din allmakt gjør meg fri
Jeg intet har i verden – Du er mitt alt, min Gud
la Din styrke virke – gjennom dette svake kar
(sluttverset hentet fra i vår svakhet er han sterk)

av

i vår svakhet er Han sterk

“Alt makter jeg i Kristus, Han som gjør meg sterk.” (Fil.4.13)

Hvor lett er det ikke å henge seg opp i våre svakheter og mangler? Hvor lett er det ikke å synke ned i gjørmen av kan ikke, klarer ikke, makter ikke?

Vi er så veldig klar over egen svakhet, over egne feil og mangler… og for ofte lar vi dette stoppe oss. Hvordan kan Gud bruke meg? Men Gud vil og kan! Da Jesus sa “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet…” var det ett påbud ikke bare til de som hørte det der og da, men til alle som tar imot frelsen, det nye liv.

Alle som har fått himmelens rike på innsiden har også fått oppdraget med å forkynne evangeliet.  Ikke alle som bibellærere, evangelister og pastorer, noen har andre tjenester og oppgaver. Alle har mennesker rundt seg som de på en spesiell måte kan nå- fordi de er den de er og i den posisjon de er.  Noen forkledd som leger, andre som hjemmeværende mødre, noen forkledd som rørleggere, andre som lærere. Hvis vi snur tanken til at vi er i verden som himmelens ambassadører og at vi er forkledd som den rolle, posisjon eller plass vi har, er det lettere  forstå at vi alle har fått det samme oppdrag- evangeliet må forkynnes! Mennesker må få høre!

Men vi klarer ikke alltid slik vi skulle ønske, vi henger oss fast i ting som i det synlige er hindringer- både egne svakheter og motstand i omgivelsene. Men Gud er sterkere enn alt dette! Det er ikke i egen kraft vi skal gjøre og klare, men Gud har gitt oss sin Ånd på innsiden, og vi er lovet at vi alltid skal få det vi trenger.

“Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet” (2.Kor.12.9) Mange ganger glemmer vi at det er i og gjennom de ting vi ikke kan, klarer eller makter i egen kraft, at Guds kraft og allmakt virkelig blir synlig og får virke gjennom oss. I de ting vi ikke helt liker selv, som gjør at vi ydmyker oss for Gud og ber om nåde, virker Han ofte sterkt for å nå andre mennesker. Oppfordingen Gideon fikk gjelder oss i dag også “Gå avsted så sterk som du er… har ikke Jeg sendt deg?…Sannelig, Jeg skal være med deg… Fred være med deg. Frykt ikke…” (Dom.6.14,16,23)

Kjære Gud, så ofte føler jeg at jeg ikke klarer. Styrk i mitt hjerte og mine tanker vissheten om at det er Du som skal fullføre verket- både i meg og gjennom meg. Takk for at i deg kan jeg makte alt, for du er den som styrker meg, I Jesu Navn, amen!

I min svakhet er Du sterk – Du er meg alltid nær
når avmakt lett meg fanger – Din allmakt gjør meg fri
Jeg intet har i verden – Du er mitt alt, min Gud
la Din styrke virker – gjennom dette svake kar

Først publisert på med Gud i hverdagen mars 2010