Gud med oss

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. (Matt. 1:23)

Josef står med brødrene sine foran seg og sier: Dere mente det til vondt, men Gud til godt. Det er store ord fra en mann som har lidd noe enormt de siste årene. Hva er det som gjør at Josef kan si noe slikt etter alt han var igjennom? Kan det være at Josef har erfart at Gud er allmektig, at Gud er med i alle ting og at Gud faktisk vender det vonde til noe godt?

Det er kanskje nærheten til Gud som får Josef til å fortsette å alltid gi sitt beste, selv etter å ha blitt forkastet, forlatt, solgt, bedradd og mye annet. En nærhet som gjør at han vet at Gud har kontrollen, at Gud vil bruke dette til godt, at Gud kan og vil gi ham den nåde, hjelp og styrke han trenger for å leve et liv til Guds ære.

Til stadighet leser vi om Josef at «Gud var med ham». Se på disse få eksemplene:

  • Stamfedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham og berget ham ut av all nød. Han ga ham visdom og lot ham vinne velvilje hos farao, egypterkongen, og kongen satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus.  (Ap.gj. 7:9-10)
  • Herren hans (Potifar) så at Herren var med ham (Josef) og lot ham lykkes i alt han gjorde. (1. Mos. 39:3)
  • Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren. (1. Mos. 39:21)

Mange av de ting Josef opplevde var ikke godt, det er lite tvil om det. Så hvordan kan Josef da si at det som var tenkt til vondt, mente Gud til godt?

Våre prøvelser, utfordringer og motgang har en særegen evne til å dra oss nærmere Gud. Vi står i en posisjon der vi føler oss totalt avhengig av Guds hjelp og inngripen. Vi vet at dette makter vi ikke i oss selv og vi legger vår tillit og vårt liv i Herens hender. Det er godt! Det å være avhengig av Gud og bli trukket inn i hans nærhet, det er av det gode. Og som sagt, hva kan bringe oss dit i en slik grad som prøvelser og motgang kan? Lite.

Josef opplevde masse vondt, men han erfarte også noe som var viktigere, mektigere og fylt med nåde og kraft- Gud var med ham! Gud var med ham i brønnen. Gud var med ham da han tjente hos Potifar og Gud var også med ham da han ble falskt anklaget og kastet i fengsel. Gud var med ham i fengselet og Gud var med ham da han ble bragt foran Farao. Uansett hva Josef opplevde, så erfarte han også at Gud var der.

Ogaå i dag er Gud så tilstede i våre liv, men vi trenger å tro det og vi trenger å tillate oss selv å være totalt avhengig av Herrens hjelp, nåde og kraft. Profeten sa om Jesus at han skulle kalles Immanuel, som betyr Gud med oss. Historien om Josef minner oss om dette- uansett hva vi møter her i livet er Gud med oss. Og den nærheten og avhengigheten til Herren vi opplever i slike stunder er av det gode (selv når omstendigheter ikke er det).

Gud er med deg! Frykt ikke, bare tro!

Guds Navn – Gud er der

YAHWEH-SHAMMAH – «The Lord Is There” – Gud er der

Israelsfolket går bort fra Gud og begynner å gå egne veier. De tjener andre guder og har ikke respekt og ærefrykt for Gud. Dette fører til at det kommer straff og vanskeligheter over folket, tilslutt ender det med at Guds herlighet fjernes fra folket (Esek. 8-11). Gud har ikke forkastet folket, men han får ikke være Gud for dem siden de har fjernet seg fra ham. I slutten av Esekiel leser vi at det skal bygges et nytt tempel og en ny by. Guds herlighet skal fylle dette tempelet på en mektig og spesiell måte. Byen skal bygges opp og det skal avsettes områder til de ulike stammene. Navnet på byen skal fra den tid av være «Herren er der». Guds herlighet skal være mektig tilstede alltid.

 Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der». (Esek. 48.35b)

Det er satt klare regler for hvem som kan gå inn i det nye tempelet, blant annet ingen fremmede eller de som er uomskåret på hjertet. Vi ser her tydelig likhet med menneskes hjerte og tilstand før og etter frelsen, å ta imot Jesus istandsetter oss til å være i Guds tempel og hans herlighet. Vi var en gang syndere uomskåret i hjertet, men da vi tok imot Jesus ble det gitt oss et nytt hjerte og vi er blitt nye skapninger. Vi som var i mørke men er satt over i lyset og vi er blitt tempel for Den Hellige Ånd. Gud selv har tatt bolig i oss.

Gud er en Gud som er tilstedeværende og aktiv. Han sitter ikke bare å ser på hva som skjer med oss, han både forbereder oss, helliger oss, hjelper oss og leder oss, han gir oss kraft og styrke til å leve hellige liv og gir oss visdom og hjelp til å ta rette valg, han er den som rettferdiggjør, helliggjør og istandsetter oss til å stå som sanne tjenere og tilbedere i hans herlighet.

Om dog navnet Jehova- Shammah er navnet som er brukt i forbindelse med det nye tempelet og byen er det også et navn som viser oss hvor tilstede Gud er i våre liv. Etter at vi har tatt imot Jesus som herre og frelser er vi Guds tempel, og uansett hva vi møter av glede og sorg, oppgang og nedgang, prøvelser og utfordringer, kan vi leve i vissheten om at Gud alltid er med, han er Jehova- Shammah, Gud er der.

Herre, du ransaker meg og du vet – 
du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.         
Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.        
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. (Sal. 139:1-10)

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

De som har fulgt bloggen en tid vet at jeg pleier å ta ferie sammen med guttene. Neste uke er det vinterferie her og det kommer derfor ikke til å bli postet daglige ‘andakter’ neste uke. Er tilbake mandag 25.februar. Til da ønsker jeg alle ferierende, skolerende, hjemmeværende, arbeidende  og hva enn du måtte være, Guds rike fred og velsignelse. 

Guds Navn – Herren vil forsørge

YAHWEH-JIREH – «The Lord Will Provide» –
Herren vil forsørge/Herren vil sørge for/ Herren ser 

Dette navnet er hentet fra historien om når Gud setter Abraham på prøve. Vi kjenner alle til hvordan Gud ber Abraham ofre sin eneste sønn Isak. Mange ser på historien som kun grotesk, andre ser den som et bilde på lydighet og overgivelse. Det er også en annen side ved den som vi ikke snakker så ofte om, men som vi nå skal gå kort innom. Vi vet at da det nærmet seg tiden for at Abraham skulle ofre gutten, etter reisen er gjort og offerstedet gjort i stand, griper Gud inn og sender en vær i stede. Denne blir ofret til Herren i stede for Isak.

Abraham kalte dette stedet Herren ser Seg ut. Til denne dag blir det sagt: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.» (1. Mos. 22:14 , norsk King James-oversettelsen)

At Herren skal sørge for oss har en ganske omfattende betydning, det griper inn i vår vanlige hverdag og det griper inn i det evige liv. Det er så totalt og altomfattende at vi egentlig ikke klarer å forstå helt dybden og meningen i det. Vi vet at Gud er med i hverdagen og at han lovet å være vår forsørger, han vil gi oss hva vi trenger. Men dette navnet på Gud gjelder mye mer enn bare en fysisk forsørgelse og hjelp, det gjelder også evigheten og hele vårt gudsliv.

Historiene i GT viser fram mot hva som skulle komme, de er et bilde på nytestamentlige sannheter. I denne historien vises det fram mot det ultimate offer som blir gitt av Jesus. Det er ikke på dette Herrens fjell at Gud alltid vil sørge for, det var på høyden Golgata utenfor Jerusalem der Jesus ble korsfestet.

På Golgata sørget Gud for oss gjennom at det ble gjort et sonoffer som var så totalt og dekkende nok at det gjelder for alle mennesker til alle tider. Gjennom hva Jesus gjorde har Gud sørget for alle mennesker og gitt alle mulighet til å oppleve frelse, helbredelse, hjelp, utfrielse og alt annet hva livet med Gud innebærer.

