å fortsette i trofasthet

Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel. (Sal 18:26)

Kanskje virker det ut som om lite skjer eller at ting bare blir verre?

Gi ikke opp og legg deg ikke under for dette, du er i en fase der du blir testet og prøvd. Gud renser ditt hjerte og hjelper deg å ha enda større fokus på og avhengighet til  ham. Djevelen på sin side prøver å få deg til å gi opp og bli en handlingslammet tannløs kristen.

Gud er trofast mot den som er tro mot han. Bibelen levner ingen tvil om dette for som det står: Gud kan ikke lyve. Bare det at det er en som prøver å få deg til å tro at Gud ikke er med deg og ikke vil hjelpe deg, burde få deg til å stå opp og prise Herren for hans trofasthet og godhet. For hvem andre enn løgnens far er det som prøver å få deg til å tro noe slikt? Og prøver han å få deg til å tro at Gud er misfornøyd med deg og ikke gidder å hjelpe deg mer, da er det jo sant at Gud er med deg og at han er trofast og god!

Om du må vente før du ser redningen komme eller mirakelet ta plass, eller hva annet du må vente på, så fortsett å lev i tro, tillit og overgivelse til du ser det skje. Den trofaste vil oppleve at Guds trofasthet langt overgår vår. Den som er hel i sin ferd og har et helt hjerte, vil virkelig oppleve at Gud er helhjertet med sine. Ikke bare hjelper han oss i nøden, han er også med oss alle slags dager i alle slags omstendigheter. Fatt mot, når Gud er for deg, hvem kan da stå imot deg?

Vær gode mot hverandre

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre,
slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4:32)

Her hjemme har det blitt endel snakket om bussulykken i Kenya hvor en norsk ungdom døde. Vi kjente han ikke selv, men han var herfra og siden en i familien min kjente han godt, er det blitt ett naturlig samtaleemne. Det er blitt spurt om hvordan og hvorfor, om hva som vil skje med sjåføren, om mer rundt selve hendelsen og om de andre involverte har kommet hjem. Men hva jeg kjenner har berørt meg sterkest er hvordan guttene mine hedrer minnet til en ungdom de ikke kjente.

Dagen etter minnestunden i menigheten leste jeg hva avisen (på nett) skrev om den, og tårene bare trillet. Jeg viste det til guttene og leste også litt av det som stod. Èn av tingene festet seg tydeligvis i hjertet på eldstegutt og jeg har hørt ofte den siste uken: «Husker du hva han andre sa om han? At han alltid hilste, og de kjente ikke hverandre…» Gutten er tankefull mens han sier det, og vi har fått mange fine prater om det å være gode mot andre. Vi trenger ikke kjenne noen for å være snille mot dem, vi kan smile og hilse til alle, og det kan faktisk være veldig viktig og betydningsfullt for enkelte. «Ja, sånn som det var for han som sa det» sier alltid gutten tilbake da. «Ja, sånn som for han» svarer jeg.

Vi trenger ikke kjenne ett menneske for å vise godhet, vi kan gjøre det mot alle, og det kan være med på å gi den andre styrke og mot til å fortsette i en vanskelig stund.Tenk, det var noen som så meg i dag.

 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger. (Heb. 10:24)

Info: Neste uke- uke 9- er vinterferie her i sør, så da tar jeg også ferie fra bloggen.
Håper de som har ferie nå har kost seg, og god ferie til de som skal ha!