Nåde

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av… (2. Tim. 1:9)

Nåde er ett av Bibelens mest sentrale begreper og likevel er det mange som vil ha litt problem med å forklare hva nåde egentlig er. Og kanskje er det ikke så rart? For ordet inneholder dybder og bredder som jeg tror vi aldri helt vil gripe innholdet av før vi en dag er i himmelen og skuer Gud i hans hellighet.

Gjennom nåden blir Guds kjærlighet, barmhjertighet, hjerte og vesen åpenbart for menneskene. Gjennom nåden får vi del i frelsen, vi blir ett av Guds barn og en del av Guds familie. Nåden bevarer oss og leder oss til å fortsette i riktig retning (den oppdragende kraft i nåden). Sagt med andre ord: Nåden frelste oss, nåden bevarer oss og nåden vil en dag ta oss helt hjem.

Gud viser sin nåde mot oss basert på forsoningens grunn og det er denne vi må stå på når vi kommer fram for Gud. Det er Jesus blod som renser oss, det er Jesus som frelser oss og helliggjør oss og alt er av nåde.

Norsk språk bruker ordet «nåde» for flere av de ord som brukes i grunnteksten. I GT er de to vanligste hen og hæsæd mens det i NT er det greske chàris. GT ordenes betydning er: hen = vennlighet, godhet, gunst, miskunnhet, nåde (grunnbetydning av tilsvarende verb er ‘være from’). hæsæd = brukes også for mildhet og barmhjertighet, men har også en videre innholdsfylde enn hen og brukes spesielt om nåde-trosskap i paktsforholdet. Chàris i NT er uttrykk for 1) Guds nådige sinnelag (=yndest, velbehag,velvilje) og 2) yndestbevis, nådegjerning, velgjerning (kilde dette avsnitt: Ill. Bibelleksikon)

Vi vet at vi er frelst av nåde, men hva vi mange ganger glemmer er at det å være møtt, fylt og omsluttet av nåde, også innebærer at Gud ser på oss med velvilje og velbehag. Gud sitter ikke i himmelen og sukker, akker og ve’er seg over oss og alt det dumme vi kan finne på, men Gud gleder og fryder seg over sine barn- Gud gleder og fryder seg over sin kjære deg. Gud ser på deg med glede, han ønsker bare ditt beste og han lengter etter å overøse deg med godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Gud er for deg, og nåden er et solid og håndfast bevis på dette.

Guds nåde er mye større enn vi kan forestille oss og den når dypere enn den mørkeste grav og den gjelder for mennesker i alle slags situasjoner og problemer, noe vi skal innom i de kommende innlegg.

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! (Fil. 1:2)

Hei alle kjære,
jeg ser det kommer en kommentar nå og da, og jeg blir glad og varm om hjertet hver gang. Det er flere av dere jeg savner å ha kontakt med, og jeg håper den dag kommer at jeg igjen har krefter til det. Jeg ville bare si at det blir lest og at det betyr mye for meg. Jeg ber om at dere alle opplever å bli omsluttet og båret av nåde slik jeg gjør. Mye er ikke enkelt, ei heller godt, men noe står fast: Gud er god og nådig og det er sant uansett hva jeg møter her i livet! Han vil aldri svikte eller forlate meg, eller deg, Han er nok i, gjennom og for alle ting og tider. Vær velsignet du dyrebare Guds barn!

Å bli sett på med nåde

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. (2. Kor. 5:17-19)

Det er tider der jeg merker at både det ene og det andre ikke er på plass i livet mitt. Jeg feiler i mang og mye. Tålmodighet, humør, nåde og barmhjertighet er ikke så mye tilstede som jeg ønsker, jeg er et verk under arbeid.

For 6-7 uker siden laget jeg plommesyltetøy. Å få ut alle steinene av gryta er litt av en jobb. Man fjerner hva man ser og venter litt, rører opp igjen og tror du ikke like mange nye steiner kommer til syne? Og så venter man litt, rører opp og der, joda, mange flere. Det blir noen ganger med dette, og hvis man gjentar dette to-tre ganger til etter man tror alle steinene er fjernet, er man garantert å finne mer.
Jeg kan føle det slik noen ganger, at uansett hvor mye som er rensket ut av mitt liv, så kommer det alltid omstendigheter som avslører enda flere «steiner».

For tre uker siden brukte Gud plommesyltetøyet for å gi meg en dyrebar påminnelse om nåden i Kristus. Når man spiser hjemmelaget plommesyltetøy synes jeg noe av sjarmen er å plukket ut en stein eller to inni mellom, det høre liksom med. Derfor var forbauselsen stor når vi var kommet godt nedi glass nummer tre og ikke hadde funnet en eneste stein enda. Jeg rører nedi glasset og tenker at «det må jo være én stein i alle fall», men det er det ikke. Det er da Gud taler til meg, ikke med hørbar stemme, men ved at ordene legges inn i hjertet mitt. «Det er slik jeg ser deg i Jesus. Du ser alle ‘steinene’, jeg ser deg uten dem alle.»

