omsorg

av

Vær gode mot hverandre

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre,
slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4:32)

Her hjemme har det blitt endel snakket om bussulykken i Kenya hvor en norsk ungdom døde. Vi kjente han ikke selv, men han var herfra og siden en i familien min kjente han godt, er det blitt ett naturlig samtaleemne. Det er blitt spurt om hvordan og hvorfor, om hva som vil skje med sjåføren, om mer rundt selve hendelsen og om de andre involverte har kommet hjem. Men hva jeg kjenner har berørt meg sterkest er hvordan guttene mine hedrer minnet til en ungdom de ikke kjente.

Dagen etter minnestunden i menigheten leste jeg hva avisen (på nett) skrev om den, og tårene bare trillet. Jeg viste det til guttene og leste også litt av det som stod. Èn av tingene festet seg tydeligvis i hjertet på eldstegutt og jeg har hørt ofte den siste uken: «Husker du hva han andre sa om han? At han alltid hilste, og de kjente ikke hverandre…» Gutten er tankefull mens han sier det, og vi har fått mange fine prater om det å være gode mot andre. Vi trenger ikke kjenne noen for å være snille mot dem, vi kan smile og hilse til alle, og det kan faktisk være veldig viktig og betydningsfullt for enkelte. «Ja, sånn som det var for han som sa det» sier alltid gutten tilbake da. «Ja, sånn som for han» svarer jeg.

Vi trenger ikke kjenne ett menneske for å vise godhet, vi kan gjøre det mot alle, og det kan være med på å gi den andre styrke og mot til å fortsette i en vanskelig stund.Tenk, det var noen som så meg i dag.

 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger. (Heb. 10:24)

Info: Neste uke- uke 9- er vinterferie her i sør, så da tar jeg også ferie fra bloggen.
Håper de som har ferie nå har kost seg, og god ferie til de som skal ha!

av

Gud hører våre nødrop

Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. (Sal.106:44-45)

Versene over kommer etter en oppramsing av mye galt som Israelsfolket gjorde. De var ikke ett folk som vandret i trofasthet mot Gud, ofte gikk de egne veier og fulgte egne lyster. Men likevel hørte Herren deres nødrop når de var undertrykte, likevel kom han dem til hjelp. Så høyt elsket han dem.

Vi kan også ha en tendens til å streife bort fra Guds veier og Hans nærhet og det er tider der vi heller følger hva vi ønsker enn hva Gud sier. Alt dette som fører oss bort fra Guds nærvær og ut i trøbbel og vansker. Når vi i nøden roper ut til Gud, vil han komme oss til redning, slik han gjorde med Israelsfolket. Ikke på grunn av vår godhet og rettferdighet, men på grunn av hans store kjærlighet.

Ingen ting du gjør kan få Gud til å elske deg mindre eller mer, han elsker deg med hele sitt hjerte.

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer.31:3)

av

Skapt med en mening

For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?» (Ester 4:14)

Historien om Ester som går fra en foreldreløs jente til dronning er facinerende. Vi ser tydelig hvordan Gud legger ting tilrette, selv om det ikke er tydelig og klart for Ester selv hvorfor ting skjer og blir som de gjør. Hennes onkel Mordekai har en litt større forståelse, noe dette verset viser.

Som for Ester har Gud en mening for alle sine liv. Vi er alle skapt for en mening, og vi har alle en viktig plass å fylle. Om vi ikke redder ett helt folk, eller forandrer en hel verden, er vi ett av de viktigste menneskene i noens liv. Du er noens «Ester» og er den som kan dele Guds hjelp og redning inn i deres liv.

Kan du komme på mennesker du har kjent som der og da (for en tid som denne) var som en «Ester» for deg?
Har du følt deg som en «Ester» inn i andres liv? At du på forunderligvis fikk gå veien sammen med dem gjennom deres vanskeligheter før dere igjen skilte veier?

Takk Gud for alle «Ester’ne» rundt forbi!