Alle tiders syndebukk

Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef. 5:2)

I 3. Mosebok kapittel 16 leser vi om den store soningsdagen. Aron har akkurat opplevd at sønnene døde pga overtredelse. De trådte fram for Herren ansikt uten at de nødvendige «regler» var fulgt, for dette døde de. Moses får klar beskjed av Gud om hvordan de skal handle videre, og dette videreformidles til Aron. Aron kan ikke når som helst tre innfor forhenget og gå til soningsstedet som er lokket på paktskisten, bare når det er bestemte tider og gjennom å følge bestemte «ritualer». Hvis han gjør det utenom disse vil han død, dette fordi Herren viser seg i skyen over soningsstedet.

Gud er en hellig Gud, en Gud uten feil eller lyte, en perfekt Gud som ikke kan være i nærheten av synd. Dette skapte et stort dilemma, for mennesker er jo ikke uten synd, vi har alle kommet til kort. Gud gav israelsfolket bestemte «regler» for hvordan dette skulle ordnes. På den tiden var det offer og blod fra ulike fugler og dyr gjaldt, blodet gjorde soning for menneskers synder, overtredelser og urett.

Den store soningsdagen som vi leser om i dette kapittelet har en spesiell historie. To bukker skulle føres fram og det skulle kastes lodd om dem, ett lodd for Herren og ett for Asael. Den bukken som Herrens lodd falt på skulle ofres som soning for folkets lovbrudd, overtredelser og synder. Den siste bukken skulle derimot (etter sonofferet var gitt) få lagt alt det gale over på seg gjennom at Aron la hendene på hodet og bekjente alle folkets synder over den. Den skulle så sendes levende ut i ørkenen. Alle syndene ble sendt bort og ved det tilintetgjort..

Vi har historiene i GT for at vi skal lære av dem. De har ulike betydninger da noen forteller oss om livet med Gud mens andre er forbilder på den frelser som skulle komme, denne historien er i siste kategori.

Vi ser et klart og tydelig bilde på den frelser som skulle komme og hva han skulle gjøre. Jesus fikk ALLE våre synder, misgjerninger og overtredelser lagt på seg, Jesu blod ble ofret og Jesus tok alt med seg utenfor leiren. Jesus tok det bort fra det levende liv og ut i villmarken, og etter at han var oppstått, bar han sitt eget blod fram for Faderen i himmelen. På himmelens alter ble det ultimate sonoffer lagt og akseptert av Faderen selv.

«Det er fullbragt» sa Jesus på korset. Alt er sonet for, all synd og overtredelse er slettet ut, alt er satt i rett stand igjen mellom Gud og mennesker. Vi kan, på grunn av Jesu store sonoffer, komme fram for Guds trone i himmelen uten frykt, vi kan med frimodighet tre fram fordi Jesus banet vei for oss. Det offer Jesus gav, var for alle mennesker gjennom alle tider, han ble tidenes «syndebukk» for at du og jeg skulle kunne tre fram for tronen og få leve et liv i fellesskap med Gud. Det er fullbragt, det er godt nok, nåden vil holde. Jesus tok alt for alle for alle tider, han ble «alle tiders syndebukk».

Ta en titt i speilet – det lunkne hjertet

Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn! (Jak. 4:8)

Profeen Natan kommer til kong David (2. Sam. 12) og forteller en historie som kongen reagerer på med sinne og at straff er på sin plass. Det er da Natan sier: Det er deg! DU er mannen det er snakk om. David bryter sammen og innrømmer at det er sant, han er villig til å bære sin egen synd i stede for å skjule den. David sier seg enig med det ord som er kommet fra Gud selv, og han søker Herren om tilgivelse.

David gjør noe som endel mennesker ikke er villige til å gjøre i dag, han slutter å kikke ut av vinduet. I stede begynner han å kikke inn i speilet og ikke bare det, han innrømmer også sannheten om hva han ser. I stede for å sitte og kikke på andre mennesker synder og feil å dømme dem (=kikke ut av vinduet), innrømmer han sannheten om sine egne handlinger og tar ansvar for hva han gjorde (= kikke i speilet).

Når Gud kommer med ord som dette, er det smarteste vi kan gjøre å si oss enige med Gud, for Gud vet, Gud kjenner oss. I stede for å prøve å kle oss i fine klær, kan vi heller bare innrømme at alt er ikke som det burde være. Gud kommer ikke med disse tingene for å straffe oss eller for å få oss til å føle oss mislykka, men fordi han elsker oss og ønsker å ta oss videre. Gud vil gjøre oss enda mer lik Jesus og enda mer brennende for ham, slik at vi kan bli bevart i det nære fellesskapet med ham og med det unngå å bli lunkne. (Utdrag fra innlegget: Se i nåde til oss Gud)

Hva kjennetegner så et hjerte som er lunkent? Vi skal ta  noen få punkter som forhåpentligvis vil klargjøre dette litt. Personlig sliter jeg med å innrømme mine ting, men jeg vet at Gud sier det fordi han vil ha meg mer brennende for ham, ikke for å rette finger mot meg. Så la meg si at det er punkter/områder her som Gud har vist meg at jeg ikke er hvor han vil ha meg. Kanskje min innrømmelse kan gjøre det litt  lettere for deg å være «bånn ærlig» med hvordan det står til med deg og ditt hjerte?

