Tilgivelsen er total

Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham. (Ap.gj. 13:38-39)

Den som tror blir frikjent på grunn av Jesus, sier verset. Det er en sannhet vi ofte vet med hodet, men som ikke alltid har fått plantet seg like godt i hjertet vårt. Vi tar sjeldent tid til å grunne over slike sannheter og dermed blir ikke sannhetene ordentlig grunnfestet i oss. Vi vet at vi er tilgitt, men vi lever ikke alltid som om vi er tilgitt.

Paulus sier at den tilgivelse vi har i Jesus fører til frikjennelse, det er ikke mer skyld, ikke mer overhengende dom, vi er tilgitt. Jesu blod renser oss ikke bare litt, det renser oss helt.

Vi sliter mange ganger med å tilgi oss selv og dette henger sammen med at vi føler vi ikke fortjener å bli så raust og nådefullt tilgitt som Gud gjør. Tenk, med en gang vi helhjerta søker Gud om tilgivelse, er vi tilgitt. Men i vår menneskelighet så føler vi får å prestere litt mer. Føle litt mer skam og skyld, slå oss selv litt mer i hodet, lide litt mer før vi kan akseptere tilgivelsen. For det er jo for enkelt, er det ikke? Bare omvend deg fra hjertet så er alt greit igjen.

Det var ikke enkelt for Jesus, men han gikk den veien, han sonet den straffen og han gjorde det fordi han elsker oss. Guds kjærlighet til oss gjorde at han selv grep inn for å ordne en forsoning, en tilgivelse og renselse, som var god nok i hans øyne. Loven, lovgjerninger og egne følelser kunne aldri klare å fri oss fra skyld og skam slik Jesu forsonende offer kan.

Har du angret de gale tingene og omvendt deg så er du tilgitt. Ikke la menneskenaturen lure deg til å tro at du må lide mer, ikke la djevelen lure deg til å tro at det er ikke fullstendig. Hva Gud gjør er gjennomført, ordentlig og nok. Hans tilgivelse er total. Ikke bare tro at du er tilgitt, men anvend tilgivelsen i hverdagen din ved å gå imot menneskelige tanker om å måtte være miserabel og lide litt mer, gå mot djevelens løgner og pris og takk Gud for at hans tilgivelse er så stor og nådefull som den er.

Litt lengre innlegg om tilgivelse HER

Du er velkommen

Fra tidens morgen solen lyste klart
og bragte liv og viste vei.
Gud var alltid nær vår jord
og ønsket å få vise vei.

Vi gikk bort og søkt bare vårt,
vandret ut av lys og inn i mørke.
Strev og slit ble dagens bør,
da vi vendte ryggen bort.

Lengsel og smerte fylte Gud,
da vi vandret våre egne veier.
Men alltid har hans hjerte brunnet,
av kjærlighet og nåde stor

Ned til vår jord han en dag steg
og ble som barn i krybben lagt.
Det lys vi en gang skjøv langt bort
kom selv ned og mørkets makt ble brutt.

Kom til krybben, sku hans komme
kom til korset, sku hans frelse.
Det er plass til alle der,
se det liv som Gud oss sendte.

Du møtes vil med åpne armer,
det er nåde, fred og håp for deg.
Fra krybbens tre til korsets tre
Gud strekker sine armer ut mot deg.

Du er velkommen, alltid velkommen,
Nåden den holder også for deg.
La krybben og korset selv få fortelle,
hvor stor en kjærlighet du er elsket med

 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,
men for at verden skulle bli frelst ved ham.
(Joh. 3:16-17)

~ * ~ * ~ * ~

Med dette tar jeg juleferie og kanskje ses vi igjen på nyåret?
Ønsker alle lesere og trofaste følgere en velsignet god  julehøytid,
må du og dine ha noen fantastiske stunder sammen.

Gud velsigne dere rikelig!
Juleklem fra Cecilie

Kikk på korset en gang til

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1. Kor. 1:18)

Mørket omslutter og smerten skjærer i hjertet. Verden er kald og uforsonelig, det er ufred og motløshet. Elsker du meg virkelig Gud?

Kikk på korset en gang til, se hvor stor kjærlighet Gud elsker deg med.

Tvilen tynger og tankene er mange, hvorfor er det så mye uro og hvor er veien ut av dette? Hvordan kan det være fremtid og håp for meg?

Kikk på korset en gang til, se den forløsning og løsning Gud har bragt deg.

Det er smerter som skriker høyere enn tankene, tårene triller stille nedover kinnene fordi du orker ikke snakke. Er det styrke og helbredelse for meg?

