Å forberede veien

Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia,
for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk. (Luk. 1:17)

Da Sakarja hadde englebesøk fikk han blant annet høre at den etterlengtede sønnen han og Elisabeth skulle få, skulle være stor i Herrens øyne. Døperen Johannes hadde som oppgave å forberede folket på Jesu komme og budskap, han var en “veirydder for Herren”. Den samme funksjon skal advent ha for oss som tror, det er en tid som skal være med på å rydde vei for Herren i våre hjerter og liv. Akkurat som vi ønsker å ha alt det praktiske, huslige og pakkemessige klart til julaften, burde vi også være opptatte av å være åndelig forberedte når vi går inn i julehøytiden.

For det første bør vi ta oss tid til å tenke over det faktum at vi trenger en frelser. Har vi ikke den delen på plass, mister julens budskap mye av sitt innhold. Takknemligheten over å feire frelserens komme vil heller ikke være så dyp og gledesfyllt som den burde være.

For det andre må vi rydde plass til å ha tid med Gud i hans ord og også rom for ettertanke og refleksjon. Akkurat som vi vasker og styrer i hjemmene våres, burde vi ta tid til å rense opp i hjerter og tanker slik at det er rom for frelseren.

For det tredje så burde vi være flinke til å lese og snakke om Guds ord, spesielt for de av oss som har omsorg for barn og/eller barnebarn er dette et viktig punkt. Hvis ikke barna ser at vi holder Guds ord opp som viktig, hvordan skal de da utvikle en “hunger etter Herrens ord”? Vi må skape en forventning i barna som er Jesus-sentrert og ikke bare gave-sentrert. Er vi selv brennende for Jesus og har han som sentrum i forberedelsene, vil det skape inntrykk som sitter i hos de små i mange år fremover.

* * * * *

davAndakt hentet fra adventsheftet som jeg gav ut i privat regi for 3 år siden. Jeg har fortsatt noen få igjen for de som er interessert, i så tilfelle fyller du ut skjemaet under og jeg sender til deg i løpet av uka (er en gave, så koster deg ingen ting).

 

1. søndag i advent

Nå tenner vi det første lys,
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.

Advent kommer fra det latinske ordet ”adventus” som betyr ”komme”. Ordet sikter til Herrens komme og advent er både en ventetid og forberedelsestid for julehøytiden. Tidligere var advent preget av måtehold, det var bl.a. en vanlig fastetid innen ulike kirker, mens vi i dag ser at det er årets største fråtsetid. I dag er advent fylt opp med et jag, forbruk og fråtsing uten like. Bare tenk på all handlingen som er, vi må til og med ha åpent på søndager for at folk skal få handlet alt de tror de må. Vi har julebord på rekke og rad som svømmer over av det den ene godsaken etter den andre og mange skal unne seg ikke bare litt mer enn vanlig, men mye mer. Vi har et styr uten like for å rekke ett lass arrangementer, egne forberedelser og alt vi føler må til. Forberedelsene er flyttet fra det indre, fra å rense hjerte og liv og det å rette blikket på Jesus, til å polere et blankt og fint ytre og mette egne behov. Tragisk, eller hva?

Jeg har allerede delt adventsdiktet som ble skrevet til dette innlegget, men kanskje bringer det nye tanker etter å ha lest linjene over…

Med håp og forventning går vi inn i en tid
der hus og hjem skal settes i stand
Et blankpusset ytre er kjekt å ha
men vi må ikke glemme vårt hjertets stand

Kom Herre Jesus,kom
kom og lys opp i mitt hjerte
Vis meg hva som må gå og hva som kan bli
la ditt lys stråle fram i hjerte og liv

Da du kom som et lite barn
var det mange som ikke var klare
Hjelp meg å være beredt
og med håp og forventning se fram

Adventsdikt

Med håp og forventning går vi inn i en tid,
der hus og hjem skal settes i stand.
Et blankpusset ytre er kjekt å ha,
Men la oss ikke glemme vårt hjertes stand.

Kom Herre Jesus, kom,
kom og lys opp i mitt hjerte.
Vis meg hva som må gå og hva som kan bli,
la ditt lys stråle fram i hjerte og liv.

Den gang du kom som et lite barn,
var det mange som ikke var klar.
Hjelp meg å allitd være beredt
og med håp og forventning se fram.

*******

Heisann!
Etter lang tids fravær kommer det igjen til å komme daglige poster på bloggen. Jeg fikk litt problemer med publiseringsverktøyet her på wordpress torsdags kveld, men nå er alt tilbake i gjenge og dermed kan jeg fortelle hva som skjer de neste ukene.