1. Manglende iver etter og ønske om å be
–> vi snakker ikke om de frasene med Gud hjelp den og velsign den, vi snakker om bønn som personlig fellesskap med Gud og om forbønn for andre mennesker og situasjoner.

2. Ulydighet mot Guds ord
–> både som bevisst handling der man gjør ting  Guds Ord sier er synd, men også manglende vilje til å gjøre hva Guds ord sier er riktig

3. Likegyldighet overfor Guds ord
–> se innlegg: Kan Gud tale til deg?

4. Manglende iver etter å være på møter.
–> Den lunkne synes ikke det er så viktig å samles og dele Guds ord sammen, man kan jo lese selv hjemme hvis man gidder og de 5 minuttene 3dje hver helg det plutselig passet… Faresignal: Begynner det å ikke passe helt å gå på møter? Blir det to uker, tre uker mellom hver gang, kanskje lenger? Er man bare i kirken når barn, barnebarn eller kjente skal synge, dele et vitnesbyrd, tale el.l?

5 Sjelers frelse og menneskers nød er blitt en hemsko
–> det er ikke noe man har brennende iver etter å gjøre noe med, det er egentlig bare deprimerendes og irriterendes å tenke på.

Som jeg sa i utdraget over så peker ikke Gud på disse tingene for å fordømme oss eller gi oss skyldfølelse, han gjør det fordi han elsker oss. Den gode nyheten er at skulle vi kjenne oss igjen på enkelte punkter, så er det fri adgang inn til tronen for å søke hjelp. Jesus sa til menigheten i Laodikea:

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.
Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. (Åp. 3:18-20)

De som hører Guds røst og gjør alvor av irettesettelsen og formaningen, vil bli møtt med åpne armer og oppleve at når de kommer nær til Gud, kommer han nær til dem. Det tragiske er at de som virkelig er lunkne, vil overse det budskpet jeg har delt de siste dager. De er blitt så åndelig følelseskalde og immune mot Åndens ledelse og tiltale at de vil riste budskapet av seg og mene det passer dem ikke…

flykt fra synden

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss… (Heb. 12:1)

Jeg var inne på oversikten over kommentarer å måtte slette noen spam/søppel-kommentarer da tanken slo meg; spam er egentlig ganske likt synd. Det er ikke bra for oss og det kan føre oss på ville veier. Det kan føre oss inn i ting vi egentlig ikke er klar over eller klar for, men samtidig er det noe fasinerende og fristende ved det hele. Det er enkelte dager jeg lurer på hva spam-filteret mitt har fjernet, det hadde jo vært litt kjekt å vite hva som skjulte seg bak tallene som sier at enda flere kommentarer er stoppet. Men samtidig vet jeg jo at det er ett godt filter som brukes, og at hvis noe fjernes fra min side og mine øyne, så er det fordi det rett og slett er søppel.

Synd forsøpler livet vårt, og det vil gi konsekvenser og føre oss på veier som ikke er gode for oss. Det er lett å bli fanget inn hvis vi ikke er på vakt. Hvis vi i tillegg lar tankene få surre om og over det «spennende, fasinerende og ukjente», lar vi det få rom i vårt sinn slik at det henger fast ved oss, noe som senere kan føre til fall og feil vi vil angre bittert på.

I Fadervår er det en linje som sier: «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.» (Matt. 6:13a). Når vi ber dette ber vi Gud beskytte oss mot ting som ikke er av det gode for oss og Gud vil beskytte oss, men vi må også huske vårt eget ansvar. Når vi merker at Gud peker på ting som galt og farlig, er det vårt ansvar å holde oss borte fra de tingene. Vi må følge opp de formaninger og ting Gud viser. Vi har også fått fornuften for å bruke den. Sliter man med overspising, så fyll ikke opp skap, kjøleskap og fryser med delikatesser. Sliter man med porno, så ikke gå inn på visse kiosker og butikker og for all del innstaller filter på data og tv (eller kanseller alt for ei tid). Sliter man med shoppinggalskap, så hold deg unna bankkort og kredittkort, og ha bare litt penger med deg. Det er mange ting vi selv kan gjøre for å ikke la ting få ett farlig grep over våre liv, og i tillegg til de praktiske tiltak vi selv kan sette inn, er det viktig at vi er både lydhør overfor Åndens ledelse og at vi følger dette opp.