Kikk på korset en gang til, se han som alle våre plager og sykdommer tok på seg selv for at du skulle ha fred med Gud, ha hjelp i alle ting og få legedom og gjenopprettelse

Kikk på korset en gang til.
Ser du at Gud elsker deg og at han selv tok alt på seg?
Ser du at det er kjærlighet og ikke verdens myndigheter som hang han opp der?
Ser du at det er hjelp og forløsning for deg der?
Ser du at det er for deg Jesus hang der, fordi han elsker deg og vil deg alt godt?
Kikk på korset en gang til.

For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. (Kol. 1:19-20)

Du er velkommen

Fra tidens morgen solen lyste klart
og bragte liv og viste vei.
Gud var alltid nær vår jord
og ønsket å få vise vei.

Vi gikk bort og søkt bare vårt,
vandret ut av lys og inn i mørke.
Strev og slit ble dagens bør,
da vi vendte ryggen bort.

Lengsel og smerte fylte Gud,
da vi vandret våre egne veier.
Men alltid har hans hjerte brent,
av kjærlighet og nåde stor

Ned til vår jord han en dag steg
og ble som barn i krybben lagt.
Det lys vi en gang skjøv langt bort
kom selv ned og mørkets makt ble brutt.

Kom til krybben, sku hans komme
kom til korset, sku hans frelse.
Det er plass til alle der.,
se det liv som Gud oss sendte.

Du møtes vil med åpne armer,
det er nåde, fred og håp for deg.
Fra krybbens tre til korsets tre
Gud strekker sine armer ut mot deg.

Du er velkommen, alltid velkommen,
Nåden den holder også for deg.
La krybben og korset selv få fortelle,
hvor stor en kjærlighet du er elsket med

 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,
men for at verden skulle bli frelst ved ham.
(Joh. 3:16-17)

Det er fullbragt

Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.(Heb.9:14)

ved Jesu lidelse og død,
vårt skyldebrevet ble slettet ut.
Han vreden bar, tok alt på seg
dommen sonet er, for alle og ènhver

Oppstandelsen og den tomme grav
for alltid roper ut og vitner om
dødens makt er brutt, seier’n vunnet er
nytt liv for alle og ènhver

Jeg tar påskefri fra skrivingen. Neste post kommer onsdag 11. april. Det er to påskeinnlegg på den andre bloggen også. Å lide for skjønnheten og Korsets Seier. Velsigna god påske til alle.

Dyrkjøpt seier

Vi lavpriser påsken… skriker reklamen mot meg. Første gang jeg leste det var det egentlig bare ja, ja som gikk gjennom nøtta mi. Men linja har kommet litt tilbake til meg nå og da. Greit nok at butikkjeder mener de lavpriser påska, dem om det, men hva med oss kristne? Lavpriser vi påska? Tar vi frelsen litt som en selvfølge? Ser vi dybdene i det offer Jesus gav? Skjønner vi den lidelse han frivillig tok på seg? Skjønner vi at blodet renser oss fullstendig?

Forstår vi at det er Guds uendelig store og evige kjærlighet som er bakteppet for det store dramaet som utspant seg ved Golgata? Forstår vi at hele virkeligheten ble endret da Jesus bar fram sitt blod som det ultimate offer?

Lavpriser vi også påsken og dens budskap i våre liv eller forstår vi hvor dyrebar og kostbar påska og dens evige forsoningsbudskap egentlig er?

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
         
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
(Jes. 53:3-5, 7)

Frelsesverket er både for evigheten og nå

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1:18-19)

Det er av en eller annen merkelig grunn lettere å stole på Gud for evigheten enn for hverdagen. Mange frelste har intet problem med å stole på at de vil komme til himmelen når den dag er der, men samtidig sliter de med å tro at Gud kan hjelpe dem i dag. Burde det ikke være lettere å tro på Gud for denne dag enn for en evighet vi vet lite om? Det er hvertfall ikke slik.

Frelsen gjelder ikke bare at vi i evighet skal være sammen med Gud og glede og latter skal råde. Det er snakk om ett personlig forhold som gjenopprettes det øyeblikk vi sier ja til Jesus som herre og frelser. Gud vil at vi allerede her på jorden, hvert dag og hvert skritt, skal leve i fellesskap med ham. Ett fellesskap som innebærer trøst og omsorg, oppmuntring og visdom, helbredelse og gjenopprettelse, glede og fred og så mye annet. Hele vårt liv er viktig for Gud og han ønsker å få være med i alt.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,  så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb. 10:19-22)