Kanskje har du lett for å se alt du ikke får til og alt som ikke er på plass i livet ditt? Det er selvsagt ting vi alle har å jobbe med, men vi må huske at vi skal ikke forandres ved hjelp av viljestyrke og gode ønsker, men gjennom at Gud forandrer oss fra innsiden og ut. Som rettferdiggjørelsen er i Kristus er også vår helliggjørelse i Kristus. Vi kan ikke selv, Gud må fullføre det verk han har startet i oss. Og når vi har Jesus som herre i våre liv, så er vi under blodets beskyttelse og for Far er vi rene og hellige. Når Gud ser oss i Kristus så ser han oss uten alle skavankene og feilene vi vet er der, det er å bli sett på med nåde!

første gang publisert 23.09.14.

Nåden er her

Hvor er nåden
når man ikke får sove
fordi smertene river i kroppen
og muskler og ledd forteller tydelig
at det er liv i en skrøpelig kropp

Hvor er nåden
når mørket knuger hjertet flatt
og sjelen er tynget av motløshet,
når ensomme kvelder er påtvunget
fordi sykdom forlengst drev bort folk

Hvor er nåden
når man hver dag føler seg mislykket
og at ens beste er alt annet enn godt nok,
når man prøver å være modig og stå på
men alltid- og i alt- kommer til kort

Når dagene er tunge
og nettene er mørke og kalde,
når stormen raser og ødelegger
og innsiden for lengst er lagt øde og tom,
også da er nåden her

Nåden er her
og den viser seg i naturen
og gjennom menneskene rundt oss.
Nåden er her og den bærer oss,
også når vi ikke merker at det er slik

Den blinkende stjernen som ensomt skinner,
minner om at jeg er sett og kjent med navn.
Snøen som laver ned og fyller alle krinkelkroker;
minner om at jeg er renset med Jesu blod.
Varmen fra vedovnen holder kulda ute og minner om
at jeg er trygg hos Far, selv om verden er hard og kald.

Nåden sees i ansiktet til lille Sarah,
en liten, nydelig skatt som ble ventet på i flere år.
Hun likner kanskje både mor og far,
men mest av alt så ser hun ut som nåde.

Når naboen med smil og godt humør
skuffer kubikk på kubikk med snø
og synes det er bare hyggelig å hjelpe,
er det nåden som har ikledd seg ansikt og hender.

Nåden er her
og den viser seg i naturen
og gjennom menneskene rundt oss.
Nåden er her og den bærer oss,
også når vi ikke merker at det er slik

Gud er trofast

Velsignet og godt nyttår godtfolk!

Jeg håper dere har gått inn i det nye året med forventning om hva det skal bringe, og ikke som meg- med gru over hva som kanskje venter… Jeg vet, negativt og deprimerende, men det var slik jeg følte det.

Jeg følte det slik, men jeg gjør ikke det nå. Jeg er kanskje ikke der at forventningene bobler som kullsyra i ei nyrista brus, men den bobler hvertfall litt mer enn hva du finner i ei totalt flat brus. Det sprekker opp ei boble innimellom og minner meg om at «også dette er bare for ei tid».

Siste halvannen uke har det vært et ord som har jobbet i meg og som jeg har trengt, «nåde». Jeg oppdager for hvert år at jeg er mer og mer avhengig av Guds nåde og jeg trenger ny åpenbaring om bredden og dybden i Guds nåde. Samtidig trenger jeg praktiske og håndfaste påminnelser om hva nåde er, og det ser jeg at det er flere andre som gjør også. Etter å ha vært nesten totalt fraværende her inne i lengre tid, har jeg de siste ukene vært her litt oftere, og jeg ser at det søkes og leses mye om nåde, så derfor skal vi igjen sette fokus på «Guds nåde» her på bloggen.

Først (om en dag eller to) får dere et nyskrevet stykke om nåde. Det er kanskje mer personlig enn enkelte er vante med, men det forteller om kampene, sorgene og frustrasjonene jeg har måtte kjempe og hvordan Gud i sin nåde, kjærlighet og trofasthet griper inn og tenner håpet på ny.