Dagens vers etterfølges med et vers som gir oss ett av de viktigste svarene til hvordan vi kan klare dette: «med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb. 12:2a). Mye er vi ikke sterke nok til å bekjempe og vinne over selv, men Gud i oss er sterk nok.

Ånden og Ordet

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1.Joh.2:27)

Ånden har en viktig oppgave i å åpenbare Herrens Ord for oss. Selv om det står at vi ikke trenger opplæring av noen, betyr ikke dette at vi ikke trenger lærere i menighetene, men det betyr at vi alle kan se dybder og sannheter i Ordet som er skjult for menneskets forstand. Vi skal alle ha nytte av å lese Ordet, vi skal alle finne hjelp, trøst og mat. Og dette kommer Ånden oss til hjelp i. Vi forstår kanskje ikke så mye av det vi leser alltid, men hvis vi ber Gud åpenbare Ordet for oss og vi fortsetter å lese, vil Guds Ånd la sitt lys gå opp over de ting vi leser.

Hva de troende trenger å få åpenbart ved ordet er annerledes enn hva de i verden trenger å ha åpenbart. Mens vi trenger hjelp til å stå støtt i og vokse i troen, trenger ufrelste å få evangeliets sannhet åpenbart. Jesus sa om talsmannen/Ånden:

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er… (Joh. 16:8)

Det er Guds Ånd som skal og må åpenbare sannheten for mennesker om at de er syndere og trenger Jesus. Ånden må få åpenbare dette i menneskers hjerter slik at de ser hvem de er og hvem Gud er slik at det kan bli en sann og fra-dypet-av-hjertet-omvendelse. Derfor er det viktig at vi lar Ånden få tid til å jobbe med mennesker og ikke selv presser mennesker til å ta valg før de er klare for det. Paulus sier til korintermenigheten at det var ikke med fremragende visdom og overtalelseskunster han kom og delte evangeliet med dem, men med Ånd og kraft som bevis- for at deres tro skulle være bygd på Guds kraft og ikke menneskelig visdom. Uansett hvor gode vi er til å snakke og overtale mennesker, kan vi aldri snakke dem til en sann omvendelse. Det er Gud som ved sin Ånd må åpenbare ordet for mennesker.

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (1.Kor.2:4-5)

Ånden har altså som oppgave å lede troende dypere inn i ordet, han er vår lærer. Vi skal ikke være avhengige av andre mennesker for å forstå mer av Guds Ord, men vi skal sette vår tillit til at Gud selv vi la sitt lys skinne i våre hjerter. Ånden lærer oss om sannheten i ordet, og for at vi skal kunne gå dypere inn i Ordet er det viktig at vi praktiserer de sannheter Ånden åpenbarer for oss. Vi må vise oss tro mot det vi ser, slik vil vi også få åpenbart andre og dypere sannheter.

Ånden er den som må åpenbare evangeliet om synd, rettferdighet og dom for de som ikke tror. Vi må trofast forkynne ordet, men Ånden må åpenbare det for mennesker. Vi skal utfordre mennesker til å ta ett valg, men det er lite nytte i å presse fram en avgjørelse de ikke er klare for å ta.

Alt Åndens virke er med på å herliggjøre Jesus. Om det er alt hva vi får åpenbart i Guds Ord eller det er at mennesker drives til frelse. Åndens arbeid i menneskers liv kjennetegnes av at Jesus herliggjøres.

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh.16:13-14)

å ta steinene ut av hånda…

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd… I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?… rettet han (Jesus) seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne… Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. (utdrag Joh.8:3-9)

Vi har alt for lett til å tenke og mene ting om andre som er både dømmendes og nedlatende. Kanskje er det ting som ikke er riktige vi reagerer på, men det gir oss ikke lov til å være nedlatende, frekke eller dømmendes.

Synd er aldri riktig, og det er tider der det er rett og timelig å ta det opp med andre og å sette fingeren på at dette er ikke bra. Men vi skal ikke hele tiden gå rundt å finne feil hos andre, heller ikke påpeke dem hver gang vi ser dem.

Vi må ikke så fort glemme at vi er selv både frelst og bevart av nåde. Det er ikke pga egen fortreffelighet eller gode valg, men av ren nåde. Når Gud har tilgitt oss så utrolig mye er vi selv forpliktet til å møte andre mennesker med nåde, sannhet og kjærlighet. Hvis det er en «feil ånd» bak våre ord og ikke kjærlighet for det mennesket vi snakker med, gjør vi klokest i å holde munnen lukket. Vi skal tale mot synden, men vi skal også bevare medlidenheten og kjærligheten til ‘synderen’. Vi må være ydmyke nok til «å legge steinene» vi holder i hånda ned og møte mennesker med den kjærlighet og nåde som Jesus gjorde.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef.4:15)