Siden Jesus har gitt det offer kan vi med trygghet si at det er sørget for, samtidig er det også et annet tidsperspektiv involvert her; Gud vil sørge for. Det første viser til at det er gjort og at det er fullbragt, den siste viser oss at Gud virkelig er tilstede i og følger med på hva som skjer i vår hverdag. Gud ser hva vi trenger og han vil sørge for oss. Gud sørget for frelsen og han vi sørge for oss i vår hverdag. Gud er Jehova-Jireh, den Gud som ser hva vi trenger og som også vil sørger for oss.

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Joh. 4:9-10)

Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)

Guds Navn – Herren er vårt banner

YAHWEH-NISSI – «The Lord Our Banner» – Herren er vårt {mitt} banner

Israelsfolket er på vandring i ørkenen og er surmulte og tverre. De går så langt at de setter Gud på prøve og  Gud svarer ved å la vann komme ut av klippen. Etter dette skjer det at amalekittene går til angrep på folket. Josva blir sendt avgårde med folk for å kjempe og Moses, Aron og Hur står på høyden hvor Moses holder staven i lufta og etterhvert, når han er sliten og armene synker,  får han hjelp til å holde armene oppe av de to andre. Så lenge han har hendene oppe er det framgang for Josva og folket i kampen, når hendene synker er det tilbakegang. Som de fleste vet ender det med at israelsfolket slår amalekittene.

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» (2. Mos. 17:15-16)

Banner er en type flagg som indikerer en tilhørighet til noe og blir er brukt i flere sammenhenger. I historien over er staven Moses løfter opp en type banner, den er kjennetegnet på hvems ledelse de kjemper under og hvem de setter sin lit til. Og hva slags kamp er det? Amalekittene er etterkommere av Esau og hatet Israelsfolket som er etterkommere av Jakob (altså eldgammel strid og hat), i tillegg er det et bilde på kampen mellom Gud og Satan og troende og ikke troende. Det er altså helt reelt for hva vi opplever i dag. Vi er i en kamp, åndelig sett, og selv om mange ikke vil ta inn over seg den siden av troslivet, er det slik at er du en Jesu etterfølger er du automatisk på djevelens «vil-ta-og-utslette»-liste.

Det er en tydelig fordeling av oppgaver som er gitt og ledet av Gud selv. Moses skal stå på høyden med hendene løftet, han er forbeder, og Josva skal kjempe kampen på marken, også andre har spesifikke oppgaver. Gud setter mennesker inn i forskjellige tjenester og han dyktiggjør dem til å være sterke på deres plass. Sammen med de andre skal de kjempe kampen under Guds ledelse og makt og Gud vil gi seier. Både Josva og Moses blir slitne, det er hardt å kjempe både fysisk og åndelig, noe som viser viktigheten av støtte og hjelp fra andre samtidig som at kristenlivet ikke er et solospill. Vi må aldri glemme at Guds navn er løftet over oss og at ingen av de våpen som smidd mot oss skal kunne vinne over oss. Det kan for en tid se ut som at det bølger litt fram og tilbake (som i kampen mot amalekittene), men fienden vil aldri vinner over Gud og hans folk.

I vår hverdag kjemper vi under Herrens banner. Vi har tilhørighet hos Gud og ikke i denne verden, vi er en av mange som kjemper for og under den sterkeste og mektigste, vi er lem og han er hodet. Det er ikke slik at vi alene skal ta kampene, vi skal innta våre posisjoner og gi vårt beste, men kun Gud alene kan gi seier. I Jesaja leser vi at fienden vil komme inn som en flod, men Gud vil reise et banner og drive det tilbake. Vi må ta de kamper som kommer i tro og tillit til hvem Gud, hva han sier og i visshet om at Gud kjemper for oss, han er Jehova-Nissi, Gud vårt banner. Vi kjemper under Guds lederskap og makt, Guds navn er løftet over oss og Guds rike vil gå fram.

Hvert våpen som er smidd mot deg,skal mislykkes… Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren. (Jes. 54:17a+c)

Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes. 59:19b)

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?