Uansett hva vi opplever i livet må vi bare erkjenne at endel av det er ikke greit. Kamper og utfordringer, smerte og begrensninger og frustrasjon og maktesløshet er ikke godtfølende opplevelser, det er det bare ikke. Men uansett hvor virkelig dette er, må vi huske en ting: Gud er enda mer virkelig. Han har en løsning på alle våre spørsmål, en vei gjennom og ut av enhver utfordring vi møter, en ny dag for hver natt vi går igjennom, en ny drøm for hver som går tapt, fred som overgår forstanden for det urolige hjertet, glede for den som sørger, Gud har håp og fremtid for oss og han er trofast mot oss. Hans nåde og barmhjertighet er alltid med de som søker han av et helt hjerte, og selv om vi kommer til kort og ikke makter, så er han sterk nok for oss alle og hans kjærlighet er evig. Han er trofast mot oss alltid, også når vi faller, når vi ikke makter å velge riktig, når vi ikke orker neste skritt, også da er han trofast og sier stille: Kom mitt barn, la meg hjelpe deg, jeg vil bære deg, jeg vil styrke deg, jeg vil bære byrdene dine og jeg vil bringe deg ut i frihet.

Etter at jeg har postet det nyskrevne innlegget, vil dere få en reprise på endel av de innlegg som er skrevet om nåde de siste 2-3 årene. Vi trenger alle en stor dose daglig nåde og takk Gud, i hans godhet så lar han nåden flyte fritt over, i og gjennom våre liv når våre hjerter er vendt mot ham. Og som jeg merker at jeg trenger å minnes om hvor overveldende og ufattelige stor Guds nåde mot oss er, så gjør kanskje du også? Vi har hvertfall ikke vondt av det, noen av oss.

Guds fred og velsignelse!
Cecilie

Velsignet og god jul

Vil ønske dere alle en velsignet, fredfull og god jul med glede, omsorg og nærhet til Gud og mennesker.  DU er dyrebar og viktig. Og som tidligere år er det to gjengangere som får ringe julen inn fra min side.

Himmelen inntar jord

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. (Jes. 9:6)

Jesus ble ikke født på et fancy hotell med glitter, stas og fremragende roomservice, men i en stall der dyr gikk rautende, bæsjende og knaskende omkring. Han ble ikke lagt i ei seng med passe fast madrass og varme tepper, men i ei krybbe med stikkende høy ispedd fuktig dyresikkel. Jesus ble ikke ønsket velkommen av byens borgermester og det ble ikke holdt baby-fester med fine gaver til mor og barn. Jesus ble beundret og ønsket velkommen av de utstøtte og foraktede, av gjetere som kom tuslende inn til byen en sen nattestime. Det var ikke et stort neon-skilt som blinket at NÅ er han født og heller ingen avbrutte fjernsynssendinger med «Breaking News» som fortalte at “dette skjer i Betlehem akkurat nå”, men ute på markene lød vakker englesang fra himmelen og engler forkynte frelserens komme for noen få tobeinte og flere firbeinte.

Himmelen inntok jord den dag. Englesang fylte de utstøttes ører og gjeterne fikk være de første til å høre den nyhet som har forandret verden mest. Jesus ble ikke født inn i det perfekte, men i det ufullkomne. Han som var fullkommenheten selv kom inn i en verden fylt med fattigdom, overseelse og lassevis av ufullkommenhet.

Hvorfor Gud valgte å gjøre det slik vet vi ikke. Kanskje var det for å utfordre det etablerte og religiøse han visste ville vokse fram? Kanskje var det fordi Guds rike er et opp-ned rike? Kanskje er det fordi ingen skal føle seg for dårlige til å komme til Jesus.

Da himmelen inntok jorden var det for at det ufullkomne, som deg og meg, skulle få møte, erfare og omsluttes av himmelen selv. Ingen av oss er for små eller dårlige til å komme til Jesus, vi er alle en del av de «oss» som dagens vers snakker om. Han kom inn i en verden preget av ufullkommenhet for å frelse nettopp oss.

Du er velkommen

Fra tidens morgen solen lyste klart,
bragte liv og viste vei.
Gud var alltid nær vår jord
og ønsket å få lede oss.

Vi søkte vårt og gikk helt egen vei,
ut av lys og inn i mørke vandret vi.
Strev og slit ble dagens bør,
da vi snudde ryggen mot vår Far.

Lengsel og smerte fylte Gud,
da vi vandret bort fra ham.
Alltid har hans hjerte vært
fylt av kjærlighet og nåde stor

Ned til vår jord han en dag steg
og ble som barn i krybben lagt.
Det lys vi en gang skjøv langt bort
kom selv hit ned og mørkets makt ble brutt.

Kom til krybben, sku hans komme
kom til korset, sku hans frelse.
Det er plass til alle der,
se det liv som Gud oss sendte.

Du møtes vil med åpne armer,
det er nåde, fred og håp for deg.
Fra krybbens tre til korsets tre
Gud strekker sine armer ut mot deg.

Du er velkommen, alltid velkommen,
nåden holder òg for deg.
La krybbe og kors få fortelle deg,
hvor stor en kjærlighet du er elsket med.