Guds Navn – Herren vil forsørge

YAHWEH-JIREH – «The Lord Will Provide» –
Herren vil forsørge/Herren vil sørge for/ Herren ser 

Dette navnet er hentet fra historien om når Gud setter Abraham på prøve. Vi kjenner alle til hvordan Gud ber Abraham ofre sin eneste sønn Isak. Mange ser på historien som kun grotesk, andre ser den som et bilde på lydighet og overgivelse. Det er også en annen side ved den som vi ikke snakker så ofte om, men som vi nå skal gå kort innom. Vi vet at da det nærmet seg tiden for at Abraham skulle ofre gutten, etter reisen er gjort og offerstedet gjort i stand, griper Gud inn og sender en vær i stede. Denne blir ofret til Herren i stede for Isak.

Abraham kalte dette stedet Herren ser Seg ut. Til denne dag blir det sagt: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.» (1. Mos. 22:14 , norsk King James-oversettelsen)

At Herren skal sørge for oss har en ganske omfattende betydning, det griper inn i vår vanlige hverdag og det griper inn i det evige liv. Det er så totalt og altomfattende at vi egentlig ikke klarer å forstå helt dybden og meningen i det. Vi vet at Gud er med i hverdagen og at han lovet å være vår forsørger, han vil gi oss hva vi trenger. Men dette navnet på Gud gjelder mye mer enn bare en fysisk forsørgelse og hjelp, det gjelder også evigheten og hele vårt gudsliv.

Historiene i GT viser fram mot hva som skulle komme, de er et bilde på nytestamentlige sannheter. I denne historien vises det fram mot det ultimate offer som blir gitt av Jesus. Det er ikke på dette Herrens fjell at Gud alltid vil sørge for, det var på høyden Golgata utenfor Jerusalem der Jesus ble korsfestet.

På Golgata sørget Gud for oss gjennom at det ble gjort et sonoffer som var så totalt og dekkende nok at det gjelder for alle mennesker til alle tider. Gjennom hva Jesus gjorde har Gud sørget for alle mennesker og gitt alle mulighet til å oppleve frelse, helbredelse, hjelp, utfrielse og alt annet hva livet med Gud innebærer.

Siden Jesus har gitt det offer kan vi med trygghet si at det er sørget for, samtidig er det også et annet tidsperspektiv involvert her; Gud vil sørge for. Det første viser til at det er gjort og at det er fullbragt, den siste viser oss at Gud virkelig er tilstede i og følger med på hva som skjer i vår hverdag. Gud ser hva vi trenger og han vil sørge for oss. Gud sørget for frelsen og han vi sørge for oss i vår hverdag. Gud er Jehova-Jireh, den Gud som ser hva vi trenger og som også vil sørger for oss.

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Joh. 4:9-10)

Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)

Det er fullbragt

Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.(Heb.9:14)

ved Jesu lidelse og død,
vårt skyldebrevet ble slettet ut.
Han vreden bar, tok alt på seg
dommen sonet er, for alle og ènhver

Oppstandelsen og den tomme grav
for alltid roper ut og vitner om
dødens makt er brutt, seier’n vunnet er
nytt liv for alle og ènhver

Jeg tar påskefri fra skrivingen. Neste post kommer onsdag 11. april. Det er to påskeinnlegg på den andre bloggen også. Å lide for skjønnheten og Korsets Seier. Velsigna god påske til alle.

Dyrkjøpt seier

Vi lavpriser påsken… skriker reklamen mot meg. Første gang jeg leste det var det egentlig bare ja, ja som gikk gjennom nøtta mi. Men linja har kommet litt tilbake til meg nå og da. Greit nok at butikkjeder mener de lavpriser påska, dem om det, men hva med oss kristne? Lavpriser vi påska? Tar vi frelsen litt som en selvfølge? Ser vi dybdene i det offer Jesus gav? Skjønner vi den lidelse han frivillig tok på seg? Skjønner vi at blodet renser oss fullstendig?

Forstår vi at det er Guds uendelig store og evige kjærlighet som er bakteppet for det store dramaet som utspant seg ved Golgata? Forstår vi at hele virkeligheten ble endret da Jesus bar fram sitt blod som det ultimate offer?

Lavpriser vi også påsken og dens budskap i våre liv eller forstår vi hvor dyrebar og kostbar påska og dens evige forsoningsbudskap egentlig er?

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
         
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
(Jes. 53:3-5, 7)