For 3 år siden så gav jeg ut et adventshefte med 30 andakter i privat regi, og det er innlegg fra dette heftet som blir postet i tiden fremover. De som har fulgt bloggen tidligere desembermåneder vil ha lest det meste før, men jeg tror at det er ikke så farlig om det leses både en og fem ganger til. Innleggene som kommer vil nok ikke være helt likt hva mange forbinder med adventsandakter, men for meg er de viktige og riktige fordi de setter fokus på 3 viktige ting: Jesus, vårt hjerte og liv (helliggjørelse, overgivelse og gudfryktge liv) og vårt forhold til andre.

Så vil jeg også få informere om at jeg også i år er i gang med adventskalender på den andre bloggen. Du kan lese mer om den i DETTE innlegget og for å se lørdagens gave kan du trykke HER

Ønsker alle ei god, velsigna og fredfull adventstid- og du: Spre litt juleglede! Det er mange rundt deg som har behov for noen ekstra gode ord, klemmer og oppmuntringer i måneden vi har gått inn i.

Fortsett å fortsette

I går var det ett par ting som fikk meg til å tenke over det med å holde trofast frem, at uansett hva omstendighetene tilsier, så fortsetter vi i tro og tillit til at Gud vil oppfylle sine løfter. Det er ikke alltid enkelt å huske lyset når alt er mørkt eller å løfte frem håpet når alt går tilsynelatende feil vei. Men uansett hva som skjer rundt oss, Guds løfter til oss er sanne. Fortsetter vi fremover- uansett hvor nølende det er- så vil vi en dag oppleve at i et øyeblikk så snur alt.

Noen ganger er det godt for meg å hente frem hva jeg har skrevet tidligere, både fordi det er ord som trøster, utfordrer og oppmuntrer, men også fordi det endel ganger er nedskrevne minner om hvor trofast Gud har vært i mitt liv. Det innlegget jeg ble sittende å tygge på er skrevet tidligere i forbindelse med advent og heter:

Fortsett med håp om gjennombrudd

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:9)

Gjeterne var ute på marken, som de pleide. De hadde holdt øye med sauene, som de pleide. De hadde hentet inn ett par som stakk av, som de pleide. Nå var det mørkt og de varmet seg rundt bålet, som de pleide. Det hadde vært en vanlig dag og alt var som det pleide. Kulden sèg på og gysningene var der, bålet knitrer og ordene gikk litt dem imellom, som vanlig. Alt var som vanlig under stjernehimmelen. Plutselig skjer det noe…

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. (Luk. 2:8-9)

Selv ikke i sine villeste drømmer eller fantasier hadde de trodd at dette skulle skje. De holdt på med de helt vanlige tingene og plutselig griper Gud inn og snur alt opp ned.

Vi vet aldri når ting vil skje i våre liv. Ofte blir vi nok like overrasket over hvor plutselig det hele kan skje som det gjeterne ble. Der holdt de på med alt det vanlige, slik de hadde gjort i lange tider, men så i ett lite nu er alt forandret. Vi må aldri gi opp håpet om gjennombrudd, men fortsette trofast i det vanlige med tillit til Gud og hans trofaste godhet. En dag vil vi, hvis vi ikke gir opp, oppleve at Gud i et lite nu snur alt opp ned og det gjennombrudd vi har savnet er plutselig der.

***
Dagens kalendergave er lave raggsokker str 37-40. For mer info og skjema trykk HER.

 

uke 2 i advent

Den andre uka i adventsuka har fokus på fred og setter også lys på profetiene om Jesu fødsel. Det skulle komme en Messias som skulle sette ting i rett stand, skape fred mellom Gud og mennesker og mennesker imellom.

Leser vi profetiene som omhandler Jesu fødsel er det ikke til å unngå å se at de også forteller oss om hvordan Gud griper inn i vanlige menneskers liv og snur om på dem. Vi har Elisabeth som i høy alder blir gravid og skal bære fram forløperen for Messias, mannen hennes er mer tvilende og opplever og blir stum, jomfru Maria får englebesøk og fantastiske nyheter, Josef får englebesøk i en drøm og opprettholder forlovelsen med Maria. Gud bryter inn i menneskers liv og forvandler de fullstendig.

Har du noen slike opplevelser som du kan tenke på og fokusere på denne uka? Hvordan har Gud grepet inn i ditt liv? Når opplevde du at en fred som overgår forstanden senket seg over ditt urolige hjerte? Har du forventninger til å se mer av Jesus og Guds rike i ditt liv? Hva lærer vi om Gud og hans karakter gjennom disse menneskenes historier- og våre egne?

Her er lenke til noen tidligere innlegg hentet fra adventsheftet jeg gav ut for ett par år siden
Tvilens taushet
Å vente på Herrens komme
Lydighet selv når det koster

****
Minner om at på den andre bloggen er det adventskalender hvor en liten ting gis bort hver dag og hvor det gis en daglig oppfordring i «hvorfor-ikke?»stil. Dagens luke, gave og oppfordring finner du HER